De gode samtalene!

Det blir stadig morsommere å prate med Lille Løve. Det er ikke alltid han har lyst til å prate om det vi vil prate om, og da bytter han bare samtaleemne, eller han lar vær å svare! Når han har lyst, har Superpappa, jeg og Lille Løve gode samtaler om stort og smått. Som nå nettop. Lille Løve bader, og forklarer følgende for Superpappa: ”På det pizdastedet, der mamma og jeg kjøper pizda, nede der, så har de noen skinner og noen runde baller som man kan kaste og så kan man treffe noen hvite som er sånn tynne øverst og litt breiere nederst.” Noen som skjønner? Vi snakker om bowling. Mens vi ventet på take-away-pizza tittet vi ned på de som bowlet.

Tidligere i dag fortalte jeg at det hadde vært brann i Hurtigruta, og at i den sammenheng kunne det bli litt jobb på Superpappa. ”Det kan hende han må reise opp og se litt på den”, sa jeg. ”Ja”, sa Lille Løve, ”Og da kanskje vi burde reise opp vi også, for å se hvordan det går med pappa”. Hyggelig tenkt, synes nå jeg.

For en god stund siden snakket vi om hvem som får post. Lille Løve er svært begeistret for å få post. Vi snakket om at han ofte får morsom post fra Mormor og Bestemor, mens Superpappa og jeg får mest sånne hvite konvorlutter med vindu der det på brevet inni står ”betal masse penger nå”. Men så kom Lille Løve på noe. ”Og så får du Dameblad, mamma. Inni sånn gjennomsiktig konvorlutt. Og da blir du veldig VELDIG glad!”. Jeg måtte le. Det er jo helt riktig. En annen dag oppdaget jeg om morgenen rett før vi skulle gå at det hadde begynt å regne, og jeg skyndte meg å bytte veske. Etter å ha sett meg flytte ting fra én veske til en annen i en liten stund, sa Lille Løve ”Oi, du skulle ha med deg mange ting, mamma!” Sant igjen!

Da vi var på hytta nettop, og han ikke ville legge seg til å sove uten at jeg satt i rommet, sa han ”Nei, for når dere sitter i stua ser jeg dere jo ikke og da tror jeg at dere har dratt hjem og at jeg er alene på hytta!” Jeg ble sittende.

Det er helt fantastisk å oppdage hvor mye som skjer inni det lille hodet til Lille Løve nå som han lærer stadig flere ord, og jeg fryder meg over hver gang han har lyst til å prate!

Bilder fra Dyreparken!

....og enda var det mer igjen av sommerferien!

Etter at vi kom hjem fra London bar det nok en gang sørover til mer sol og bading. Vi fikk noen veldig fine sommerdager både hos Mormor og Morfar, og hos Bestemor og Bestefar. Hos Mormor og Morfar gjorde Superpappa en innsats med å male vegg, og hos Bestefar og Bestemor hjalp han til med å snekre opp nye planker på hytta fordi noen av dem hadde blitt dårlige. Ellers spiste vi plommer og klatret mer.

Morfar tok oss med på båttur til Målen, det var veldig gøy! Der balanserte vi omkring på runde steiner og tittet på restene av et vrak som gikk på grunn der for lenge siden. Superpappa og jeg ville bade. Morfar advarte oss mot veldig sterk strøm. Vi vasset uti og tok med Lille Løve, som fløt på flytevingene sine. Det var veldig mye strøm, overraskende sterk var den, nesten som å bade i Sjoa! Jeg tok Lille Løve inn på land igjen, og så badet Superpappa og jeg litt til, og Superpappa satte ny fartsrekord ved å svømme medstrøms. Etter Målen gikk turen innom Bonden, der vi fikk klatre opp på et ordentlig fyrtårn. Stas. Vi måtte forresten klatre i land på øya også. Lille Løve begynner som nevnt å bli litt av en klatrer. Morfar kjørte båten inn til brygga igjen, og tok mange lure veier som bare han vet om at det går an å kjøre. Både vi og noen andre i båt ble nok litt overrasket.

