Fridag for Lille Løve og meg.

Lille Løve og jeg har noen dager da vi finner på noe, noen ganger sammen med andre men av og til bare vi to. Det virker som om Lille Løve koser seg veldig når vi er bare vi to, nesten uansett hva vi finner på. En av disse dagene dro vi til et innendørs lekeland som heter ”Hopp i havet”. Det er en labyrint av nett, trampoliner, ballrom og sklier, og man kan klatre fra nivå til nivå, det er ingen vanlige trapper der, man må klatre og hoppe og svinge seg for å komme seg opp og ned. Ettersom man liksom skal være under vann, henger det (plast)fisk ned fra taket, og veggene er blå. Man må til og med gå gjennom en svær haikjeft for å komme inn på stedet.

Lille Løve har vært der en gang før, i bursdag. Det var på en lørdag, og det var masse barn der, så han var ikke så tøff da. Det skjønner jeg godt. Det var mange eldre barn der, som sprang og hoppet og løp, i et tempo som var alt for høyt for Lille Løve. Så han holdt seg på det området som var for barn under tre år, og der koste han seg, der var det masse baller å kravle i, og en liten sklie.

Den dagen vi var der, var vi nesten alene. Lille Løve var ganske forsiktig i begynnelsen likevel, jeg måtte løfte litt og holde i hånden og være med overalt. Så ble han tøffere, og klatret i vei alene. Og snurret. Og sa ”du kan sitte der, mamma, så skal jeg gå opp her”. Så skulle vi prøve en av skliene. Vi ble enige om at de to største skliene, som er inne i rør, ble litt for skumle for oss. Vi prøvde noen sklier som er oversiktelige, men med morsomme dumper. Først ville han ikke skli i det hele tatt. Så ble vi engie om at han kunne skli litt mens han holdt meg i hånden. På slutten skle han masse, helt alene, mens jeg satt som en glassmanet i bunnen av sklia og så på. Det var ganske gøy!

Jeg hadde vondt i ryggen, men tenkte at en treningsøkt kunne hjelpe! Etter 2,5 timer, med bare en halvtimes pause der jeg fikk dyttet i Lille Løve en pannekake, var jeg ganske svett. Det var ikke så lett å få med seg Lille Løve hjem, men etter litt overtalelse gikk det greit. På bussen hjem sloknet han i vogna, og det var bare å trille litt rundt så han fikk hvilt litt, utslitt som han var.

Jeg for min del ønsket at noen kunne trillet rundt på meg litt, så jeg fikk hvile litt. Jeg mistenker at det var meg som var mest utslitt!