Ny informasjon om bidronninggelé: Det er noe biene lager som de mater dronningen med! Da tenker jeg nok en gang: Men hvis kosmetikkindustrien rapper bidronninggeleen, gir de bidronningen noe annet å spise da? Eller sulter bidronningene ihjel? Uansett er det de eventuelt får som erstatning sikkert ikke like næringsrikt som bidronninggeleen, som damer altså vil ha på huden og på leppene osv. Stakkars bidronningen!
Og med det tror jeg at jeg gir meg med info om bidronninggelé.
onsdag 25. november 2009
mandag 23. november 2009
Gumistøvler, knirk og ærlighet.
Gummistøvler
Nå har det regnet forholdsvis mye ganske lenge. Jeg skal droppe klagesangen over det, og heller konstatere at når det regner så mye såpass lenge, da trenger man gummistøvler. Lille Løve har noen veldig fine gummistøvler som han har arvet. De klarer han å ta på seg selv. Mine gummistøvler er også veldig fine, det er sorte Ilse Jacobsen-støvler, de er helt tette og gode og varme, og de er så høye at selv om jeg blir forbikjørt av en bil som spruter slaps og snø, får jeg sjelden noe av det på leggen eller oppi støvelen. Det er imidlertid et problem med støvlene. De knirker. Kjempehøyt. Så høyt at når Lille Løve sover i vogna er jeg redd for å vekke ham. På grunn av dette prøver jeg å legge vekten på siden av foten eller å gå på hælen, men det er jo umulig å gå lange strekninger på den måten. Dermed har jeg besluttet å gjøre noe med knirkingen. Først ville jeg finne ut om de virkelig knirker så høyt som jeg tror de gjør, eller om jeg er overfølsom. Da vi hadde gjester på lørdag, prøvde jeg ut støvvelknirken på stuegulvet. Samtlige gjester pluss Superpappa holdt på å le seg ihjel, og forsto min stigende aversjon mot å bruke støvlene. (Jeg mener, man kan ikke gå omkring i en butikk med støvler som bråker så mye…). Tips jeg fikk var å få dem vurdert hos en skomaker eller gå tilbake til butikken, evt. kontakte produsent.
Først sendte jeg mail til produsent der jeg spurte om det var en vanlig forekommende feil på disse stølvene at de begynte å knirke ufattelig høyt. Jeg fikk ikke noe direkte bekreftende svar, men de foreslo at jeg tok med kvittering til den butikken der jeg kjøpte dem, da det var to års garanti på støvlene, og så fikk jeg en antydning om at det kanskje var en vanlig forekommende feil gjennom anbefalingen at ”en skomaker vil kunne løsne den ytterste sålen og lime den på igjen. Det vile koste ca 100,- ”. Aha?
Jeg fant kvitteringen. Støvlene er kjøpt i 2006. Arrrrgh.
I dag gikk jeg til en skomaker. Først møtte jeg én mann som sto i kassen. Jeg dro på meg støvelen og demonstrerte knirken en runde på gulvet. Han hentet den ene av de to skomakerne, som sa ”Jøss, det er den høyeste knirkelyd jeg har hørt noensinne”. Og så gikk han i gang med å prøve å finne ut hvor knirken kom fra. Han sa først at det var sålen mot underlaget, altså gummien, som klistret seg litt fast. ”Nei”. Sa jeg. Så prøvde han å bevise det gjennom å smøre på litt fett under sålen. Sålen knirket like høyt. Så prøvde han å ta på litt mer fett. Jeg skle, men sålen knirket like høyt. Så fikk jeg en plastikkpose rundt hele støvelen og måtte gå nok en knirkerunde, for jadda, knirkingen var der fortsatt. Da ga skomakeren opp hypotesen ”såle knirker mot underlag” og hentet sin skomakerkollega. Han sa ”Jøss, det er den høyeste knirkingen jeg har hørt så lenge jeg har jobbet som skomaker”. Jeg måtte gå mange runder så de fikk høre på den høye knirkingen. Så tok de støvelen og diskuterte den litt på verkstedet før de bestemte seg for at de kunne ta av den ytterste sålen og lime den på igjen, fordi knirken satt inni. Det ville koste 250,-! Ikke så ille, med mindre sålen på den andre støvelen også begynner å knirke? Skomakeren syntes jeg burde gå til butikken der jeg kjøpte støvelen og se om de ville betale. Jeg sa at garantien hadde gått ut. Han sa at ”folk er alt for ærlige, sånt kommer man ingen vei med i dag, gå og klag, det ville jeg gjort, si at støvlene har knirket i over et år” Jeg sa at de HAR knirket i over et år men ikke så ille som nå, og at jeg er GRUSOMT ærlig. Han sa at han hadde forstått at jeg var grusomt ærlig gjennom diskusjonen vår, men han syntes likevel jeg burde gå tilbake til butikken med dem, ”Det er dyre støvler”! Han har jo rett. Hvis jeg tør og orker skal jeg gå til butikken og spørre. Tror jeg. Puh. Før jeg gikk konkluderte skomakerne nok en gang med at det var den høyeste knirkelyd…..osv.
