En fin dag for Små Løver!

I dag har Lille Løve vært superfornøyd! Først gikk vi vår vanlige tur i hagen,; hilste på den store hunden gjennom gjerndet, så på de kjempestore fiskene, raslet med bambusbuskene, romsterte litt i hotelbaren, trykket på knappen ved heisen slik at heisdøren gikk opp (tre ganger),tittet litt på sjakkbrikkene, tittet på den store vifta i taket i hotelbaren, gikk ut i hagen, gikk inn igjen, ut igjen, så ble jeg litt lei og begynte å rusle i retning hjemover med Lille Løve på armen. Da vi gikk forbi et trekar med innhold som mest ser ut som vann og grønske, så vi begge et lite hode som stakk opp av vannet og grønsken. Jeg trodde først det var en liten figur eller statue de hadde satt ut, for det står nemlig små froskefigurer her og der, og det lille hodet sto veldig stille og ga et litt sånn...uforstyrrelig inntrykk. Men så forsvant hodet ned i vannet! Lille Løve og jeg tittet begge ned i vannet med store øyne, men det er så masse små grønne blader på overflaten at det er vanskelig å se nedi der. ”Tror du det var en frosk?” sa jeg, ”DÆÆÆÆÆ”, sa Lille Løve. Da jeg tittet litt nærmere, så jeg skallet på en skilpadde…. Vi valgte å ikke forstyrre den mer, men jeg funderer litt på hvordan den egentlig har det der og om ikke det er litt kaldt for den om natten. Jeg skal følge litt med.

Etter en formiddagslur gikk vi på besøk til våre svenske naboer. Der fikk jeg en kopp kaffe, og Lille Løve en brødskive med smøreost, som han nektet å smake på. Han var nemlig bare opptatt av en supersøt jente på tre år som liker å leke med ”bebiser”. Det passer godt, for Lille Løve liker å leke med større barn. Han tittet på henne med store øyne mens hun løp i ring rundt ham, hun trillet ball til ham og han gjorde gode forsøk på å trille tilbake, hun gjemte seg bak gardinet og han fant henne, og de sto på hver sin side av et stort vindu og ropte og banket til hverandre. O lykke for Lille Løve å få søte barn å leke med (og for meg, jeg fikk drukket en hel kopp kaffe i fred!). Etter dette var Lille Løve faktisk fornøyd resten av dagen, han fant seg i å bli satt i vogna, og sovnet som en stein etter fem minutter, så da ble det jammen en ettermiddagslur også, for ikke å snakke om en deilig gåtur for meg. Etter middag lekte Lille Løve og Superpappa ute en halvtimes tid, og Lille Løve fikk utøve dristigheter som Krabbing Ned Trapp og annet som jeg ikke helt tør å la ham holde på med. Det er bra, og han koste seg. Og nå sover han søtt i en eller annen underlig stilling (som en voksen person aldri kunne sovet i uten å måtte bruke en haug med penger hos kiropraktor etterpå).

Solkrem og nye løsninger.

Lille Løve har blitt brun på de små, lubne hendene. Jeg synes jo det er veldig pent, men lurer litt på om jeg har vært for sløv med solkremen. Selv bruker jeg ikke så mye solkrem…. det er egentlig litt hemmelig. Altså, jeg bruker solkrem, men ikke så veldig høy faktor. Mens andre smører seg inn med faktor femti, bruker jeg kanskje faktor seks, eller tre. Her nede har jeg faktisk brukt faktor tjue. Litt. Men mest faktor seks. Har jeg blitt rød? Neida. Kun bittebittelitt brun. Lille Løve har heller ikke vært solbrent, så da holder vel solkremen. Men han han har altså blitt litt brun på hendene…. nå begynner det å bli så varmt at han kan ha på seg t-skjorte. Da blir det mer smøring med solkrem. (Og mer hyling. Litt av en jobb det der.)

