De gode samtalene!

Det blir stadig morsommere å prate med Lille Løve. Det er ikke alltid han har lyst til å prate om det vi vil prate om, og da bytter han bare samtaleemne, eller han lar vær å svare! Når han har lyst, har Superpappa, jeg og Lille Løve gode samtaler om stort og smått. Som nå nettop. Lille Løve bader, og forklarer følgende for Superpappa: ”På det pizdastedet, der mamma og jeg kjøper pizda, nede der, så har de noen skinner og noen runde baller som man kan kaste og så kan man treffe noen hvite som er sånn tynne øverst og litt breiere nederst.” Noen som skjønner? Vi snakker om bowling. Mens vi ventet på take-away-pizza tittet vi ned på de som bowlet.

Tidligere i dag fortalte jeg at det hadde vært brann i Hurtigruta, og at i den sammenheng kunne det bli litt jobb på Superpappa. ”Det kan hende han må reise opp og se litt på den”, sa jeg. ”Ja”, sa Lille Løve, ”Og da kanskje vi burde reise opp vi også, for å se hvordan det går med pappa”. Hyggelig tenkt, synes nå jeg.

For en god stund siden snakket vi om hvem som får post. Lille Løve er svært begeistret for å få post. Vi snakket om at han ofte får morsom post fra Mormor og Bestemor, mens Superpappa og jeg får mest sånne hvite konvorlutter med vindu der det på brevet inni står ”betal masse penger nå”. Men så kom Lille Løve på noe. ”Og så får du Dameblad, mamma. Inni sånn gjennomsiktig konvorlutt. Og da blir du veldig VELDIG glad!”. Jeg måtte le. Det er jo helt riktig. En annen dag oppdaget jeg om morgenen rett før vi skulle gå at det hadde begynt å regne, og jeg skyndte meg å bytte veske. Etter å ha sett meg flytte ting fra én veske til en annen i en liten stund, sa Lille Løve ”Oi, du skulle ha med deg mange ting, mamma!” Sant igjen!

Da vi var på hytta nettop, og han ikke ville legge seg til å sove uten at jeg satt i rommet, sa han ”Nei, for når dere sitter i stua ser jeg dere jo ikke og da tror jeg at dere har dratt hjem og at jeg er alene på hytta!” Jeg ble sittende.

Det er helt fantastisk å oppdage hvor mye som skjer inni det lille hodet til Lille Løve nå som han lærer stadig flere ord, og jeg fryder meg over hver gang han har lyst til å prate!

Bilder fra Dyreparken!

....og enda var det mer igjen av sommerferien!

Etter at vi kom hjem fra London bar det nok en gang sørover til mer sol og bading. Vi fikk noen veldig fine sommerdager både hos Mormor og Morfar, og hos Bestemor og Bestefar. Hos Mormor og Morfar gjorde Superpappa en innsats med å male vegg, og hos Bestefar og Bestemor hjalp han til med å snekre opp nye planker på hytta fordi noen av dem hadde blitt dårlige. Ellers spiste vi plommer og klatret mer.

Morfar tok oss med på båttur til Målen, det var veldig gøy! Der balanserte vi omkring på runde steiner og tittet på restene av et vrak som gikk på grunn der for lenge siden. Superpappa og jeg ville bade. Morfar advarte oss mot veldig sterk strøm. Vi vasset uti og tok med Lille Løve, som fløt på flytevingene sine. Det var veldig mye strøm, overraskende sterk var den, nesten som å bade i Sjoa! Jeg tok Lille Løve inn på land igjen, og så badet Superpappa og jeg litt til, og Superpappa satte ny fartsrekord ved å svømme medstrøms. Etter Målen gikk turen innom Bonden, der vi fikk klatre opp på et ordentlig fyrtårn. Stas. Vi måtte forresten klatre i land på øya også. Lille Løve begynner som nevnt å bli litt av en klatrer. Morfar kjørte båten inn til brygga igjen, og tok mange lure veier som bare han vet om at det går an å kjøre. Både vi og noen andre i båt ble nok litt overrasket.