Kanskje jeg skal spille inn knirkelyden og sende den til Ilse Jacobsen?
Nå har det regnet forholdsvis mye ganske lenge. Jeg skal droppe klagesangen over det, og heller konstatere at når det regner så mye såpass lenge, da trenger man gummistøvler. Lille Løve har noen veldig fine gummistøvler som han har arvet. De klarer han å ta på seg selv. Mine gummistøvler er også veldig fine, det er sorte Ilse Jacobsen-støvler, de er helt tette og gode og varme, og de er så høye at selv om jeg blir forbikjørt av en bil som spruter slaps og snø, får jeg sjelden noe av det på leggen eller oppi støvelen. Det er imidlertid et problem med støvlene. De knirker. Kjempehøyt. Så høyt at når Lille Løve sover i vogna er jeg redd for å vekke ham. På grunn av dette prøver jeg å legge vekten på siden av foten eller å gå på hælen, men det er jo umulig å gå lange strekninger på den måten. Dermed har jeg besluttet å gjøre noe med knirkingen. Først ville jeg finne ut om de virkelig knirker så høyt som jeg tror de gjør, eller om jeg er overfølsom. Da vi hadde gjester på lørdag, prøvde jeg ut støvvelknirken på stuegulvet. Samtlige gjester pluss Superpappa holdt på å le seg ihjel, og forsto min stigende aversjon mot å bruke støvlene. (Jeg mener, man kan ikke gå omkring i en butikk med støvler som bråker så mye…). Tips jeg fikk var å få dem vurdert hos en skomaker eller gå tilbake til butikken, evt. kontakte produsent.
Først sendte jeg mail til produsent der jeg spurte om det var en vanlig forekommende feil på disse stølvene at de begynte å knirke ufattelig høyt. Jeg fikk ikke noe direkte bekreftende svar, men de foreslo at jeg tok med kvittering til den butikken der jeg kjøpte dem, da det var to års garanti på støvlene, og så fikk jeg en antydning om at det kanskje var en vanlig forekommende feil gjennom anbefalingen at ”en skomaker vil kunne løsne den ytterste sålen og lime den på igjen. Det vile koste ca 100,- ”. Aha?
Jeg fant kvitteringen. Støvlene er kjøpt i 2006. Arrrrgh.