Lille løve blir stadig flinkere til å finne løsninger på ting han ikke får til. Rekker han ikke opp til hylla, så prøver han å nå den fra sofaen gjennom å utføre (livsfarlige) akrobatiske øvelser som å stå på én tå mens han strekker seg over ryggen på sofaen. Han står nå ofte på tærne i forsøk på å nå et eller annet, og går langs bordet mens han holder seg i bordplata med fingertuppene og samtidig prøver å få tak i det som måtte ligge nær nok kanten på bordet… Han viser også interesse for å bygge, ikke bare å rive ned. Han bygger tårn av plastkopper i ulike størrelser og farger, og her en dag stablet han tre ølbokser oppå hverandre. Morro! (Oppbyggelige leker, ja…). En morgen for noen dager siden hadde han vært oppe i sengen vår og romstert omkring for å sørge for at alle var våkne; slått på lyset, skjøvet vinduslemmen bort fra vinduet så det ble enda lysere, hoppet, og ropt. Da vi ikke kom oss opp fort nok, kastet han ned KoseKua på gulvet, la seg på magen, og skle seg ned på den, med bena først. Lurt å la KoseKua ta fallet, for selv å ha noe mykt å lande på!

Stranda igjen og igjen og igjen, og litt hyyyling.

I går var en fin stranddag for Lille Løve. Det var litt sløret sol og stooore bølger. Da vi nærmet oss stranden ble vi møtt av duften av hav og solkrem (helt sant), synet av bølger og badende, og masse unge menn som surfet på de store bølgene, eller kanskje mest gikk frem og tilbake på stranda sammen med hver sin søte dame. I alle fall påsto Superpappa at de ikke egentlig surfet, de bare gikk frem og tilbake på stranda med surfbrett under armen og imponerte de søte damene.

Lille Løve begynte å hoppe opp og ned i vogna da vi kom ned til stranden, han vet hvor vi er da! Han gravde først litt, men havet er så fristende, så han krabbet fort ned dit! Superpappa sto og holdt ham over bølgene en strund og vi tenkte at det var nok, det var faktisk litt høye bølger, men senere fant vi likevel ut at han skulle få lov til å ”vasse” litt, så vi holdt ham mens bølgene slo innover! Han så ut som om han hadde det veldig gøy, samtidig som han liksom var utrolig fokusert! Spesielt syntes han det var veldig gøy når vannet trakk seg tilbake og forsvant, og så rullet innover igjen.

Superpappa badet i de store bølgene (i underbuksa, som han sa; ”hvor dumme er vi egentlig som drar på stranda uten badetøy og håndkle”, men dagen før var det ikke så varmt og nesten ingen som badet), og det så veldig deilig ut. Neste gang tar vi med håndklær og badetøy!

I dag er det vaskedag, leiligheten vaskes og da må Lille Løve og jeg ut. (Det er sikkert det beste for oss alle.) Vi dro til det Store Supermarkedet for å handle middag og frukt. Lille Løve ville først ikke ned i vogna, men fikk en brødskive i hånden, og satt pent og tygget på den hele veien. På det Store Supermarkedet kjøpte vi jordbær som vi tok med i parken der det alltid er noen mennesker som spiler boule. Det er en ganske liten park med to grusplasser der de kan spille, og ellers gress og noen veldig store og fine trær. I et av trærne er det et hulrom der en fugl har rede, den fløy ut og inn og matet, og barna kvitret, og under treet sto jeg og puttet små jordbærbiter inn i gapet på en sulten Lille Løve, som ikke akkurat kvitrer om dagen, men som roper en hel del. Jeg tror kanskje det er sånn at han skulle ønske han kunne snakke litt mer, for når han vil noe, hyler han så det går gjennom marg og ben. Det er litt vanskelig å forholde seg til denne hylingen, i alle fall når han har gjort det en del ganger i løpet av dagen. Han hyler altså når han vil opp og se hva vi gjør (når vi lager mat eller hvis jeg sminker meg eller når Superpappa sitter med datamaskinen osv.) eller når han vil ha tak i noe som ligger høyt oppe eller når han vi ut og ikke får lov…. osv osv. Jeg prøver å forholde meg til det som forsøk på kommunikasjon, men av og til prøver jeg også å late som om jeg ikke hører det, noe som jeg egentlig tror er helt idiotisk- Lille Løve er jo ikke dum. Man kan ikke unngå å høre den hylingen. Og jeg kan jo forstå ham, det må være frustrerende å ikke kunne si hva man ønsker og vil, og også å krabbe omkring nede på gulvet mens alt spennende skjer i ca. en meters høyde.