En av dagene dro vi også til Dyreparken.Vi fikk se tigre og løver, og en kamel som så ut som om den hadde inntatt illegale substanser (men jeg tror den bare lå og koste seg). Vi tok turen innom Kardemommeby der vi fikk en tur med trikken og fikk se røverne røve i bakeriet. Lille Løve og jeg løp etter dem da de flyktet fra Politimester Bastian (eller, det var nok heller fra Tante Sofie), men de løp for fort og vi klarte ikke å se hvor de ble av. Vi gikk til huset deres også, men der var det helt stille (bortsett fra de litt svimete kamelene). Før vi kom til Kaptein Sabeltanns skute hadde Lille Løve nesten sovnet. Den båtturen får vi ta neste år. Helt sist i parken tok vi en tur med Tømmerrenna. Først ville ikke Lille Løve sette seg ned fordi det var vått på setet, og jeg kjente at jeg ble litt nervøs, det er ikke lov å stå i båten/tømmerstokken! En av de ansatte sa at han MÅTTE sette seg ned, og jeg så for meg at vi ble stoppet og måtte gå av! Så satte han seg ned, da, under tvil, etter at jeg sa at vi kommer alle til å bli våte i baken, og ENDA våtere overalt når vi kjører ned siste bakken. Lille Løve ELSKET Tømmerrenna og ville aller helst ha kjørt den mange ganger, men vi var invitert på fest hos Tante B og egentlig var vi ganske slitne, så vi tok bare en tur innom giraffen på vei hjem.

Giraffen er cool.

Og Brighton.

Etter å ha vært i London i tre dager var det deilig å kunne sette seg på toget og ta turen til Brighton for å besøke venner. De hadde fått en veldig søt gutt siden sist, og det var stas å få treffe ham! Vi fikk fantastisk lunsj, og tur på rullesteinsstranda, med økologisk kaffe latte. Vi damene fikk en runde i butikker, mens gutta fikk en ekstra togtur. Lille Løve fikk fish & chips til middag og gamle DVD-filmer til kvelds, mens vi voksne spiste en fantastisk middag med vin. Det var deilig sommertemperatur. Dagen etter blåste vi såpebobler med det sverdet Lille Løve kjøpte på Hamleys og Superpappa fikk teken på det og holdt rene bobleshovet ute på gaten.

Oslo

London.

I London hadde Lille Løve ett ønske: Å kjøre lekebuss. Lekebuss er betegnelsen han bruker på de sight-seeing-bussene som kjører omkring her i byen. De er røde med to etasjer. I London var det nesten bare lekebusser. Vi klarte med stor møye å finne ut av en liten flik av bussystemet, og tok en buss til Oxford Street. Der var det mye folk, såpass mye at Lille Løve syntes det var helt greit å sitte stille på en café med en smoothie en stund. Så gikk vi til Hamleys. Det var gøy, det. Det er en kjempestor lekebutikk i fem etasjer der de selger alt man kan ønske seg av leker. Det er nesten litt vanskelig å forklare hvor mye leker det er der. Det var med nød og neppe jeg klarte å la vær å kjøpe en hel del- altså; brannbiler og fly og all slags lego og fjernstyrte helikoptre og allverdens tegnesaker og boble-blåse-dingser og Hello-Kitty-effekter og jeg vet ikke hva. Til meg selv. Spesielt alle de fine tusjene. Sukk. Lille Løve grabbet tak i et sverd som kunne lage gigantiske såpebobler og var fornøyd med det, og med å få leke litt med et Playmo-fly som sto fremme så barn kunne leke.

Av mystiske årsaker havnet vi på lekebuss også dagen etter, og av minst like mystiske årsaker kom Lille Løve på at den lekebutikken, mamma, DEN kunne vi ta en tur innom igjen. Denne gangen kjøpte vi walkie-talkies. Morro. Men det var litt for mye folk der for Lille Løves smak, og etter å ha kjørt radiostyrt bil en lang stund sa han ”Nå kan vi godt gå på kjolebutikk, mamma. Jeg skal ikke løpe omkring og gjemme meg”. Hey! For en snill gutt, tenkte jeg, og så gikk vi inn i en kjolebutikk, der Lille Løve straks løp og gjemte seg. (The road to hell is paved wirh good intentions). Jeg fikk allernådigst lov til å prøve et skjørt som jeg kjøpte, og det var jeg storveis fornøyd med.

