Er det åpenbart at barnehagen er åpen?

I dag har Lille Løve og jeg vært i Åpen Barnehage. Åpen Barnehage er åpen fra ti til tre, og dit kan alle komme med barna sine. Foreldre er der sammen med barna sine. Det er litt pedagogisk opplegg for barna og kaffe til de voksne, frukt er det til alle. Denne herligheten koster 30 kroner for en dag.

Besøket i Åpen Barnehage var hyggelig. Det var to damer på jobb der, og vi pratet litt med dem, jeg drakk kaffe og Lille Løve fikk litt ”baman”, og så lekte han med/ved siden av to gutter på ca. et år. De var der med pappaen sin. Vi voksne snakket om barnehage og barn, og de små tok leker fra hverandre. Jeg tror vi alle koste oss. Damene i Åpen Barnehage brukte imidlertid mye tid på å forklare meg at jeg måtte komme tidligere neste gang fordi nesten alle gikk hjem i ett-tiden, og klokken elleve er det sang og halv tolv er det felles måltid rundt bordet, så neste gang måtte jeg komme før elleve, for da er det mange barn å leke med, og det likner en vanlig barnehage. Jeg på min side forklarte kort at Lille Løve er trøtt som en strømpe om formiddagen og at han sover fra i ti-elleve-tiden til tolv-ettiden. De mente da at jeg måtte komme likevel og utsette sovetiden til Lille Løve. Jeg skjønner at de mente det godt, men det ble liksom litt masete! Jeg mener; vi hadde det jo helt fint, vi!! Det var verdt 30 kroner for oss, selv om det bare var to andre barn der. Og hvorfor har de egentlig åpent til klokken tre hvis de ikke vil at folk skal komme etter klokken ett? Uansett, de virket i alle fall veldig opptatt av at vi måtte komme tilbake, det skal de ha.

Og det med å utsette Lille Løves formiddagslur, det kan damene prøve på sjæl, for det gidder ikke jeg! Å sitte i Åpen Barnehage med en strømpetrøtt Lille Løve ser jeg ikke noe poeng i. Vi får vel se, kanskje vi tar oss en tur igjen, ellers finner vi oss en lekeplass der det er noen barn, så får vi lekt litt likevel.

Om kosthold og helsesøsterråd.

Jeg glemte å skrive i går at helsesøster selvsagt spurte hvordan det gikk med Lille Løve og inntak av mat; om han spiste alt mulig. Jeg svarte bare ja, men etterpå tenkte jeg at jeg skulle sagt; ”Ja, og han er spesielt glad i potetgull og popcorn”. Lurer på hva hun hadde sagt da? Kanskje bare det vanlige oppgulpsvaret som hun har kommet med flere ganger; ”Ja, VARIASJON i kosten er VIKTIG. Så vi følger dette rådet og varierer litt, Potetgull den ene dagen og Popcorn den neste!

Hjemme igjen!

Lille Løve har hatt det fint både i Frankrike og på sørlandet, men han liker godt å være hjemme igjen. Han leker med alle lekene sine og roper høyt når han ser trikker og busser. I parkene roper han til hunder (bovovov) , måker (MÅ!MÅ!) og duer (Mååå? Dyyy!). Når han ser andre barn, peker han og sier ”ban, ban”.

Nesten det første vi gjorde da vi kom tilbake, var å dra til helsestasjonen, der vi hadde time for vaksinering. Vaksineringen taklet Lille Løve uten en tåre, men han var ganske grinete fordi han hadde blitt vekket for å rekke timen på helsestasjonen. Det verste med å gå på helsestasjonen er at vi må prate med helsesøster. Ganske dumt, man skulle tro det var hyggelig å prate med hlsesøster, men det er som oftest litt irriterende og forvirrende. Jeg mistenker at min helseløster har lest en bok om barn en gang i tiden, og at hun forutsetter at alle barn er helt like og at man dermed kan gulpe opp de samme rådene til alle. De første gangene jeg møtte henne, spurte jeg om ting, men ettersom vi enten misforsto hverandre eller jeg bare ble mer forvirret enn jeg allerede var, sluttet jeg med det. Nå sier jeg bare ja og ellers lite. Etter vaksinen koste Lille Løve seg med å trille ball med en liten gutt som ventet på legekontroll. Det var stor stas for begge to!