Lille Bølle.

Noen dager, som i dag tidlig (ja, for i dag var det tidlig, Lille Løve våknet før 06.00), er Lille Løve en liten solstråle som skravler (bllææ, blæææ, blæææ, papapapæpæ, drdrdrrrrrrrrrrrr, yssss ysss ysss (lys) papapapapa, maamaaa…..) og smiler og krabber omkring og er en fryd å være sammen med (på tross av tiden på døgnet). Andre dager, som i går, går han under navnet Lille Bølle. Han blir sint for det meste, vil helst bæres hele tiden, vil leke med alt han ikke kan leke med (dvs. gasskonfyr, toilettet, datamaskiner, varme brødristere, kjøleskapsdører osv., og vil gjerne at jeg skal holde ham opp slik at han får muligheten til å leke med ting han ikke skal leke med. Når han ikke får lov til f.eks. å skrape langs flisegulvet med mobiltelefonen eller å putte bilnøklene i do, hyler han rasende. Heligvis er han ikke langsint, men noen dager altså hyppig kortsint. Han har også begynt å protestere når han blir satt i vogna! Dette til sin mors store skrekk…. jeg elsker å gå tur! Han pleier riktignok også her å bare være kortsint og glemme sinnet så snart vi kommer oss på hjul og han har noe å se på, og gjerne en bit baguett i hånden. Heldigvis har vi også med en bæresele slik at han kan sitte på ryggen. Men altså, i går. Drikke vann? Neida. En slurk, så helle resten over seg selv. Spise maten? Tror ikke det. Kaste den på mamma? Japp. Eller kaste den på gulvet og se spent på mamma, blir hun sinna? Oioioio så gøy! Hvor mange ganger kan jeg kaste den ned og hun ta den opp før den regnes som ubrukelig? Og blir hun ikke sinna snart, da? Og når jeg blir sinna, fordi Lille Løve biter meg i leggen eller river ut en neve hår fra hodet mitt eller kaster litt most pære på meg, da ler han godt, ”hæhæhæhæhæhæhæ”. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke var helt sånn som liten, hvordan Superpappa var har jeg ikke full oversikt over, men det ryktes at han var noe i nærheten av Verdens Snilleste (en tittel han fremdeles krever retten til, faktisk). Men: Heller en Lille Bølle enn en fiskepudding uten forskertrang og interesse for nye ting og opplevelser.

Lille Løve reiser seg nå opp så fort som bare det! Noen ganger, som når han f.eks. skal tre lissene på skoene mine, som ligger oppe i en stol, på helt nye måter (………), står han med begge hender i aktivitet og null støtte. Når han merker at han står uten støtte, setter han seg ned eller støtter seg. Der han helst prøver å stå uten støtte, og kanskje til og med ta et skritt, er badekaret (dette sted der vi andre VET at det glatt og IKKE tar flere dansetrinn enn nødvendig), gjerne for å få tak i krana slik at han kan fylle i mer vann, kanskje har han litt støtte av vannet, men han reiser seg gjerne opp i tomt badekar også. Lille Løve titter interessert på barn som er litt eldre enn ham og som går. Dette blir ganske spennende fremover!

Og jeg er litt slått ut av gresspollen. Det klør i øynene og jeg nyser noe sånt som hundre ganger om dagen. Jeg går med solbriller non-stop. En heldig bivirkning av dette er jo at jeg ser temmelig cool ut, også innendørs, altså med solbriller (ikke uten!). Jeg har bestilt noen medisiner hjemmefra per post, er dog en smule nervøs for Den Franske Tollen. Hva om de konfiskerer det fordi de tror det er et forsøk på å sende inn narkotiske stoffer? Kanskje det kommer politi på døra før jeg får tenkt meg om? Herreminhatt, dette kan bli litt for spennende fremover!