I London møtte vi også Tingeling med familie. Hun er eksakt like gammel som Lille Løve, så nær som på to dager, men hun veier sikkert halvparten av det han veier, og er liten og veldig søt. Som en alv. Lille løve er stor og sterk. De fant vel bare sådær tonen med hverandre, men Superpappa og jeg er enige om at foreldrene hennes er helt herlige mennesker å være sammen med- lette å prate og le med. Som sist åpnet de dørene sine og inviterte oss inn i et ekte engelsk hjem, der vi fikk vin og te, og så tok de oss med på den lokale italienske restauranten der vi fikk fantastisk italiensk mat. Tingelings pappa, har glutenallerig akkurat som meg, og det er fint å ha en matrådgiver i London. Han bestilte helt glutenfri mat til meg. En av dagene var Lille Løve og jeg ute og lekte med Tingeling og mammaen hennes. Det var Beach Festival i London da vi var der, og de to gravde seg ned i en slags kunstig strand. Lille Løve tok av seg mer og mer klær, og var til slutt helt i nettoen. Det krevde litt av meg å få ham til å gå med på å ta på seg litt igjen, men han ga seg for argumentet at engelske damer ikke satte pris på å se luren til små gutter. Helt uforståelig for Lille Løve, men han godtok det, som så mange andre merkelige ting jeg bestemmer, av typen ”Ingen is før middag” og ”ikke borr i veggene”

Også i denne bloggen må det nevnes: Denne sommeren har vært annerledes, på en veldig trist måte på grunn av bomben som gikk av i Oslo, og på grunn av skytingen på Utøya, 22.07.2011. Til sammen gikk 77 verdifulle liv tapt på bare noen timer en lørdag alle trodde skulle bli en vanlig regnværsdag. Dette har preget hele Norge, og vi har nok snakket om det hver eneste dag. Vi har vært lei oss og sinte og numne, og har følt et stort behov også for å lese om det som skjedde, både om de som mistet livet, om de som overlevde, og om mannen som gjennomførte de grusomme handlingene. Så er det jo sånn at en treåring merker at det oppstår en rar og uvanlig stemning uten å forstå det som har skjedd. Lille Løve likte ikke at vi plutselig var så alvorlige og ikke ville tulle og leke, men tvert om satt forydpet i hver vår datamaskin. Han sa det ikke, i stedet begynte han å bølle. Jeg har prøvd å fortelle littt, at mange mennesker er lei seg fordi mange andre mennesker er borte, og om at det hadde vært en bombe i Oslo. Lille Løve ville se bomben, men den var det jo ikke mye igjen av. Vi snakket litt om bomben, men det er neimen ikke så lett å forstå. Det er det jo ikke for oss voksne heller, dette uforståelige som har skjedd. På grunn av Lille Løve har jeg sett minimalt med tv-bilder fra de grusomme tingene, men flere fra Oslo og alle rosene som lå overalt i dagene etterpå, fra roseseremonien og fra taler og konserter. Det var utrolig vakkert i Oslo med alle rosene, og stemningen var varm og åpen, folk snakket med hverandre på en annen måte enn ellers, og det føltes godt å være i byen. Bare noen dager senere dro vi til London, og det føltes vanskelig og nesten galt å dra fra Oslo. Likevel fikk vi en fin tur til London.

I London var alle sjokkerte over det som hadde skjedd i Norge, og når folk der fikk vite at vi var norske, snakket de om hvor grusomt de syntes det var og hvor sjokkert alle var over at noe slikt kunne skje i det fredelige landet vårt.

Sommeren 2011

Vi har hatt en sommer som blandet drops. Lille Løve og vi har vært på Sørlandet, litt med mormor og morfar, litt med bestemor og bestefar, og litt alene på hytta sammen med tante K. Innimellom har tante B invitert oss på fest&morro, noe vi jo også trenger om sommeren. Så har vi vært en tur i Utlandet, nærmere bestemt London, der vi møtte gamle kjente. Etter det dro vi på Sørlandet igjen, og fikk til og med en dag i Dyreparken.

Lille Løve bor i by. Her er bakken ganske flat. På Sørlandet er bakken ganske bulkete. I sommer har vi øvet mye på å gå på bulkete bakke uten å snuble, samt på å klatre. Det er ikke så gode fjellklatremuligheter her i byen heller. Innendørs i haller, men ikke sånn ute som vi bare kan tusle bort til. På Sørlandet er det klatrefjell nesten overalt. Lille Løve har klatret og kost seg, klatret bare for å klatre eller klatret fordi rett opp er raskeste veien hjem, fra stranda eller fra lekeplassen. Både Superpappa og jeg har fått klatret en hel del vi og. For Lille Løve har det gitt merkbare resultater i form av bedre balanse og motorikk, både bortover og oppover. For Superpappa og meg var det god trim, og jeg savner klatringen allerede.

