Øyedoktoren.

Nå har vi vært hos Øyedoktoren. Jeg må tilstå at jeg var litt måvøs på forhånd. Ville Lille Løve gjøre noe av det Øyedoktoren sa? Ikke godt å vite. Vi har snakket masse om Øyedoktoren og om at når vi skulle dit, ville det være best å gjøre det som han sa. Jeg sa at hvis Lille Løve ikke forsto kunne han si det til meg, og at kanskje Øyedoktoren kunne prøve på meg først. På mitt forslag om å gjøre som Øyedoktoren sa, svarte Lille Løve ”Nei”, men da jeg sa at hvis vi gjorde sånn som han ba om, ville vi være der mye kortere, ble han litt mer innstilt på å samarbeide. Vel. Vi fant frem og kom oss inn og opp, og så ventet vi en stund på venteværelset. Lille Løve var i topp humør og jeg tenkte ”yupp, detta går bra”, men da vi ble ropt opp og skulle inn til legen, strittet Lille Løve imot og sa ”Nei, mamma, jeg vil ikke”, med snev av panikk i stemmen. Jeg fikk buntet ham sammen og med inn på kontoret for å prøve å roe ham ned litt der, og så tok Øyelegen over. Han var flink! Han fikk Lille Løve til å se på stolen vi skulle sitte i, som han kunne kjøre opp og ned, og så satte vi oss i den, jeg med Lille Løve på fanget. Øyedoktoren lyste i øyet med lykt (og vi som har sagt her hjemme at man ikke skal lyse seg selv eller andre i øyet, nå lysese det friskt i øyet når som helst og helt uten respekt for undertegnede), og han kunne slå av og på taklyset med fjernkontroll! (Imponerte? Det er jeg.) Så prøvde han å få på Lille Løve 3D-briller for å se på 3D-bilder i en bok (det som er SÅ tidsriktig nå), men den gikk ikke. Da tok han frem et kort med 3D-bilder på. De var ganske vanskelige å se, synes jeg. Han spurte Lille Løve om han kunne peke på elefanten. Jeg så så vidt et omriss av en elefant, men det kunne nesten ha vært noe annet litt rundt også (kanskje JEG har samsynsvansker og sjeler? Si ifra i så fall). Uansett har vi ikke vært så opptatt av elefanter her hjemme, så Lille Løve gjorde ikke mine til å peke. Så spurte Øyedoktoren om Lille Løve kunne peke på bilen. DA pekte Lille Løve på elefanten. Øyedoktoren tok det som en spøk, men jeg er ikke helt sikker. For meg var det ganske vanskelig å se bilen også (….), men så spurte Øyedoktoren om Lille Løve kunne peke på en stjerne. Da siktet Lille Løve seg inn, og med en bestemt liten pekefinger traff han stjernen midt på, samtidig som han sa "DER!" Øyedoktoren var fornøyd. ”Det betyr at øynene jobber sammen”, sa han, ”hvis de ikke gjorde det, ville han ikke se den stjernen”. Bra. Så tok Øyedoktoren på seg en hodelykt og lyste litt mer i øynene til Lille Løve, og holdt litt foran øynene hans med noen sorte … greier, og så var han fornøyd. Han mente at Lille Løve ikke sjeler, men at det kan se slik ut fordi han er litt bred mellom øyene, slik at når det ene øyeeplet er i ytterste øyekrok vil man se litt hvitt på utsiden, men det vil man ikke se på det øyet som er i innerste øyekrok. (Eller noe sånt). Øyedoktoren ville at vi skulle komme tilbake om et år, ”Da kommer han til å ta på seg briller, gjøre alt og synes at det er gøy” sa Øyedoktoren. Han var helt super! Han prøvde ikke å presse Lille Løve til noe som helst, og han sa hele tiden at ”du er så flink!” og ”dette går jo kjempefint”.

Jeg tenker det var en fin erfaring å ha med lege, både for meg og Lille Løve! Og enda litt bedre at Øyedoktoren mente alt var i orden!