17. mai i Pornichet.

Det ble en svært hyggelig 17. mai på tross av mangel på musikkorps, barnetog og norske flagg. Vi spiste en laaaaaang lunsj på en restaurant som lå helt nede på stranden, det har vært sol i dag men det blåste friskt og var høye bølger. Vakkert. Når jeg skriver laaaang lunsj, mener jeg akkurat det. I Frankrike sitter man til bords i evigheter. Vi begynte 13.30 og var ikke ferdig før ca. 16.15., men da spiste vi forrett og hovedrett, da.... Stakkars Lille Løve ble utålmodig, så han fikk krabbe litt, "snakke" med noen andre barn på restauranten, krabbe litt mer osv. Jeg fikk ENDELIG spist blåskjell og Superpappa spiste østers. En av de vi spiste lunsj med beskrev smaken på østers som "en bøtte saltvann", men Superpappa koste seg stort!

Etter lunsjen dro vi hjem og prøvde å få Lille Løve til å sove, men det kunne vi bare glemme. Derfor dro vi ut igjen, og du store min, karusellen på torget var i gang! Lille Løve hoppet sittende opp og ned i vogna, og jeg gikk inn og spurte om jeg kunne ta karusell sammen med Lille Løve. Jadda, null problem. Jeg trengte ikke å betale for meg selv en gang! (Ettersom det var Superpappa som spanderte trengte jeg uansett ikke det) Vel. Litt problematisk var det vel å presse mine brede hofter ned i et sete beregnet på barn under seks år.... og jeg som tross alt har ganske korte ben ble sittende med dem oppunder haken! Så der satt jeg, skviset og sammenkrøllet, og holdt litt på Lille Løve, som satt rett overfor meg. (Vi fikk nemlig god beskjed av karusellmannen om hvilket kjøretøy som var egnet for foreldrefølge...) Og så begynte karusellen å gå rundt! Jeg følte meg straks ganske svimmel og ble sittende og fundere på OM jeg ikke lenger likte karusell og i så fall NÅR jeg sluttet å like dette, mens Lille Løve så svært konsentrert og litt overrasket ut. Etter et par rundet begynte han å smile og lage sånne "hæhæhæhæ" lyder som betyr at "dette liker jeg". Da vi hadde snurret rundt en åtte-ti ganger var det slutt, og heldigvis for meg maste ikke Lille Løve om flere runder, han lot seg stille og rolig plassere i vogna. Så tok vi en tur på lekeplassen der han fikk krabbe rundt sammen med noen større barn. Jeg hadde håpet at deres løping ville inspirere ham til å gå, men i stedet var det de som krabbet litt etter Lille Løve. Jaja.

Lille Løve har forresten fått et par fantastiske sko/tøfler i posten, fra Mormor og Morfar. Dermed trenger jeg ikke lete mer etter sko her nede! Mitt inntrykk er at han liker dem godt, så godt at han ikke en gang prøver å dra dem av seg! Fantastisk. Han har også fått en 17-mai trompet i posten fra sin tante. Den er han litt skeptisk til, men han blåser litt, veeeeldig forsiktig. Han synes dog det er morsomt når Superpappa tuter i vei, noe Superpappa gjør med den største glede. Det er jammen utrolig hyggelig med pakker fra Gamlelandet når man er i Utlandet!

Stranda igjen!

Sneglen har forlatt lekebøtta til Lille Løve, den la igjen en bæsj etter seg (dobbelfrekk) men i alle fall kunne vi igjen bruke bøtta på stranda. Jeg mistenker at Superpappa har hatt noe med sneglens forsvinning å gjøre. Jeg er litt buddistisk annlagt når det gjelder liv, ikke kverke eller plage eller uroe hvis man ikke må. Derfor kverker jeg kun mygg fordi de liksom ikke gir seg selv om jeg prøver å vifte dem bort på en vennlig måte. Og av og til går det med en og annen veps hvis den ikke forstår sitt eget beste og lar seg lede ut av vinduet. Superpappa er mer sånn at han synes snegler, vepser og annet småkryp får passe seg litt. Men altså, stranda igjen, med bøtte og spade. Lille Løve har begynt å grave mer nå. Han legger seg faktisk på magen og graver seg nesten ned. Eller graver ned skjell. Vi har begge sand overalt etter en times tid på stranda. Bading er fremdeles veldig fristende, synes Lille Løve, men jeg synes vi må vente til det er litt varmere både i luft og vann.