I dag gikk jeg til en skomaker. Først møtte jeg én mann som sto i kassen. Jeg dro på meg støvelen og demonstrerte knirken en runde på gulvet. Han hentet den ene av de to skomakerne, som sa ”Jøss, det er den høyeste knirkelyd jeg har hørt noensinne”. Og så gikk han i gang med å prøve å finne ut hvor knirken kom fra. Han sa først at det var sålen mot underlaget, altså gummien, som klistret seg litt fast. ”Nei”. Sa jeg. Så prøvde han å bevise det gjennom å smøre på litt fett under sålen. Sålen knirket like høyt. Så prøvde han å ta på litt mer fett. Jeg skle, men sålen knirket like høyt. Så fikk jeg en plastikkpose rundt hele støvelen og måtte gå nok en knirkerunde, for jadda, knirkingen var der fortsatt. Da ga skomakeren opp hypotesen ”såle knirker mot underlag” og hentet sin skomakerkollega. Han sa ”Jøss, det er den høyeste knirkingen jeg har hørt så lenge jeg har jobbet som skomaker”. Jeg måtte gå mange runder så de fikk høre på den høye knirkingen. Så tok de støvelen og diskuterte den litt på verkstedet før de bestemte seg for at de kunne ta av den ytterste sålen og lime den på igjen, fordi knirken satt inni. Det ville koste 250,-! Ikke så ille, med mindre sålen på den andre støvelen også begynner å knirke? Skomakeren syntes jeg burde gå til butikken der jeg kjøpte støvelen og se om de ville betale. Jeg sa at garantien hadde gått ut. Han sa at ”folk er alt for ærlige, sånt kommer man ingen vei med i dag, gå og klag, det ville jeg gjort, si at støvlene har knirket i over et år” Jeg sa at de HAR knirket i over et år men ikke så ille som nå, og at jeg er GRUSOMT ærlig. Han sa at han hadde forstått at jeg var grusomt ærlig gjennom diskusjonen vår, men han syntes likevel jeg burde gå tilbake til butikken med dem, ”Det er dyre støvler”! Han har jo rett. Hvis jeg tør og orker skal jeg gå til butikken og spørre. Tror jeg. Puh. Før jeg gikk konkluderte skomakerne nok en gang med at det var den høyeste knirkelyd…..osv.
Kanskje jeg skal spille inn knirkelyden og sende den til Ilse Jacobsen?
søndag 22. november 2009
Lille Løve høyt og lavt!
Lille Løve er høyt og lavt for tiden. Oppi skuffer, inni skap og rundt omkring. Når som helst kan man finne en gaffel i undertøyskuffen, en kaffekopp i sengen eller kanskje en tresleiv i vaskemaskinen? Her en dag ble en av badelekene hans vasket på 95 grader og det var IKKE meg som hadde puttet den i vaskemaskinen for å si det sånn. Jeg passer på å legge mobiltelefon og lommebok høyt opp for å unngå at noe liknende skjer med dem! Når jeg skal lage middag, må jeg sysselsette Lille Løve for å unngå at han henger i skjørtene mine hele tiden, eller vil bæres. ”bæææ, bæææ”, sier Lille Løve, og jeg skjønner jo hvorfor- han har lyst til å se hva jeg driver med der oppe i Voksenhøyde, han tenker sannsynligvis at det er superspennende i Voksenhøyde,mens alt man ser i Barnehøyde er undersiden av bord og skuffer. Så han hjelper meg å skylle poteter og gulrøtter, og med å kaste skrell og annet søppel. Innimellom skyller han ALT han kan få tak i der han står, ikledd regnjakke, på en stol ved oppvaskkummen. Med regnjakke eller nesten naken, men nå som det er vinter blir det helst med regnjakke. Og så tar han en slurk vann innimellom, av espressokannen (som han har skyllt) eller melkekartongen (som han også har skyllt). Når han har skyllt og vasket ting en stund kan han hjelpe til med å feie opp, noe som er litt vanskelig ettersom håndtaket på feiebrettet er høyere enn ham, men han er ganske flink! Etter det rydder han svært gjerne i kjøkkenskuffen.
Og han er kjempesur fordi han nå ikke lenger kan rydde i badeskapet. Der har det kommet barnesikring…. og det kommer nok til å komme flere….
Lille Løve har også begynt å kaste ting. Når han blir sint for noe, eller jeg ikke forstår ham, kan det fly kniver, bananer, saltbøsser, kopper, eller Ku i alle retninger. (Eller nøkler, se bilde). Her om dagen, da Lille Løve satt på skuldrene til Superpappa, ble han så sint at han rev av Superpappa lua hans, og hev den avgårde, før han lugget skikkelig.