På Sørlandet er det også strender, der vi har både gravd og badet. Lille Løve turde til slutt å flyte på flytevingene sine, og da ble det slutt på uling når Superpappa eller jeg svømte avgårde; nå svømmer han bare etter. I den grad han gidder. Men nå vet han at han kan. Det utgjør en stor forskjell.

Tante B har invitert oss på fest minst to ganger, og der har vi fått nygrillede pølser, salat, juicebokser, masse øl, kylling, jordbær og mye annet godt. Vi har også fått veldig mye kaffe. Veldig mye kaffe. Det er godt. Og så har vi fått se kanskje Verdens Fineste Seilbåt, som Tante B eier sammen med kjæresten sin.

LItt for sent ute nok en gang, men her er 17-mai....

.......i følge Lille Løve. Noen dager etter at 17. mai var overstått, skulle Lille Løve og jeg bygge med duplo. Jeg foreslo at vi skulle lage et 17. mai-tog. Lille Løve gikk ikke i tog på 17. mai, men de gikk i tog i barnehagen noen dager før. Likevel oppsto samme forvirring som på 17. mai i fjor: Superpappa og jeg foreslår å gå ut og se på toget, Lille Løve misforstår og vil ned på togstasjonen. "Har de et eget barnetog? Er det på togstasjonen?". Forklare forklare. Tog og tog. Puh. Jeg innrømmer gjerne at 17. mai ikke er min favorittdag i et helt år. Alt for mye korps, alt for mye bråk og alt for mange som går i takt etter min smak. Og mye annet. Men tilbake til 17. mai-toget. Som dere ser av bildene, tja, så ser det ut som om Lille Løve synes 17. mai-tog er lettere kaotisk. Dere kan på noen bilder se en antydning til at noen går i tog, men så tok det helt av med alt som skulle med i toget, og resultatet ble som bildene viser.

Som dere ser er både dyr og mennesker med i toget, og politiet holder øye med det hele.

Lille Løves treårsdag, litt flere bilder fra skattejakten.

Lille Løves treårsdag.

Nå er det lenge siden Lille Løve ble tre, men jeg må legge ut noen bilder fra dagen. Lille Løves tanter hadde planlagt dagen. Tante B tilbød seg å feire hjemme hos seg, og Tante K kom på en lur måte å presentere gavene på.

Kvelden før ble litt strabasiøs, vi var fremme først i 22-tiden og da hadde Lille Løve nettop sovnet i bilen. Det forhindret ikke at han våknet klokken 06 dagen etter. Tante B er en reser på å lage kaffe, så hun satte i gang med både det og frokost. Ganske snart kom Bestemor og Bestefar, og Lille Løve løp ut og inn, lekte med sin nye verktøykasse og med Buzz Lightyear, og var ganske fornøyd, helt til han ble veldig trøtt. Da la han seg under bordet og sa ”Nå vil jeg være i sred, mamma”, og så sovnet han.

Smart fyr.

Vi vekket ham da Tante B og Tante K hadde organsiert gavene; i et lang tau med ballonger og pakker. Etter å ha fått litt tid på seg til å våkne og spise, gikk vi ut og begynte skattejakten. Det var kjempespennende!

Først kom en ballong, så en morsom ball som snurret rundt med et lite dyr på. Så kom en ny ballong, så kom det mystisk nok et par sykkellykter… Så kom en ny ballong og så; en sykkelhjelm! Lille Løve var svært fornøyd, og fulgte tauet videre inn i garasjen, og der, oppi tilhengeren sto en sykkel! En kjempefin sykkel med en løve på sykkelsetet.

Sykkelen ble prøvd opp og ned på veien. Etterpå ble det både mat og mer kaffe. Alle var fornøyde, ikke minst Lille Løve.

Og da han hadde sovnet, drakk vi voksne en øl og mer kaffe før vi la oss. Jeg hadde kaffeabstinenser i en hel uke etter besøket hos Tante B. Ikke mer enn man kan forvente når man får så mye god kaffe på en helg.

Bilder fra påsken 2011

To arbeidskarer!

Bilder fra påsken 2011

.........men Lille Løve vant!

Bilder fra påsken 2011

Vi går på tur, Lille Løve blir båret på skuldrene av Tante K, og Morfar ledet lenge....

