Årets siste dag i Dronningparken.

Slottsparken er fin, men som en del av slottsparken ligger Dronningparken, som er enda litt finere. Der er det stille og rolig, en stor dam, noen ender og måker, nesten ingen syklister og ingen trekkspillere. Lille Løve og jeg har vært en del i den parken i det siste, både sammen med Modig og mammaen hans, og sammen med Morfar da han var på besøk for litt siden. I Dronningparken kan Lille Løve springe omkring som han vil uten at jeg blir redd for trikker, biler, fortauskanter eller skateboardere. Parken stenger 1. oktober, så her kommer noen bilder fra årets siste dag i Dronningparken.

Familiemiddag.

Lille Løve har fem faddere. En av dem, Sterk (han er veldig sterk og veldig flink til å løfte og bære tunge ting og sette dem ned uten at de blir ødelagt) inviterte for noen uker siden til familiemiddag. Han hadde kjøpt inn masse (og da mener jeg MASSE) skalldyr, vin, øl, brød og majones! Han hadde til og med kjøpt østers, som ble spist av flere, og særlig av Superpappa med stor entusiasme! Ettersom Lille Løve ikke spiser skalldyr (han har slikket litt på en reke men syntes nok den var i salteste laget), hadde vi med egen mat til ham. Mens vi satt og koste oss med loff, reker, blåskjell og krabber, fikk Lille Løve litt brød og mos av karbonadedeig, broccoli, potet og litt brun saus. Det var ikke særlig populært. Det som derimot var populært var smothie av masse frosne bær og is. Lille Løve slurpet og drakk, viftet med sugerør, sølte og koste seg stort! Så fikk han hilse på katten i huset, og det var også stor stas, ”mao, mao” sa Lille Løve. (Om katten syntes det var stor stas vites ikke, katter har en tendens til å virke ”coole” nesten uansett, synes jeg…)

Sterk trener mye, og er nøye med kostholdet, han skeier kun ut på lørdager. Inne på kjøkkenet sto det avansert treningsutstyr som han bruker til å få enda større muskler (han har ganske store muskler allerede). Lille Løves andre fadder, Stilig (hun er alltid stilig) ville gjerne prøve seg på litt vektløfting og sto og løftet i vei på kjøkkenet da Lille Løve bestemte seg for å ta en tur ut for å se hva som foregikk. Og plutselig fikk han en klonk i pannen av en av de vektene Stilig prøvde, og han satte seg rett på baken. Det ble naturlig nok litt hyling, sannsynligvis like mye av forskrekkelse som av noe annet. Man forventer jo ikke å bli slått ned på kjøkkenet på familiefest (i alle fall er ikke det vanlig i vår familie, men når jeg tenker meg om har jeg jo hørt at dette kan forekomme i noen familier). Først så det ut som om han hadde fått et skikkelig blåmerke, men det ble snart avdekket at dette kun var smothie-rester i pannen. Så fikk vi se en kul med et merke på på andre siden av pannen. Stilig var ganske ulykkelig over dette, men Lille Løve kom seg fort og neste dag var det knapt mulig å se et lite merke.

Ellers foregikk kvelden i rolige former, dog med mye skravling, kommentarer og latter. Jeg tror alle var enige om at det var en super kveld!!

Mer om mat og kosthold.

Lille Løve er ingen storspiser. Sammenliknet med Modig, som er liten og tynn (men veldig søt), viser han lite entusiasme over mat. Unntaket er ”GØØØØ”, havregrøt. Det er Lille Løve aller mest glad i, og det spiser han hver eneste dag. Vel. Modig smiler stort hvis han får en bit banan, og spiser den opp i en kjempejafs. Lille Løve sier ”BAMAN”, men tygger ofte bare litt på et hjørne av bananen før han legger den fra seg et eller annet sted der den blir liggende udetonert til jeg finner den.