Legger ut et bilde som ble tatt for noen uker siden, der Lille (strand- og sjarme-) Løve flørter med to søte franske jenter....

Varmere vær.

Lite nytt å melde fra i dag. Vi har sett en firfisle, og en snegle har flyttet inn i lekebøtta til Lille Løve. Frekt. Temperaturen ute er mye bedre, mer sommerluft nå (og mer gresspollen, snufs). Jeg prøver å tilrettelegge så ikke Lille Løves verden blir bare "neineinei" (men stort sett bare ler han og fortsetter med det han ikke får lov til når jeg sier nei, ingen respekt for morra si, altså), men heller litt muligheter for å utforske og oppdage. Puh. Det tar på å være mamma noen ganger!

Paris!

Da er vi tilbake i Pornichet etter en fin helg i Paris. Vi bodde like ved Eiffeltårnet og spiste frokost i parken ved tårnet både lørdag og søndag. Lille Løve ble sur fordi han ikke fikk krabbe omkring i parken (blant hundebæsj og sneiper), men han likte å se på duer og hunder. Og å hoppe i sengen på hotelrommet, flørte med damen i resepsjonen, og spise croissanter.

Vi reiste til Paris med TGV. Hurtigtog. Altså, vi snakker om HURTIGTOG! Man får en følelse av at Paris ligger riktig landlig til, bare et par kilometer unna Eiffeltårnet ligger gule rapsåkre og grønne skoger. I virkeligheten har man beveget seg så fort at man er milevis unna både tårn og bygater.

Lille Løve nektet å sove på toget (både på turen til Paris og hjem igjen). Da jeg spurte ham hvorfor han ikke ville sove på toget, sa Superpappa; ”Klart det, det er jo TOG”. Som om det forklarte alt. Og det gjør det også, for Superpappa, som er i overkant interessert i tog (selv er jeg i overkant interessert i klær, Superpappa pleier å si at det er mye billigere å være interessert i tog, sant nok, han kjøper seg jo aldri noen tog, men TGV er det forholdsvis dyrt å være interessert i…). Lille Løve syntes nok det var spennende med tog, men også med alle som var på toget, og alle knappene han kunne trykke på, og så ble det lys og greier!

Hotelrommet var lite, men sånn er det i Paris. Hotellet ligger i verdens mest sjarmerende gate med hyggelige cafeer, grønnsakshandlere, ostebutikker, sjømatutsalg, vinbutikker og masse mer. Det er nesten ingen biler der, masse fotgjengere, og liv og røre. På søndager virker det som om det bare er de flinkeste gatemusikantene som får opptre. Desverre snakker alle engelsk så fort de hører at du ikke er fransk, så det blir ikke mye trening på fransken.

Lørdag fikk jeg litt tid til å gå i second-hand-butikk, mens superpappa trillet og trillet på Lille Løve, som sov i vogna. Desverre ble det lite tid i butikk og mye tid på å finne den, litt frustrerende! Noen skatter klarte jeg å finne likevel. Så fikk Superpappa tid til å titte i Invalidedomen (mens Lille Løve og jeg herjet på hotelrommet). Der lærte Superpappa nye ting om første og andre verdenskrig, som han også er veldig interessert i (i tillegg til tog). Ut over dette har vi stort sett trillet omkring i Paris, sett på folk, sittet på café, drukket god kaffe, spist god mat, sett litt mer på folk….prøvd å få Lille Løve til å sove…konstatert at han er vel som alle andre, man kan da ikke sove bort tiden man har i Paris???