En av dagene dro vi også til Dyreparken.Vi fikk se tigre og løver, og en kamel som så ut som om den hadde inntatt illegale substanser (men jeg tror den bare lå og koste seg). Vi tok turen innom Kardemommeby der vi fikk en tur med trikken og fikk se røverne røve i bakeriet. Lille Løve og jeg løp etter dem da de flyktet fra Politimester Bastian (eller, det var nok heller fra Tante Sofie), men de løp for fort og vi klarte ikke å se hvor de ble av. Vi gikk til huset deres også, men der var det helt stille (bortsett fra de litt svimete kamelene). Før vi kom til Kaptein Sabeltanns skute hadde Lille Løve nesten sovnet. Den båtturen får vi ta neste år. Helt sist i parken tok vi en tur med Tømmerrenna. Først ville ikke Lille Løve sette seg ned fordi det var vått på setet, og jeg kjente at jeg ble litt nervøs, det er ikke lov å stå i båten/tømmerstokken! En av de ansatte sa at han MÅTTE sette seg ned, og jeg så for meg at vi ble stoppet og måtte gå av! Så satte han seg ned, da, under tvil, etter at jeg sa at vi kommer alle til å bli våte i baken, og ENDA våtere overalt når vi kjører ned siste bakken. Lille Løve ELSKET Tømmerrenna og ville aller helst ha kjørt den mange ganger, men vi var invitert på fest hos Tante B og egentlig var vi ganske slitne, så vi tok bare en tur innom giraffen på vei hjem.

Giraffen er cool.

Og Brighton.

Etter å ha vært i London i tre dager var det deilig å kunne sette seg på toget og ta turen til Brighton for å besøke venner. De hadde fått en veldig søt gutt siden sist, og det var stas å få treffe ham! Vi fikk fantastisk lunsj, og tur på rullesteinsstranda, med økologisk kaffe latte. Vi damene fikk en runde i butikker, mens gutta fikk en ekstra togtur. Lille Løve fikk fish & chips til middag og gamle DVD-filmer til kvelds, mens vi voksne spiste en fantastisk middag med vin. Det var deilig sommertemperatur. Dagen etter blåste vi såpebobler med det sverdet Lille Løve kjøpte på Hamleys og Superpappa fikk teken på det og holdt rene bobleshovet ute på gaten.

Oslo

London.

I London hadde Lille Løve ett ønske: Å kjøre lekebuss. Lekebuss er betegnelsen han bruker på de sight-seeing-bussene som kjører omkring her i byen. De er røde med to etasjer. I London var det nesten bare lekebusser. Vi klarte med stor møye å finne ut av en liten flik av bussystemet, og tok en buss til Oxford Street. Der var det mye folk, såpass mye at Lille Løve syntes det var helt greit å sitte stille på en café med en smoothie en stund. Så gikk vi til Hamleys. Det var gøy, det. Det er en kjempestor lekebutikk i fem etasjer der de selger alt man kan ønske seg av leker. Det er nesten litt vanskelig å forklare hvor mye leker det er der. Det var med nød og neppe jeg klarte å la vær å kjøpe en hel del- altså; brannbiler og fly og all slags lego og fjernstyrte helikoptre og allverdens tegnesaker og boble-blåse-dingser og Hello-Kitty-effekter og jeg vet ikke hva. Til meg selv. Spesielt alle de fine tusjene. Sukk. Lille Løve grabbet tak i et sverd som kunne lage gigantiske såpebobler og var fornøyd med det, og med å få leke litt med et Playmo-fly som sto fremme så barn kunne leke.

Av mystiske årsaker havnet vi på lekebuss også dagen etter, og av minst like mystiske årsaker kom Lille Løve på at den lekebutikken, mamma, DEN kunne vi ta en tur innom igjen. Denne gangen kjøpte vi walkie-talkies. Morro. Men det var litt for mye folk der for Lille Løves smak, og etter å ha kjørt radiostyrt bil en lang stund sa han ”Nå kan vi godt gå på kjolebutikk, mamma. Jeg skal ikke løpe omkring og gjemme meg”. Hey! For en snill gutt, tenkte jeg, og så gikk vi inn i en kjolebutikk, der Lille Løve straks løp og gjemte seg. (The road to hell is paved wirh good intentions). Jeg fikk allernådigst lov til å prøve et skjørt som jeg kjøpte, og det var jeg storveis fornøyd med.

I London møtte vi også Tingeling med familie. Hun er eksakt like gammel som Lille Løve, så nær som på to dager, men hun veier sikkert halvparten av det han veier, og er liten og veldig søt. Som en alv. Lille løve er stor og sterk. De fant vel bare sådær tonen med hverandre, men Superpappa og jeg er enige om at foreldrene hennes er helt herlige mennesker å være sammen med- lette å prate og le med. Som sist åpnet de dørene sine og inviterte oss inn i et ekte engelsk hjem, der vi fikk vin og te, og så tok de oss med på den lokale italienske restauranten der vi fikk fantastisk italiensk mat. Tingelings pappa, har glutenallerig akkurat som meg, og det er fint å ha en matrådgiver i London. Han bestilte helt glutenfri mat til meg. En av dagene var Lille Løve og jeg ute og lekte med Tingeling og mammaen hennes. Det var Beach Festival i London da vi var der, og de to gravde seg ned i en slags kunstig strand. Lille Løve tok av seg mer og mer klær, og var til slutt helt i nettoen. Det krevde litt av meg å få ham til å gå med på å ta på seg litt igjen, men han ga seg for argumentet at engelske damer ikke satte pris på å se luren til små gutter. Helt uforståelig for Lille Løve, men han godtok det, som så mange andre merkelige ting jeg bestemmer, av typen ”Ingen is før middag” og ”ikke borr i veggene”