Høst og hyttetur.

Vi har vært på fjellet, eller på fvellet, som Lille Løve sier. Vi tok en helgetur, og dro på fredag ettermiddag, etter jobb. Superpappa og Lille Løve pakket bil i en fei, så da jeg kom hjem var det bare å kjøre. Etter en times kjøring, spiste vi middag på veien, løvbiff og pommes frites. Lille Løve ble så opptatt av alt mulig annet på cafeen at han fikk sin mat i en doggybag, og vel nede i bilen gle alt ned. Vi handlet også litt på veien. Da vi kom opp var det mørkt. Og da mener jeg mørkt. Superpappa var rustet til tennene for fjelltur, som den ”erfarne fjellfolk” han er, dere vet, de man kan lytte til i følge fjellvettreglene. Lille Løve hadde sin lykt i sekken og jeg? Null lykt. Dermed gikk vi i flokk og følge, kun i lys fra Superpappas lykt. Det var riktignok masse stjerner å se, men de er jo litt langt unna. Vi tuslet over mot hytta og Lille Løve tok det hele pent. Superpappa rekognoserte litt og avgjorde at han måtte bære Lille Løve litt noen steder, grunnet mye vann. Så vi vasset rundt i mørket, men fant frem, etter Superpappas rekognosering. Vi kom oss over den smale brua over bekken, og da var det lett å finne hytta. Det var godt å komme inn, og vi hadde fått med oss både litt mat og litt drikke, så vi led ingen nød. Superpappa fyrte opp i ovnen så det ble varme. Lille Løve var helt utslitt av alle inntrykk, og sloknet forholdsvis fort den kvelden.

Lørdagen startet Superpappa dagen med å hente resten fra bilen, før han sopte inn pappapoeng ved å ha tatt med seg en planke og to tau! Lille Løve og Superpappa borret hull i planken og knyttet på tau, og vips hadde de laget en huske. Hvis det bare hadde vært noen trær med fine, rette grener, hadde det ikke vært noen sak å henge den opp. De fant en gren som var bare litt skjev, sånn at husken kunne knyttes opp. Den svingte litt skjevt, men ettersom Lille Løve har sett mye på Mamma Mø og Kråka, har vi lært oss en sang derfra, der Kråka lusker på Bonden mens Bonden sitter på en huske. Så det gjorde vi når vi ikke svingte på husken, vi lusket. Jeg satt på husken og Lille Løve snek seg omkring med en kvist foran ansiktet mens han sang ”Jeg lukker, så tille jeg kan”.

Så kjørte Superpappa nesten til toppen av Dagrønut, og vi gikk opp dit og drakk ekte fjellvann og spiste sjokolade. Lille Løve nektet å gå, jeg tror han syntes bakken var veldig humplete sammenliknet med i Oslo, men vi bar ham på ryggen, og det likte han. På vei ned fikk vi jammen til en snøballkrig også, i en liten snøflekk. Det var strålende sol og fantastisk utsikt over omkringliggende dalstrøk, der det må ha vært tykk tåke, så vidt vi kunne se.

Søndag gikk vi til Kilden og hentet vann. Lille Løve satt nok en gang på ryggen, og vi moret oss med at Superpappa gjemte seg bak trær og sa bø når vi kom gående. Og jammen så vi ikke småfisk i en liten bekk ned fra vannet ved kilden. Artig.

Etter den turen var det bare å rydde og pakke, og så satte vi oss i bilen. Et spennende stopp til hadde vi; Superpappa vasket bilen i en vaskeautomat og vi satt alle inni bilen mens den ble vasket. Det er en historie vi har fortalt og fortalt om og om igjen, det viste seg å være såpass spennende at det ble skummelt, med både spyling og noen grønne tentakler som skrubbet bilen. Til slutt ble det hovedvekt på spennende, etter at Lille Løve satt trygt plassert på Superpappas fang, med full oversikt. Så nå sier han stadig ”kan du tellom da pappa vakka bilen, mamma?”

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!