Lille Løve liker ikke kjøtt. Når han får kjøtt, blir det liggende igjen, mens han spiser ris eller poteter. Han liker fisk, i dag har han spist sei med pesto. Han liker også ørret, og fiskekaker. Eller; ikke alle fiskekaker. De billige fiskekakene fra First Price spiste han litt av, men da vi kjøpte noen litt dyrere, med sei og gressløk, var han ikke så interessert. Jeg prøvde å lure i ham en og annen bit, men han holdt seg til potetmos og gulrot. Til slutt ga jeg ham en bit fiskekake i hånden, jeg tenkte han kunne gnage litt på den. Han klatret ut av stolen og tuslet avgårde med fiskekakebiten i hånden. Litt etter kom han tilbake, uten fiskekakebiten, og jeg sa til Superpappa: ”Oi, spiste han opp hele den biten?” ”Hmmmm” sa Superpappa, ”jeg så at han holdt på med noe ute i søppelskapet….” Jeg gikk ut og tittet, og jammen lå ikke fiskekakebiten på toppen av søppelposen. Jaja. Da er det vel bare å gi seg med fiskekaker for en stund, tenker jeg.

Ellers er matlykken for Lille Løve å tygge på et ferskt rundstykke mens han sitter i vogna og ser på trikken (”DIDDI!”) og bussen (”BIIIIIIIL”). Når han har spist halvparten vil han gjerne dele med seg, fordi han har oppdaget at måker (”MÅÅÅ”) og duer (”DYYYY”) liker brød (”BØØØØ”). Vi gir dem en liten bit nå og da, og titter litt på hvordan de spiser; måkene sluker hele brødbiten uten å nøle, mens duene kaster den opp i luften mange ganger for å lage småbiter som de kan spise. Kråkene tar biten med seg opp i et tre.

Forsøk på å leke hos Dagmamma.

Første treff med Dagmamma og barna ble en mindre katastrofe. Vi skulle bare stikke ned og leke litt med Dagmamma og de andre barna på den lekeplassen der de pleier å leke. Lille Løve er vant til å få gjøre det meste på lekeplasser. Han liker å huske, skli, vippe, å sitte på figurer som er festet på en stor fjær slik at man kan gynge frem og tilbake, og å klatre. Noe klarer han etter hvert alene, noe får han hjelp til. Han har i det siste fartet omkring på lekeplass uten å ense meg der jeg sitter på kanten av en sandkasse og plutselig oppdager at han er langt avgårde eller høyt oppe. Men når én dagmamma skal passe fem barn, ja da sier det seg selv at hun må ha noen regler. Dermed var det bare én del av lekeplassen som var tillatt område. Etter å ha vært litt på dette området ville Lille Løve både gynge og vippe, noe han ikke fikk lov til (av meg), fordi de andre barna ikke fikk lov, og jeg helst ikke ville at Lille Løve og jeg skulle forårsake mytteri. Da Lille Løve ikke fikk meg med på å gynge og vippe, og han prøvde virkelig- han dro i meg og sa ”gågågå!”, og han ga seg ikke- ble han først sur, så rasende. Jeg prøvde å få ham til å leke med bøtte og spade, noe han pleier å like, men nei- han satte seg ned på baken og begynte å stortute, til slutt gråt han så snørr og tårer rant, og vi måtte bare forlate plassen. Jeg følte meg som en sånn grusom mamma som har skjemt bort en vennlig liten sjel og skapt en surpomp. En del av meg syntes det hele nærmest var litt komisk og uforståelig, ettersom Lille Løve i det siste har vært så selvdreven på lekeplasser, men en annen del av meg var nesten på gråten. Puh. Men- det er jo ikke lett for en Liten Løve å forstå hvilke regler som gjelder på lekeplassen, og når de gjelder. Sannsynligvis, eller i alle fall forhåpentligvis, går det bedre når jeg ikke er der…..

Kuuuuu!

