Skomakeren. Igjen.

Da har jeg vært hos skomakeren igjen. Eller skomakerne. Brødrene som er helt like, så like at de må være tvillinger, og så den tredje broren som ikke er så lik.

Denne gangen gikk jeg til skomakeren med en gammel veske som jeg fikk etter farmor. Den har stått lenge i farmors hus, hvor lenge vet jeg ikke, men det har blitt noen år. Så fikk jeg øye på den og tenkte at den var jo fin, og så fikk jeg lov til å ta den. Jeg oppdaget at den holdt på å gå opp i sømmene både her og der, derfor besøket hos skomaker.

Skomakeren tittet på vesken og sa:

- Denna var veldig tørr! Det er derfor den går opp.
- Ja, sa jeg. Den har stått lenge uten å bli brukt. Det er derfor den er tørr.
- Den må smøres, sa han.
- Jeg har smurt den, sa jeg
- Med hva da, sa han.

Au. Her ble jeg brakt ut av fatning.

- Med noe …….skofettgreier?
- Denna her er fin, sa han. Og du må smøre flere ganger. Du må smøre den, så la det trekke inn et døgn, SÅ smøre igjen, så la det trekke inn et døgn, så smøre IGJEN. SÅ tørr er den veska.

Point taken.

- Er den noe å fikse opp, da, tror du, sa jeg, og tittet oppriktig undrende på ham.
- DE veskene der er KJEMPEPOPULÆRE nå, altså, bare så du veit det! sa han.


I dag hentet jeg vesken. Det var han som ikke er så lik som leverte den til meg.

- Denna er smurt, sa han, og tørket seg etter å ha tatt i den.
- Ja, sa jeg, Og så sa jeg hm mens jeg tørket meg litt etter å ha tatt i den. Den var direkte sleip.
- Det trekker inn, sa han
- Jada, sa jeg, og lirket den ned i posen.
- Det blir 350 kroner, sa han
- Jeg skal ha denne boksen her også, sa jeg, og tok en boks med…noe skofettgreier. Jeg har fått beskjed om å smøre veska tre ganger.
- Høhø. Ja. Da blir det….498, sa han.


Så nå skal jeg sette meg ut på balkongen, og der skal jeg smøre veske. Og smøre veske. Og smøre veske.

Fridag for Lille Løve og meg.

Lille Løve og jeg har noen dager da vi finner på noe, noen ganger sammen med andre men av og til bare vi to. Det virker som om Lille Løve koser seg veldig når vi er bare vi to, nesten uansett hva vi finner på. En av disse dagene dro vi til et innendørs lekeland som heter ”Hopp i havet”. Det er en labyrint av nett, trampoliner, ballrom og sklier, og man kan klatre fra nivå til nivå, det er ingen vanlige trapper der, man må klatre og hoppe og svinge seg for å komme seg opp og ned. Ettersom man liksom skal være under vann, henger det (plast)fisk ned fra taket, og veggene er blå. Man må til og med gå gjennom en svær haikjeft for å komme inn på stedet.

Lille Løve har vært der en gang før, i bursdag. Det var på en lørdag, og det var masse barn der, så han var ikke så tøff da. Det skjønner jeg godt. Det var mange eldre barn der, som sprang og hoppet og løp, i et tempo som var alt for høyt for Lille Løve. Så han holdt seg på det området som var for barn under tre år, og der koste han seg, der var det masse baller å kravle i, og en liten sklie.

Den dagen vi var der, var vi nesten alene. Lille Løve var ganske forsiktig i begynnelsen likevel, jeg måtte løfte litt og holde i hånden og være med overalt. Så ble han tøffere, og klatret i vei alene. Og snurret. Og sa ”du kan sitte der, mamma, så skal jeg gå opp her”. Så skulle vi prøve en av skliene. Vi ble enige om at de to største skliene, som er inne i rør, ble litt for skumle for oss. Vi prøvde noen sklier som er oversiktelige, men med morsomme dumper. Først ville han ikke skli i det hele tatt. Så ble vi engie om at han kunne skli litt mens han holdt meg i hånden. På slutten skle han masse, helt alene, mens jeg satt som en glassmanet i bunnen av sklia og så på. Det var ganske gøy!

Jeg hadde vondt i ryggen, men tenkte at en treningsøkt kunne hjelpe! Etter 2,5 timer, med bare en halvtimes pause der jeg fikk dyttet i Lille Løve en pannekake, var jeg ganske svett. Det var ikke så lett å få med seg Lille Løve hjem, men etter litt overtalelse gikk det greit. På bussen hjem sloknet han i vogna, og det var bare å trille litt rundt så han fikk hvilt litt, utslitt som han var.

Jeg for min del ønsket at noen kunne trillet rundt på meg litt, så jeg fikk hvile litt. Jeg mistenker at det var meg som var mest utslitt!