For spesielt interesserte i klær (som meg): I Paris går mange i alle mulige slags jeans, evt. avklipte jeans med strømper under, hvite bluser/tunikaer, mye skinnjakker i alle variasjoner, nye og brukte, og jeansjakker , flate sko- ballerinasko eller sandaler, eller – Converse. iPhone virker trendy også der. Mye sort og grått. Og slitte skinnvesker. Det var altså lite lekre og ubekveme sko å se, kun noen få, deriblant en jente som gikk tur med hunden sin på stiletthæler. Interessant valg av fottøy for tur med hund, spør du meg.

Ettersom de bildene jeg tar med mitt digitalkamera alle ser ut som om de forestiller rosa tang, har jeg ingen bilder fra Paris, men Superpappa skal oversende noen. Vi får se om det kommer noen bilder her senere….

Park og feiring av frigjøringsdagen.

I dag blir det ikke mye skriving, det er sent, jeg er trøtt, og vi skal til Paris i morgen tidlig. Lille Løve sover. Skal bare legge ut noen bilder av barn som feirer frigjøringsdagen 8. mai (det er en fridag her) ved å kle seg ut og kaste konfetti på hverandre, samt bilder fra en park som Lille Løve og jeg har vært i kanskje fem ganger på tre uker, og HVER gang er det TRE menn som jobber i den parken med å klippe gress. Man skulle jo ikke tro det var gress igjen i parken, men kanskje klipper de bare bittelitt av gangen? Uansett, det var nesten umulig å få tatt et eneste bilde UTEN å få med en gressklippende mann.

Når jeg tenker meg om burde jeg jo bare ha hatt med gressklippende menn på hvert eneste bilde, det er jo de som kjennetegner parken.

Tvångsmössor og stranda igjen.

I dag sydde jeg snorer (som egentlig er skolisser) på en solhatt til Lille Løve, og knyttet den på. Det ble en fiiiin ”tvångsmössa”. Han klarte først å rive den av seg, men så beholdt han den på. Bra. Med ny fungerende solhatt var vi klare for en tur på stranda. Det er lenge siden sist vi var der, og Lille Løve ble kjempebegeistret! Han krabbet omkring som en kule, men tok seg tid til litt graving og til å ødelegge når jeg fyllte bøtter med sand og snudde dem rundt. Kjempegøy! Så tenkte jeg at jeg skulle være litt grei og la ham kjenne på vannet. Ohoi. Lille Løve ELSKER vann. Han storkoste seg, plasket med føttene og stakte bena for å få føttene dypere ned i vannet. Jeg innså fort at dette var litt dumt, han er ganske tung, og det var nesten umulig å holde ham, han ville sette seg ned og krabbe omkring ute i bølgene som slo innover stranda, og han ble rasende da han ikke fikk lov til det. Etter en time på stranda virket han likevel ganske fornøyd over å bli satt i vogna og få litt vann og en brødskive, han nynnet for seg selv på veien hjem. Da han litt senere ble lagt for å sove, derimot, var han ikke mye fornøyd. Oioioi. Jeg har fått kjeft i dag! ”Dærr dærr dærr dærr dærr dærr” sa han med sint sint sint stemme. Det ble til at han ble lagt i vogna igjen og fikk en tur slik at han fikk ”hvile øynene” (farmoren min pleide alltid å si det, ”Sover? Nei, jeg bare hviler øynene litt”) en halvtime.

Ellers er det morsomt å se en fransk badeby bli klargjort for innrykk av turister. Det snekres og males og plantes og klippes. En butikkdame fortalte i går at nå kjøper de inn litt større klær for nå kommer det litt større mennesker på ferie hit (de fleste franskmennene jeg ser her er ganske små). Hver dag, når Lille Løve og jeg går tur i hotellhagen, er noe litt forandret. Det blir fint! Rhododendronplantene har knopper og vi gleder oss til å se blomstene!

5. mai - om solhatter.