Så hadde vi besøk av Mormor. Lille Løve og Mormor koste seg og spilte Mozart, både på CD og på Mormors iPod! Det siste var noe Lille Løve likte ekstra godt, han er så glad i sånne tekniske duppeditter. Slekter nok på meg der. Og så danset de, og det synes Lille Løve er veldig gøy. To dager etter at Mormor hadde reist, var Lille Løve innom rommet der hun sov for å titte etter henne om morgenen. Han kom med et overrasket og litt skuffet utrop da han oppdaget at sengen var tom. Ingen tullete Danse-Og-Synge-Mormor, ingen iPod å fikle med. Sukk!

Lille Løve spiser ikke mye om dagen. Mat har han ikke tid til og ikke lyst på. Jeg tror det er fordi han holder på å lære å gå. Han går, altså, men han har fremdeles lett for å sette seg ned eller krabbe, for krabbing går mye fortere. Men han vil gjerne gå! Han kan nå gå mange skritt helt alene, særlig hvis det er for å få tak i ballen eller noe annet spennende. I dag krysset han stuen helt på egne ben, ganske støtt, på jakt etter ballen, og på veien tok han seg tid til å danse litt fordi det kom fin musikk på radio! Ganske morsomt, syntes jeg. I går kjøpte jeg en gåtralle til ham. Ja, det er lovlig sent, jeg vet det, men han koser seg nå med den! I dag trillet han KoseKua omkring i stuen, og lastet på og av div. leker. Kua hadde fast plass. Etter det kjørte han gåtralla omkring og kræsjet i ting mens han sa "BAAANG, BAAANG"! Jeg tror at han også skulle ønske han kunne snakke bedre og meddele litt mer hva han vil og ikke vil. Han sier nå masse som jeg forstår, men det er også masse som jeg ikke skjønner, og jeg tenker at han må bli veldig lei av å prøve å forklare meg hva han ønsker og ikke ønsker. Kanskje mistenker han at til og med at jeg er litt treg….

Og ettersom vi ikke får barnehageplass i nærheten, har vi vært på leting etter dagmamma. Det er litt skummelt og litt morsomt, men nå tror vi at vi har funnet en som er bra, der Lille Løve kan begynne om noen uker. Vi får se om hun dukker opp her etter hvert!

Fremdeles litt sommer....?

Her kommer bilder som skulle ha illustrert det jeg skrev sist. Har nå endelig fått overført bilder til Mac'en. Noen sommerbilder, dette, altså, et fra stranda hos Mormor og Morfar, et fra båttur med tante der Lille Løve konsentrert styrer båten, og et fra fisketur med Bestefars båt, der Superpappa og Bestefar fisket nok makrell til en middag, og Lille Løve spiste masse!

Sommer og ferie.

Det er nå litt for lenge siden sist jeg skrev, synes jeg selv. Vi er fremdeles på sørlandet, og ut fra hvor vi befinner oss varierer graden av mulighet for å komme seg på nett. Det er litt av forklaringen. To andre årsaker til lite skriving er at Lille Løve bare vil være ute, samt at jeg leser en veldig spennende bok. Men altså: Siden sist har Lille Løve vært på stranda flere ganger. Der graver han hull, fyller bøtta med sand, og ødelegger det Superpappa eventuelt måtte klare å bygge. Det har ofte vært en liten gutt til på stranda, han er to år og dermed litt eldre enn Lille Løve, og han har verdens tøffeste skjorte med masse biler på! Lille Løve sikler (bokstavelig talt) når han ser denne skjorta. Ut over dette har de to små ikke hatt så mye med hverandre å gjøre, bortsett fra å titte litt på hverandre. Lille Løve har også fått møte flere hunder, det er en av fadderne hans som har … det er litt uklart for meg hvor mange hunder hun har akkurat nå, men det er en del, med stort og smått. Lille Løve ga ikke fra seg spaden til en leken valp, selv om Valpen dro ganske hardt. Lille Løve holdt igjen! Jeg er glad for at Lille Løve ikke er redd for valper som hopper, bader, og rister seg så vannet spruter, samt prøver å ta spader, mens Lille Løves fadder er glad for at Valpen ikke er redd for små gutter.