Påsken 2011

Nå er det en stund siden påske, jeg er klar over det. Det blir bare ikke så mye tid til å sitte ved datamaskinen med en liten løve i huset. Velvel.

Jeg må si at dette har vært en fin påske. Jeg synes det er gøy å gå på ski, men når påsken kommer har ofte våren kommet til byen og jeg synes at det å dra på fjellet er et langt skritt tilbake. Denne påsken hadde våren også kommet til fjellet. Vi kunne sitte ute og spise, og vi gikk turer på bena. Det var litt snø igjen, nok til å lage et ”kjøleskap”, men ikke til å gå på med ski. Skienen ble liggende i skiboksen hele påsken. I stedet kjørte vi bil et stykke, før vi tok bena fatt og klatret opp på både en og to topper. Lille Løve koste seg, hoppet og løp, og ble båret på skuldre når han ble for sliten. Vi spiste nistepakke og drakk vann og kaffe, og til dessert fikk vi en og annen sjokoladebit. Tilbake på hytta hadde vi skattejakt. Jeg hadde kjøpt skattekiste og sjokoladepenger, Superpappa tegnet kart, og Morfar og Tante K var med på jakten. Lille Løve lette og spiste. Mellom fjelltur og hytta var vi innom den lokale fjellstua, der vi drakk kaffe og så på villsauer, reinsdyr, griser, katter, en hest, mange mange kaniner og ganske mange høner.

Vi hadde en kjempefin utendørs middag, med improvisert bord og benk, egentlig var det litt japansk snitt over høyden på møblementet.

Det ble noe jobbing, Superpappa bygde hyller og gravde grøfter, og Lille Løve hjalp til så godt han kunne. På kjøkkenet bidro Lille Løve med å hjelpe til med oppvasken, og når han var i humør til det, dekket han bordet. Han fikk også oppgaven med å vedlikeholde kjøleskapet, dvs. grave opp den snøen som var igjen over de malingspannene vi hadde mat i.

Etter Superpappas forslag tok vi også en tur bort til et stryk som før bare var et stryk, men som nå har blitt litt stengt igjen av stein fordi det går løyper der om vinteren. Stryket ligger litt lenger nedover bekken enn der vi går over for å komme til hytta. Som følge av steiner i stryket har det blitt litt mer vann der vi skal gå fra bilen til hytta. Etter å ha flyttet noen steiner sank vannstanden noe, men vi, eller mest Superpappa, flyttet enda noen flere steiner siste dagen rett før vi dro og vi er litt nysgjerrige på resultatet-kan vi gå tørrskodd i sandaler over til hytta til sommeren? Vi vet ei.

Og ellers koste vi oss med mat, vin og eplejuice.

Her er noen bilder fra påsken!

Skomakeren. Igjen.

Da har jeg vært hos skomakeren igjen. Eller skomakerne. Brødrene som er helt like, så like at de må være tvillinger, og så den tredje broren som ikke er så lik.

Denne gangen gikk jeg til skomakeren med en gammel veske som jeg fikk etter farmor. Den har stått lenge i farmors hus, hvor lenge vet jeg ikke, men det har blitt noen år. Så fikk jeg øye på den og tenkte at den var jo fin, og så fikk jeg lov til å ta den. Jeg oppdaget at den holdt på å gå opp i sømmene både her og der, derfor besøket hos skomaker.

Skomakeren tittet på vesken og sa:

- Denna var veldig tørr! Det er derfor den går opp.
- Ja, sa jeg. Den har stått lenge uten å bli brukt. Det er derfor den er tørr.
- Den må smøres, sa han.
- Jeg har smurt den, sa jeg
- Med hva da, sa han.

Au. Her ble jeg brakt ut av fatning.

- Med noe …….skofettgreier?
- Denna her er fin, sa han. Og du må smøre flere ganger. Du må smøre den, så la det trekke inn et døgn, SÅ smøre igjen, så la det trekke inn et døgn, så smøre IGJEN. SÅ tørr er den veska.

Point taken.

- Er den noe å fikse opp, da, tror du, sa jeg, og tittet oppriktig undrende på ham.
- DE veskene der er KJEMPEPOPULÆRE nå, altså, bare så du veit det! sa han.


I dag hentet jeg vesken. Det var han som ikke er så lik som leverte den til meg.