I går mistet vi solhatten til Lille Løve. Arrrrgh. Det er den eneste sohatten jeg har funnet med knytting under haken. Det vil si, det var ikke knytting, men borrelås, så egentlig var den litt dum fordi den var skarp og vond. Dog var den bedre enn hatter uten noe under haken for de tar han av fortere enn jeg kan få dem på. Etter å ha lett etter solhatt med knytting en stund ga jeg opp og kjøpte skolisser. Nå har spiderman-capsen til Lille Løve knytting under haken, påsydd av meg! Har kjøpt en solhatt som også skal få knytting påsydd. Det bor to svenske arbeidere i leiligheten over oss, og Lille Løve og jeg slo av en prat med dem i går. Jeg viste frem den nye caps-med-knytting-patenten, og sa at ”Nå må han ha hatt på, enten han vil eller ei”. Den ene svensken sa; ”En tvångsmössa, helt enkelt”. Og ja-her skal det komme flere ”tvångsmössor”!

Enten bruker ikke franske barn solhatt, eller de sitter pent og stille og beholder hatten på. Jeg har fremdeles til gode å se noen franske barn med solhatt, så kanskje er disse hattene for oss turister.

Søndagstur med bilen!

I dag har vi altså vært på biltur, Lille Løve, Superpappa og jeg. Til Croisic. Det var veldig fint. Skriver ikke så mye om det, men har noen bilder her. Der sto vi på Frankrikes vestkyst og vinket over til østkysten av USA (som vi så for vårt indre øye) der kusinen min giftet seg og der pappa/morfar og tante og onkel er akkurat nå.

Sol og langhelg!

Endelig litt sol og varme! Riktignok har det blåst litt, men vi har vært på stranda og lekt i "krabbeklubben" der Lille Løve fikk krabbe på trampoline, mens superpappa dunket i den så Lille Løve spratt opp og ned og lo.

Fordi det er langhelg (1. mai) er det stort innrykk av helgeturister og helt fullt på markedet . Det var morsomt, her som det er så stille dag etter dag!! Jeg var i dag ute på oppdrag: Sko og klær Til Lille Løve.

Det er nemlig slik her vi bor at det ikke bare er leiligheten som blir vasket for oss, men også klærne våre! Mange vil sikkert si at dette høres vidunderlig ut, men ikke jeg. Jeg er nok i overkant knyttet til klærne mine og liker ikke å la andre vaske dem, men nå er det ingen vaskemaskin her, så klærne blir altså vasket av andre. Vi gir fra oss skittentøy mandag og får det tilbake…. ja det er det, da. Vi får det tilbake litt sånn pø om pø, litt nå og litt da, ofte i tre omganger, og det hadde ikke vært noe galt med det hvis det ikke var for at vi ikke har med oss allverdens av klær. (Må bare si at ut over dette er servicen her helt upåklagelig!!!!) Det er litt vanskelig å planlegge klesforbruk til Lille Løve i en uke, for eksempel er det vanskelig å hindre ham i å skitne seg til, og plutselig er det litt lite klær igjen å ta på ham. Naken kan han jo ikke gå (nå vil noen kanskje påpeke at han ikke kan gå i det hele tatt), så derfor må det kjøpes klær til ham.

Jeg har funnet to butikker som selger barneklær og dameklær. Den ene hadde bare veldig dyre klær (et par helt vanlige sokker kostet 6 euro 50 som er ca. 60 kroner, jeg mener, man får sikkert fire par sokker på Lindex for den prisen…) og en veldig hyggelig ekspeditrise som snakket og snakket på fransk. Den andre hadde en ekspeditrise som satt og sydde på noe og virket som om hun helst ville at jeg skulle gå fortest mulig. I butikken med de dyre klærne hadde jeg helt plutselig kjøpt både en marineblå selebukse og en hvit jakke med marineblå striper, mens jeg knotet i vei på fransk og prøvde å svare etter beste evne. I den andre butikken kjøpte jeg en bikini til den nette pris av 5 euro uten å prøve den først, damen sa at ”den er VELDIG elastisk”(…..takk takk….eller?) før hun skjøv meg ut av døren.

Sko, da? Glem det. Alle sko var for små, i den grad det fantes noen sko. Damen i den dyre butikken bekreftet mine etter hvert skumle mistanker om at ”sko til barn er VELDIG vanskelig” (mens hun sukket og ristet på hodet).