Ku er Lille Løves venn. Ku er av den rolige, stabile typen. Ku er nesten alltid klar for en liten blund, og lar seg ikke vippe av pinnen dersom noen (dvs. Lille Løve) kaster den fra seg i raseri eller glemmer den under sofaen en stund. Ku tar sånne ting med knusende ro. Den muer bare litt for seg selv, benytter tiden til å strekke veldig forsiktig litt på ørene, og tenker på noe hyggelig. Og før Ku vet ordet av det har Lille Løve plukket den opp igjen fra gulvet (med eller uten min hjelp) eller fisket den frem fra under sofaen. Hvis Lille Løve våkner om natten, roper han først på Mamma og Pappa for å sjekke om vi er der, og så begynner han å lete i sengen etter Ku. Da hører vi ”Ku?? Ku??” mens han leter, og ”Kuuuuu!!!” når Ku gir seg til kjenne et eller annet sted i sengen.

Jeg er naturlig nok ganske redd for at Lille Løve skal miste Ku. Det hadde nok blitt litt krise. Jeg skal fortelle en hemmelighet: (hvisker) Det finnes TO ku! Dette vet ikke Lille Løve. Det finnes en reserveKu som kommer frem når Ku må vaskes på grunn av litt mye snørr, avocado eller eplejuice, eller når Ku har blitt lagt et sted der ingen finner ham før det har gått en stund. Av og til lurer jeg på hva som ville skjedd hvis Lille Løve fikk se to Ku på en gang…. men jeg kommer ikke til å teste det!!

Ikke fortell Lille Løve om reserveKu, da!

Om å drikke vann.

Lille Løve liker vann, det er det liten tvil om. Han elsker å bade. I badekaret drikker han ofte vann, men ikke vann fra en kopp, nei, badevann. Det har jeg skrevet om før, tror jeg. Nå litt om å drikke vann sånn ellers: Lille Løve er ikke så glad i å drikke vann fra en egen kopp eller et eget glass, hvis ikke det er stettglass, det synes han er gøy. Så altså, hvis han får litt vann i en kopp er sjansen stor for at han tar en slurk og heller resten over seg selv. Hvis man gir ham vann i en flaske vil han sprute vann over seg selv eller ned på gulvet. Hvis man gir ham vann i en sånn tutekopp som ikke lekker, det vil si at han liksom må suge vannet ut av koppen, ja, da skrur han av lokket og SÅ heller han vannet over seg selv. Dere skjønner tegninga? En måte å få ham til å drikke vann UTEN å helle det på gulvet eller over seg selv, er å ha noe i vannet. For eksempel eplejuice. Eller (fyfy) saft. Den tid er forbi da vi lykkelige kunne slurpe i oss saft mens Lille Løve nippet til en kopp vann. ”DÆÆÆÆÆÆ” sier han nå hvis vi prøver på det, og peker forurettet på glasset. Han pleier å få litt. Hvis han ikke får litt, må vi passe på saften vår som om den var gull. Et lite ubevoktet øyeblikk mens man skreller en potet og Lille Løve har snappet glasset og gulper gledesstrålende i seg saft, mellom små triumferende utbrudd, og man får glasset tilbake, nedsmurt med mat på utsiden og fullt av ubåter.

Han drikker innimellom vann uten å helle det ut også, altså.

Morro er det!

Gode venner!

Jeg har begynt å skjerpe meg når det gjelder å ta hensyn til Lille Løves behov for å leke med andre barn. Heldigvis er mammaen til Modig helt enig i at Lille Løve og Modig bør bli bestekompiser (MINST!), og de ser ut til å kose seg når de er sammen. Selv om jeg nok synes Lille Løve har en tendens til å rappe alle lekene (han er jo tross alt både eldre og større og har visse rettigheter), ser vi også at de to gir hverandre leker, sier ”tatt-tatt”, deler knekkebrød, vannkopper og bananbiter, og basiller. Modig slåss heldigvis for de lekene som han er aller mest glad i. Her en dag var Modig og mammaen hans på besøk og spiste middag, og til slutt fikk Modig og Lille Løve ta et bad sammen i badekaret. Som bildet viser deler i alle fall Lille Løve med seg av badevannet sitt! På det andre bildet kan vi se eksempel på hvordan én som jobber med film lager fine vann-effekter i bilder som er tatt av en amatør!

I helgen fikk vi også tid til å leke litt med Tante. Lille Løve og Tante ser ut til å være klare for en ”road-trip” når som helst….