Vi får håpe han snart klarer å si ifra med språk, det blir nok lettere både for ham og oss.
fredag 13. november 2009
Bidronninggelé
Nå har jeg fått opplyst at bidronninggelé er et eller annet bi-produkt (........altså, BI-produkt, Superpappa syntes dette var forferdelig festlig) av noe....honning, kanskje, eller noe annet som biene....eller bidronningen... lager? Ikke lett dette. Dog beroligende at det IKKE var gelé av bidronning. Verden trenger de bidronningene den har!
torsdag 12. november 2009
Høstbilder...
.......fra en tur i parken i går der Lille Løve og jeg fikk se to hunder som hoppet omkring i en kjempestor haug med løv, Lille Løve ville gjerne hoppe omkring sammen med dem men slet litt med tempoet deres.
onsdag 11. november 2009
For de mote- OG kosmetikkinteresserte...
Jeg har kjøpt shampo. Det er en shampo jeg hadde lest om på forhånd (på Internettet). Sannsynligvis kommer dere til å tenke at jeg er heeeelt teit, men altså: Det har nå kommet en shampo som inneholder kamomille og sitron og som skal lysne håret gradvis…… så jeg tenkte at jeg prøver én flaske og hvis det ikke skjer noe med håret så var vel den shampoen like grei som en annen shampo. Men så var det å finne den, da. Jeg visste at de har det merket på apoteket, så jeg gikk dit, men så ikke noe som helt så ut som den shampoflasken jeg hadde sett bilde av, så jeg spurte en av de ansatte om en shampo jeg fant, som skulle være for blondiner. ”Unnskyld, er det denne shampoen man skal bli lysere i håret av?” Damen tittet litt på den og sa noe om at den var for blondt hår for å gi litt lysglans i håret. Jeg sa ”jamen, jeg har lest om en shampo av dette merket som skal gjøre at håret BLIR lysere, den skulle inneholde sitron og camille….” Nja, hun funderte litt men sa at for henne som hadde brunt hår kunne hun risikere å bli litt lysere i håret fordi den inneholdt LYSPARTIKLER (…….HVA??? Her kjenner jeg at jeg får lyst til å ta frem min Strenge Side og si at ”Nei, damen, shampo inneholder IKKE lyspartikler” eller min ironiske side og si ”tror du jeg har lyst til å se ut som en av vennene til Harry Potter?” eller min nervøse OG ironiske side og si ”Å, er den radioaktiv…..?”). Hun forsikrer meg deretter om at det er den shampoen. Jeg bestemmer meg for å ikke tro på henne og gå til parfymeriet noen meter unna.
I parfymeriet HAR de den shampoen jeg har sett på bildet og damen der forsikrer meg om at de har MANGE fornøyde kunder som bruker den. ”Hmmm”, tenker jeg. ”Mange fornøyde kunder KAN ta feil, men greit nok….” Videre spør jeg "Hvor lenge må man bruke den før håret blir lysere?" og hun svarer "Å, du må nok bruke den jevnlig over en periode". Akkurat. Jevnlig over en periode. Ikke en helt super tidsangivelse, men jeg er fortsatt positiv...Så viser hun meg en masse produkter som de har tilbud på, ”to for én”, og så får jeg en laaaang forklaring på hvordan man skal bruke shampo, hårkur og balsam. Jeg lurer litt på om jeg ser ekstreeemt dum ut, men kanskje hun bare var vennlig eller overkurset på hårstæsj. Så finner jeg en tube med noe til å ha i håret og spør hva den skal gjøre for håret mitt. Hun begynner å oversette det som står på baksiden, som jeg har lest uten å bli noe klokere, og jeg (som er litt lei av å bli kurset i bruk av hårprodukter på dette tidspunkt, men i ærlighetens navn så var det jo da strengt tatt dumt av meg å spørre….) sier ”jaja, men hva ER den…” og hun sier ”Eh, en krem til å ha i håret”. Akkurat. Jeg ender opp med å kjøpe ALT for mye shampo fordi jeg fristes av alle to-for-én produkter. På grunn av dette møter jeg altså en tredje ekspert på shampo og kosmetikk da jeg i dag går inn i samme parfymeri for å kvitte meg med noe av shampoen fra i går.