Også i denne bloggen må det nevnes: Denne sommeren har vært annerledes, på en veldig trist måte på grunn av bomben som gikk av i Oslo, og på grunn av skytingen på Utøya, 22.07.2011. Til sammen gikk 77 verdifulle liv tapt på bare noen timer en lørdag alle trodde skulle bli en vanlig regnværsdag. Dette har preget hele Norge, og vi har nok snakket om det hver eneste dag. Vi har vært lei oss og sinte og numne, og har følt et stort behov også for å lese om det som skjedde, både om de som mistet livet, om de som overlevde, og om mannen som gjennomførte de grusomme handlingene. Så er det jo sånn at en treåring merker at det oppstår en rar og uvanlig stemning uten å forstå det som har skjedd. Lille Løve likte ikke at vi plutselig var så alvorlige og ikke ville tulle og leke, men tvert om satt forydpet i hver vår datamaskin. Han sa det ikke, i stedet begynte han å bølle. Jeg har prøvd å fortelle littt, at mange mennesker er lei seg fordi mange andre mennesker er borte, og om at det hadde vært en bombe i Oslo. Lille Løve ville se bomben, men den var det jo ikke mye igjen av. Vi snakket litt om bomben, men det er neimen ikke så lett å forstå. Det er det jo ikke for oss voksne heller, dette uforståelige som har skjedd. På grunn av Lille Løve har jeg sett minimalt med tv-bilder fra de grusomme tingene, men flere fra Oslo og alle rosene som lå overalt i dagene etterpå, fra roseseremonien og fra taler og konserter. Det var utrolig vakkert i Oslo med alle rosene, og stemningen var varm og åpen, folk snakket med hverandre på en annen måte enn ellers, og det føltes godt å være i byen. Bare noen dager senere dro vi til London, og det føltes vanskelig og nesten galt å dra fra Oslo. Likevel fikk vi en fin tur til London.

I London var alle sjokkerte over det som hadde skjedd i Norge, og når folk der fikk vite at vi var norske, snakket de om hvor grusomt de syntes det var og hvor sjokkert alle var over at noe slikt kunne skje i det fredelige landet vårt.

Sommeren 2011

Vi har hatt en sommer som blandet drops. Lille Løve og vi har vært på Sørlandet, litt med mormor og morfar, litt med bestemor og bestefar, og litt alene på hytta sammen med tante K. Innimellom har tante B invitert oss på fest&morro, noe vi jo også trenger om sommeren. Så har vi vært en tur i Utlandet, nærmere bestemt London, der vi møtte gamle kjente. Etter det dro vi på Sørlandet igjen, og fikk til og med en dag i Dyreparken.

Lille Løve bor i by. Her er bakken ganske flat. På Sørlandet er bakken ganske bulkete. I sommer har vi øvet mye på å gå på bulkete bakke uten å snuble, samt på å klatre. Det er ikke så gode fjellklatremuligheter her i byen heller. Innendørs i haller, men ikke sånn ute som vi bare kan tusle bort til. På Sørlandet er det klatrefjell nesten overalt. Lille Løve har klatret og kost seg, klatret bare for å klatre eller klatret fordi rett opp er raskeste veien hjem, fra stranda eller fra lekeplassen. Både Superpappa og jeg har fått klatret en hel del vi og. For Lille Løve har det gitt merkbare resultater i form av bedre balanse og motorikk, både bortover og oppover. For Superpappa og meg var det god trim, og jeg savner klatringen allerede.

På Sørlandet er det også strender, der vi har både gravd og badet. Lille Løve turde til slutt å flyte på flytevingene sine, og da ble det slutt på uling når Superpappa eller jeg svømte avgårde; nå svømmer han bare etter. I den grad han gidder. Men nå vet han at han kan. Det utgjør en stor forskjell.

Tante B har invitert oss på fest minst to ganger, og der har vi fått nygrillede pølser, salat, juicebokser, masse øl, kylling, jordbær og mye annet godt. Vi har også fått veldig mye kaffe. Veldig mye kaffe. Det er godt. Og så har vi fått se kanskje Verdens Fineste Seilbåt, som Tante B eier sammen med kjæresten sin.