En kort oppdatering.

Denne høsten har hittil vært morsom for Lille Løve (om man ser bort fra alle tennene som har kommet og alle bleieskiftene). Han har hatt besøk av Morfar, så av Bestefar, og så av Morfar (igjen) og Mormor, og her i helgen var vi jammen på besøk hos Mormor og Morfar der vi også fikk truffet Bestemor og Bestefar!

Sammen med Morfedre og Bestefedre har vi tuslet omkring i parken, gitt litt brød til ender og måker, spist litt brød selv, drukket en og annen take-away-kaffe, tatt bilder, laget gode middager (blant annet har vi spist verdens kanskje største lammelår, innkjøpt av Bestefar), sett på ordentlige gravemaskiner ute og lekt med lekegravemaskiner inne. Mormor har spilt musikk og Lille Løve har danset, og nå spør han etter ”ikk, ikk” dagen lang (altså ”musikk”). Sammen med Mormor og Bestemor så Lille Løve på barne-tv i ro og fred, og han storkoser seg med høstsmak i form av syltetøy fra både Bestemor og Mormor. (Syltetøy, ja. Du leste riktig. Helsesøster ville revet seg i håret av forferdelse. Haha!)

Hele besøket hos Mormor og Morfar regnet og regnet det, men vi var nå litt ute likevel. Lille Løve fikk hoppe i vannpyttene så søla skvatt. Sist vi var hos Mormor og Morfar kunne ikke Lille Løve gå. Mormor kommenterte at det nå var nesten som om han ble forvirret av alle mulighetene det å kunne gå innebar. Mormor og Morfar bor midt i naturen, så en Liten Løve kan gå ganske langt i nesten alle retninger, men han ville helst gå nedover veien.

Lille Løve fikk også en hårklipp, så nå har han litt kortere lugg og englekrøllene i nakken ligger i en konvorlutt. Han er heldigvis fortsatt like søt!

Tenner til besvær.

Lille Løve har sovet dårlig i det siste. Det har vært tilvenning hos dagmamma, noe som kan slå ut noen og enhver, og noe av årsaken til dårlig søvn har nok vært dette, men samtidig- Det spruter ut tenner i hver krok av den lille munnen, hjørner og kanter titter frem fra ømme gommer, ikke før har den ene tanna tittet ut så er det en ny på gang! For noen dager siden, sovnet Lille Løve fint om kvelden, men våknet med et vræl etter en en halvtime og tok seg til munnen. ”Auauauauauau”, gråt han, og jeg tenkte ”var det DET det var for noen uker siden da han ikke klarte å roe seg ned og sovnet halv tolv”. Lille Løve fikk ikke sove før klokken halv ti i går kveld, og var trøtt som en dupp hele formiddagen.

Tenner, altså. Så avgjort gode å ha, men akkurat nå til besvær.

Gravemaskiner!

Lille Løve ELSKER gravemaskiner. Når han ser en gravemaskin, roper han ”GAAAAAAA!!! Ysss?!” Altså ”gravemaskin med lys”. Akkurat nå er det gravemaskiner overalt, det graves og graves i nesten hver eneste gate, og Lille Løve sitter i vogna og peker og roper, ”GAAAAA, GAAAAA!”. Det er egentlig ganske morsomt. Må innrømme at jeg faktisk har blitt litt hektet på gravemaskiner selv. Det er ganske fascinerende å se på hvordan de klarer å plukke opp ting og manøvrere seg omkring. Og hvordan de ”snakker” med lastebilene de fyller opp gjennom å tute, ”tutt-tutt”-kjør frem, ”tutt-tutt”- nå er det fullt osv. ”DYY-DYYY”, sier Lille Løve. Morro er det!

I dag kom han inn i stuen med en avis i hånden og ropte ”GAAAAA!” –Ganske riktig, en gravemaskin på forsiden og flere inni avisen! Det spørs om Superpappa får ha avisene i fred heretter….

Bleiebytte.

Lille Løve liker ikke å bli byttet bleie på. Han prøver å unngå bleiebytte så godt han kan. Det er litt vanskelig for meg å forstå hvordan noen kan foretrekke å gå omkring med en bleie full av både det ene og det andre fremfor å få en tørr bleie, men han har ikke tid til å ligge på stellematte den tiden det tar å bytte på ham. ”Nå må vi bytte bleie”, sier jeg. ”Næh”, sier Lille Løve, og prøver å enten stikke av, eller distrahere meg. ”Mamma! Dæ!” Altså, ”mamma, se der”. ”Har du bæsja?” sier jeg. ”Næh!” sier Lille Løve bestemt, selv om odøren fra bleia tyder på at han skjuler noe. ”Lille Løve, når du har bæsja MÅ vi bytte bleie”, sier jeg, og må løfte ham opp og bære ham inn på badet mens han gjør seg så tung som han klarer og klager høylytt, og når han blir lagt på ryggen blir han skikkelig sur. Så da blir det å distrahere ham med en leke eller noe han veldig gjerne vil ha, som en mobiltelefon eller en øredobb eller litt sminke…da blir han stille og fornøyd og jeg får jobbe i fred med bleiebytte, og bleiebyttet går smidig, men neste gang- skjer akkurat det samme igjen.

Og sånn går dagene.