Trikketur på gammeldags vis.

Lille Løve har hostet mye i det siste. På grunn av det har Superpappa og jeg ikke latt ham være så mye ute, og prøvd å finne på andre aktiviteter enn å huske i parken eller plaske i vannpytter.

En morsom aktivitet for Lille Løve er å ta trikken. Lille Løve, Morfar, Superpappa og jeg trasket avgårde på søndag for å ta en trikketur gjennom byen. Planen var å ende opp på julemarked på Aker brygge, ikke for å kjøpe noe, men for å se på lysene. Mens vi sto og ventet på at det skulle komme en trikk på trikkestoppet vårt, kom det en av de ordentlig gamle og fine trikkene kjørende, en sånn med masse treinnredning og seter av strå, og der det står en mann bakpå og tar imot folk, og roper ut stoppestedene. Vi ombestemte oss med tanke på retning og løp bort til trikken og spuret om vi fikk være med, og det fikk vi. I bakerste vogn var det noen som spilte julemusikk med blanke instrumenter. Vi satte oss i forrerste vogn (julemusikk er bra, men man vil ikke sitte ALT for nær en tuba…) på stråsetene og kjørte trikk sidelengs. Vi var helt sikre på at det var en dame som kjørte trikken, fordi vedkommende hadde to tykke fletter på hver side av hodet, men jammen viste det seg å være en mann. På denne gamle trikken måtte trikkeføreren stå og kjøre. Han kjørte pent. Så i denne gamle, fine trikken, fikk vi en lang runde rundt i byen. Lille Løve var begeistret, og det var jammen vi andre også! Vi fikk til en tur på julemarkedet på Aker Brygge også, men Trikken (eller GIKKEN!!!! som Lille Løve sier) var det absolutt beste!

Det var dette språket, da...

Lille Løve kommer med stadig flere ord. Det er kjempegøy. Jeg skal ikke begynne å ramse opp ord nå, for nå blir det en ganske lang liste. Mange av dem mangler første bokstav (akke=jakke), noen mangler litt midt inni (basse=bamse) men noen begynner å bli ganske bra. Som BANAN. Lenge var det BAMAN. Jeg vennet meg til BAMAN. BAMAN, sa jeg og Lille Løve, og visste begge at vi snakket om det samme. Så plutselig en dag da jeg hentet ham hos Dagmamma, sa han ”BARRNAN! BARRNAN!” ”Barna, ja”, sa jeg, ”har du lekt med barna i dag?!” ”BARRNAN”, sa Lille Løve insisterende. ”Ja, barna, ja” sa jeg, ”Har dere danset i dag, da?” ”BARRNAAAAAAAAN” sa Lille Løve og kastet helt plutselig Ku ut av vogna, etterfulgt av et fortvilet og frustrert ”HRUMMMFFFF” , og da forsto jeg at jeg ikke hadde forstått noe, og sa ”BANAN, ja, selvsagt skal du få BANAN”. Og gikk rett inn i nærmeste butikk og kjøpte en banan.

Det er vanskelig å ikke bli forstått, men vi prøver og øver. Blodsukkeret kan jo være litt i laveste laget etter en dag med lek hos dagmamma, og når det er en times tid til middag, kan en enkel banan redde humøret.