For en uke siden fikk vi være med Lille Løves tante ut i hennes båt. DET var stas. Ikke bare var det veldig morsomt å kjøre båt og bølge opp og ned og hit og dit, men da vi kom dit vi skulle ha picnic var det jammen geite der. Morro! På vei hjem fikk Lille Løve sitte ved siden av og på fanget til Tante og nesten styre litt!

Det ser ut til at Lille Løve har vennet seg mer til at han er i Norge og på sørlandet. Han sover i alle fall bedre om natten. En natt litt tilbake i tid fikk han seg imidlertid en overraskelse. Jeg våknet av at Lille Løve var litt urolig og sto opp for å prøve å forhindre at han våknet gjennom å klappe litt på foten, snakke beroligende, sikre meg at KoseKua var innenfor rekkevidde og smokken på plass. Men så kjente jeg at jeg måtte på do, og der vi var da må jeg klatre ned en trapp som nesten er en stige og så gå ut på do, så det er i grunnen bare å iverksette når man kjenner behovet presse på. Som tenkt, så gjort, men først sa jeg til Superpappa at han fikk ta over jobben med å få Lille Løve til å sovne. Superpappa har ofte litt vanskeligere for å våkne enn meg når det er midt på natten. Da jeg klatret ned trappen hørte jeg ham si ”Hei, Lille Løve”, og jeg tenkte med meg selv at for mye ”heihei” midt på natten fort kan få Lille Løve til å tro at det er tid for lek og morro, men noe skal man jo si. Da jeg kom ut etter mitt ærende på utedoen, hørte jeg løvebrøl fra soverommet. Jeg klatret meg opp den bratte trappen igjen og kom opp til soverommet der det var temmelig mørkt. Lille Løve brølte, og Superpappa spurte ”Kan du hjelpe meg å slå opp denne sengen”. Han sto i mørket og bakset med Lille Løves reiseseng, som hadde klappet sammen. Jeg prøvde først å hjelpe til med å slå den opp, men ettersom Lille Løve fortsatt brølte, fant jeg det mer nærliggende å ta meg av ham, så jeg spurte Superpappa hvor Lille Løve befant seg (det var som sagt ganske mørkt) og fikk til svar ”på gulvet”. Ikke rart han brølte, tenkte jeg, der lå han og nesten sov i reisesengen sin og plutselig ble han løftet ut på gulvet? Jeg tok ham på fanget og fikk slutt på brølingen. Superpappa hadde vært trøtt som en dupp og hadde støttet seg på reisesengen, som hadde klappet sammen, og så hadde han løftet ut Lille Løve for at han skulle slippe å ha en sammenklappet seng omkring seg, men ikke tenkt på å legge Lille Løve i vår seng for å forhindre at han våknet. På spørsmål fra meg innrømmet superpappa at Lille Løve først begynte å skrike da han ble lagt på gulvet. Noe jeg, som sagt, godt kan forstå. Resten av natten lå Lille Løve i vår seng. Superpappa fikk fikset reisesengen allerede ved soloppgang neste dag!

Selv om vi er tilbake i Gamlelandet, fortsetter vi å si ”Au revoir” i håp om at Lille Løve ikke skal glemme den eneste franske frasen han lærte seg. Han sier ”vovoaa”! Førstevalget er som oftest ”dada”, som Lille Løves oldermor pleide å si. Her en dag var vi på lekeplass med Lille Løve, og der var det engelsktalende barn. Da vi gikk derfra, sa ikke Lille Løve ”dada”, men ”vovoaaa”, og jeg liker å tro at han hørte at barna ikke var norske og derfor valgte å si adjø på Utenlandsk!