”Hei”, sier jeg, ”jeg vil gjerne bytte ….” osv. ”Helt greit”, sier damen, og jeg finner noe annet. Og så får jeg for meg at jeg skal ha en rød leppestift. Noen som har prøvd å kjøpe seg det? Det finnes mange. INGEN har den riktige nyansen. Egentlig HAR jeg en som er veldig fin men jeg kan ikke finne den og jeg mistenker min sønn for å ha lagt den et eller annet sted, uvisst av hvilken grunn. Tilbake til parfymeriet- jeg får se sikkert ti røde leppestifter med rosatoner, blåtoner, bruntoner, glitter osv. Jeg legger spesielt merke til én som skal inneholde ”Bidronninggelé”. ”BIDRONNINGGELE???” Sier jeg. HVA er det? ”Øøøøø”, sier butikkdamen. ”Er det gelé laget av bidronning?” spør jeg. ”Hm, det vet jeg ikke helt”, sa hun. ”Det høres EKKELT ut”, sa jeg, ”DEN skal jeg IKKE ha”. ”Men det er jo Shea Butter i den, da, det er jo bra” sier hun. Jeg lurer litt på om jeg skal si til henne at verdens bestand av bier er i ferd med å forsvinne, dø, og at hele mysteriet jo er løst hvis det faktisk er slik at L’oreal stjeler bidronninger og lager gelé av dem, men gjør det ikke. Jeg kjøper en annen leppestift og tier. Til vi kommer til kassen. Da slår hun UT all shampoen fra i går og INN det jeg har tatt med meg, og kommer opp med en alt for lav sum, og jeg sier; ”Det kan ikke stemme, de shampoene var jo to for én, nå har du sikkert trukket fra begge” og hun sier ”Ja det har jeg, så fint at du sa ifra”, og jeg sa ”Jeg er så GRUSOMT ærlig at det aldri lønner seg for meg….” og hun sier ”Du får god karma”. Og DET er jo ikke så dumt, sån i univers-sammenheng?
Så med god karma og knallrød leppestift UTEN bidronninggelé forlater jeg forholdsvis fornøyd butikken.
Skal prøve å huske på å fortelle dere om shampoen virket….
I parfymeriet HAR de den shampoen jeg har sett på bildet og damen der forsikrer meg om at de har MANGE fornøyde kunder som bruker den. ”Hmmm”, tenker jeg. ”Mange fornøyde kunder KAN ta feil, men greit nok….” Videre spør jeg "Hvor lenge må man bruke den før håret blir lysere?" og hun svarer "Å, du må nok bruke den jevnlig over en periode". Akkurat. Jevnlig over en periode. Ikke en helt super tidsangivelse, men jeg er fortsatt positiv...Så viser hun meg en masse produkter som de har tilbud på, ”to for én”, og så får jeg en laaaang forklaring på hvordan man skal bruke shampo, hårkur og balsam. Jeg lurer litt på om jeg ser ekstreeemt dum ut, men kanskje hun bare var vennlig eller overkurset på hårstæsj. Så finner jeg en tube med noe til å ha i håret og spør hva den skal gjøre for håret mitt. Hun begynner å oversette det som står på baksiden, som jeg har lest uten å bli noe klokere, og jeg (som er litt lei av å bli kurset i bruk av hårprodukter på dette tidspunkt, men i ærlighetens navn så var det jo da strengt tatt dumt av meg å spørre….) sier ”jaja, men hva ER den…” og hun sier ”Eh, en krem til å ha i håret”. Akkurat. Jeg ender opp med å kjøpe ALT for mye shampo fordi jeg fristes av alle to-for-én produkter. På grunn av dette møter jeg altså en tredje ekspert på shampo og kosmetikk da jeg i dag går inn i samme parfymeri for å kvitte meg med noe av shampoen fra i går.
