Skomakeren. Igjen.

Da har jeg vært hos skomakeren igjen. Eller skomakerne. Brødrene som er helt like, så like at de må være tvillinger, og så den tredje broren som ikke er så lik.

Denne gangen gikk jeg til skomakeren med en gammel veske som jeg fikk etter farmor. Den har stått lenge i farmors hus, hvor lenge vet jeg ikke, men det har blitt noen år. Så fikk jeg øye på den og tenkte at den var jo fin, og så fikk jeg lov til å ta den. Jeg oppdaget at den holdt på å gå opp i sømmene både her og der, derfor besøket hos skomaker.

Skomakeren tittet på vesken og sa:

- Denna var veldig tørr! Det er derfor den går opp.
- Ja, sa jeg. Den har stått lenge uten å bli brukt. Det er derfor den er tørr.
- Den må smøres, sa han.
- Jeg har smurt den, sa jeg
- Med hva da, sa han.

Au. Her ble jeg brakt ut av fatning.

- Med noe …….skofettgreier?
- Denna her er fin, sa han. Og du må smøre flere ganger. Du må smøre den, så la det trekke inn et døgn, SÅ smøre igjen, så la det trekke inn et døgn, så smøre IGJEN. SÅ tørr er den veska.

Point taken.

- Er den noe å fikse opp, da, tror du, sa jeg, og tittet oppriktig undrende på ham.
- DE veskene der er KJEMPEPOPULÆRE nå, altså, bare så du veit det! sa han.


I dag hentet jeg vesken. Det var han som ikke er så lik som leverte den til meg.

- Denna er smurt, sa han, og tørket seg etter å ha tatt i den.
- Ja, sa jeg, Og så sa jeg hm mens jeg tørket meg litt etter å ha tatt i den. Den var direkte sleip.
- Det trekker inn, sa han
- Jada, sa jeg, og lirket den ned i posen.
- Det blir 350 kroner, sa han
- Jeg skal ha denne boksen her også, sa jeg, og tok en boks med…noe skofettgreier. Jeg har fått beskjed om å smøre veska tre ganger.
- Høhø. Ja. Da blir det….498, sa han.


Så nå skal jeg sette meg ut på balkongen, og der skal jeg smøre veske. Og smøre veske. Og smøre veske.