”Hei”, sier jeg, ”jeg vil gjerne bytte ….” osv. ”Helt greit”, sier damen, og jeg finner noe annet. Og så får jeg for meg at jeg skal ha en rød leppestift. Noen som har prøvd å kjøpe seg det? Det finnes mange. INGEN har den riktige nyansen. Egentlig HAR jeg en som er veldig fin men jeg kan ikke finne den og jeg mistenker min sønn for å ha lagt den et eller annet sted, uvisst av hvilken grunn. Tilbake til parfymeriet- jeg får se sikkert ti røde leppestifter med rosatoner, blåtoner, bruntoner, glitter osv. Jeg legger spesielt merke til én som skal inneholde ”Bidronninggelé”. ”BIDRONNINGGELE???” Sier jeg. HVA er det? ”Øøøøø”, sier butikkdamen. ”Er det gelé laget av bidronning?” spør jeg. ”Hm, det vet jeg ikke helt”, sa hun. ”Det høres EKKELT ut”, sa jeg, ”DEN skal jeg IKKE ha”. ”Men det er jo Shea Butter i den, da, det er jo bra” sier hun. Jeg lurer litt på om jeg skal si til henne at verdens bestand av bier er i ferd med å forsvinne, dø, og at hele mysteriet jo er løst hvis det faktisk er slik at L’oreal stjeler bidronninger og lager gelé av dem, men gjør det ikke. Jeg kjøper en annen leppestift og tier. Til vi kommer til kassen. Da slår hun UT all shampoen fra i går og INN det jeg har tatt med meg, og kommer opp med en alt for lav sum, og jeg sier; ”Det kan ikke stemme, de shampoene var jo to for én, nå har du sikkert trukket fra begge” og hun sier ”Ja det har jeg, så fint at du sa ifra”, og jeg sa ”Jeg er så GRUSOMT ærlig at det aldri lønner seg for meg….” og hun sier ”Du får god karma”. Og DET er jo ikke så dumt, sån i univers-sammenheng?
Så med god karma og knallrød leppestift UTEN bidronninggelé forlater jeg forholdsvis fornøyd butikken.
Skal prøve å huske på å fortelle dere om shampoen virket….
søndag 8. november 2009
Dagmamma.
I omtrendt en og en halv måned nå har Lille Løve vært tre dager i uken hos Dagmamma, en hel del korte dager og etter hvert noen litt lengre dager. De første ukene var ganske slitsomme, både for Lille Løve og for meg. Tilvenning hos dagmammaer er ikke for svake sjeler. Det har ikke vært så gøy. Lille Løve tok det først helt coolt, de tre første dagene. Han var der bare noen timer. Så begynte han å protestere allerede nede ved inngangsdøren, han brølte! Dette varte i to dager. Så prøvde han å gjøre seg så tung som mulig for at jeg ikke skulle klare å løfte ham ut av vogna og opp trappen. Etter noen uker gråt han bare litt akkurat når jeg gikk (-jeg hørte at han sluttet før jeg hadde rukket ned trappen, og så sluttet han med en gang jeg lukket døren…). Da Lille Løve ikke var hos Dagmamma på nesten en uke, fordi vi var på besøk hos Mormor og Morfar, og fordi det var mistanke om at moren til en av barna hos Dagmamma hadde svineinfluensa (det ble avkreftet etter to dager, heldigvis), var det litt vanskelig å komme tilbake igjen, men nå går det greit-dvs. han gråter akkurat når jeg går.
For meg har dette ikke vært gøy- det er ikke morsomt å forlate en ulykkelig liten gutt hos en dame han ikke kjenner så godt, uansett om man tror det aller beste om henne og hennes evne til å ta vare på barn. Jeg har fundert på om han virkelig synes det er greit å være der eller om han bare har gitt opp å forklare meg at han ikke vil være der, men så ser jeg på de andre barna, og mange smiler når de blir avlevert hos Dagmamma! Dessuten har Lille Løve fått en veldig myk start, så fort Dagmamma har ringt og sagt at han er trøtt og lei seg (han har ikke sovet så godt der sånn i starten), har jeg hoppet ned i de første sko eller støvler jeg har funnet, og løpt ned for å hente ham hjem. Fremdeles er det sånn at når jeg henter ham og vi skal gå, har han ikke tid til å få på seg skoene en gang, han sier bare ”bæ, bæ” (dvs. ”bær meg”) og når jeg løfter ham opp sier han ”vova, vovoa” (altså, ”au revoir, au revoir”) og vinker febrilsk! Og hvis Dagmamma og jeg prater litt, sier han ”VOVOA, VOVOA”, for at vi virkelig skal forstå at ”Nå vil jeg hjem!”. Likevel, jeg tror han har det fint der, når jeg spør ham, sier han ”Baaan, baaan” (dvs: ”Barn”)- så jeg tenker at han synes det er fint å være sammen med andre barn. Og jeg tror han liker Dagmamma også! Selv om han setter seg på en krakk i gangen og venter på meg i to-halv tre-tiden.
Den siste uken har det forresten vært litt lettere, det har virket som om Lille Løve virkelig har lekt og hatt det gøy, og han har snakket mer om ”baaan, baaan”. På fredag gråt han ikke i det hele tatt da jeg gikk, han fikk riktignok litt verandaleppe, men han gråt ikke, og DET var deilig! (selv om han likevel satt på krakken da jeg kom i halv tre tiden…)
Dagmamma er en bra dame. Det virker som om hun ser hvert barn som et lite mysterium som hun må finne utav, et lite mysterium eller en sjelden blomst; hun funderer på hva som skal til for at barnet skal trives, hva det vil spise og hva det vil leke, hvordan de sover best og så videre. Hun danser og synger og spiller musikk, og hun ler masse, og prater til barna hele tiden. Hun er alltid blid!
Derfor satser jeg på at Lille Løve får bra dager fremover! (Selv om mandagene sikkert blir litt tøffere enn andre dager, og selv om han setter seg på krakken i to-halv tretiden).
For meg har dette ikke vært gøy- det er ikke morsomt å forlate en ulykkelig liten gutt hos en dame han ikke kjenner så godt, uansett om man tror det aller beste om henne og hennes evne til å ta vare på barn. Jeg har fundert på om han virkelig synes det er greit å være der eller om han bare har gitt opp å forklare meg at han ikke vil være der, men så ser jeg på de andre barna, og mange smiler når de blir avlevert hos Dagmamma! Dessuten har Lille Løve fått en veldig myk start, så fort Dagmamma har ringt og sagt at han er trøtt og lei seg (han har ikke sovet så godt der sånn i starten), har jeg hoppet ned i de første sko eller støvler jeg har funnet, og løpt ned for å hente ham hjem. Fremdeles er det sånn at når jeg henter ham og vi skal gå, har han ikke tid til å få på seg skoene en gang, han sier bare ”bæ, bæ” (dvs. ”bær meg”) og når jeg løfter ham opp sier han ”vova, vovoa” (altså, ”au revoir, au revoir”) og vinker febrilsk! Og hvis Dagmamma og jeg prater litt, sier han ”VOVOA, VOVOA”, for at vi virkelig skal forstå at ”Nå vil jeg hjem!”. Likevel, jeg tror han har det fint der, når jeg spør ham, sier han ”Baaan, baaan” (dvs: ”Barn”)- så jeg tenker at han synes det er fint å være sammen med andre barn. Og jeg tror han liker Dagmamma også! Selv om han setter seg på en krakk i gangen og venter på meg i to-halv tre-tiden.
Den siste uken har det forresten vært litt lettere, det har virket som om Lille Løve virkelig har lekt og hatt det gøy, og han har snakket mer om ”baaan, baaan”. På fredag gråt han ikke i det hele tatt da jeg gikk, han fikk riktignok litt verandaleppe, men han gråt ikke, og DET var deilig! (selv om han likevel satt på krakken da jeg kom i halv tre tiden…)
Dagmamma er en bra dame. Det virker som om hun ser hvert barn som et lite mysterium som hun må finne utav, et lite mysterium eller en sjelden blomst; hun funderer på hva som skal til for at barnet skal trives, hva det vil spise og hva det vil leke, hvordan de sover best og så videre. Hun danser og synger og spiller musikk, og hun ler masse, og prater til barna hele tiden. Hun er alltid blid!
Derfor satser jeg på at Lille Løve får bra dager fremover! (Selv om mandagene sikkert blir litt tøffere enn andre dager, og selv om han setter seg på krakken i to-halv tretiden).
Abonner på:
Innlegg (Atom)