- Denna er smurt, sa han, og tørket seg etter å ha tatt i den.
- Ja, sa jeg, Og så sa jeg hm mens jeg tørket meg litt etter å ha tatt i den. Den var direkte sleip.
- Det trekker inn, sa han
- Jada, sa jeg, og lirket den ned i posen.
- Det blir 350 kroner, sa han
- Jeg skal ha denne boksen her også, sa jeg, og tok en boks med…noe skofettgreier. Jeg har fått beskjed om å smøre veska tre ganger.
- Høhø. Ja. Da blir det….498, sa han.


Så nå skal jeg sette meg ut på balkongen, og der skal jeg smøre veske. Og smøre veske. Og smøre veske.

Fridag for Lille Løve og meg.

Lille Løve og jeg har noen dager da vi finner på noe, noen ganger sammen med andre men av og til bare vi to. Det virker som om Lille Løve koser seg veldig når vi er bare vi to, nesten uansett hva vi finner på. En av disse dagene dro vi til et innendørs lekeland som heter ”Hopp i havet”. Det er en labyrint av nett, trampoliner, ballrom og sklier, og man kan klatre fra nivå til nivå, det er ingen vanlige trapper der, man må klatre og hoppe og svinge seg for å komme seg opp og ned. Ettersom man liksom skal være under vann, henger det (plast)fisk ned fra taket, og veggene er blå. Man må til og med gå gjennom en svær haikjeft for å komme inn på stedet.

Lille Løve har vært der en gang før, i bursdag. Det var på en lørdag, og det var masse barn der, så han var ikke så tøff da. Det skjønner jeg godt. Det var mange eldre barn der, som sprang og hoppet og løp, i et tempo som var alt for høyt for Lille Løve. Så han holdt seg på det området som var for barn under tre år, og der koste han seg, der var det masse baller å kravle i, og en liten sklie.

Den dagen vi var der, var vi nesten alene. Lille Løve var ganske forsiktig i begynnelsen likevel, jeg måtte løfte litt og holde i hånden og være med overalt. Så ble han tøffere, og klatret i vei alene. Og snurret. Og sa ”du kan sitte der, mamma, så skal jeg gå opp her”. Så skulle vi prøve en av skliene. Vi ble enige om at de to største skliene, som er inne i rør, ble litt for skumle for oss. Vi prøvde noen sklier som er oversiktelige, men med morsomme dumper. Først ville han ikke skli i det hele tatt. Så ble vi engie om at han kunne skli litt mens han holdt meg i hånden. På slutten skle han masse, helt alene, mens jeg satt som en glassmanet i bunnen av sklia og så på. Det var ganske gøy!

Jeg hadde vondt i ryggen, men tenkte at en treningsøkt kunne hjelpe! Etter 2,5 timer, med bare en halvtimes pause der jeg fikk dyttet i Lille Løve en pannekake, var jeg ganske svett. Det var ikke så lett å få med seg Lille Løve hjem, men etter litt overtalelse gikk det greit. På bussen hjem sloknet han i vogna, og det var bare å trille litt rundt så han fikk hvilt litt, utslitt som han var.

Jeg for min del ønsket at noen kunne trillet rundt på meg litt, så jeg fikk hvile litt. Jeg mistenker at det var meg som var mest utslitt!

Lille Løve i snøen.

Tur til hytta vår på "fvellet".

I helgen var vi på hytta på fjellet. Både Superpappa og Lille Løve liker seg godt der, jeg også, men de to er nok enda mer begeistret. Det er ikke strøm eller innlagt vann, det blir ikke noe mas om dusjing om kvelden, ei heller er det tv der, kun en gammel (men veldig fin) radio. Lille Løve får følgelig MYE oppmerksomhet når vi er på hytta.

Denne gangen hadde Morfar og Bestefar kommet opp over et døgn før oss. Besteforeldrene har spandert en ny gassovn til hytta for at det skal bli fortere varmt når vi kommer opp. Det kan nemlig ta litt tid å varme opp en hytte som har stått tom og kald i månedsvis. Neste gang vi kommer opp skal vi starte gassovnen, og vi satser da på at det er fin innetemperatur etter kanskje bare noen timer. Nå har vi både vedfyring, oljefyring og gass.

Da vi kom opp var det kveld og ganske mørkt, men likevel månelyst. Det blåste en del. Vi ble møtt ved bilveien av Morfar og Bestefar. Lille Løve ble kjempeglad over å se dem! Han satt i baksetet og ropte; ”Bestefar, Morfar, her er jeg!”. Vi fikk på både ham og oss selv masse klær, og Superpappa hentet ned ski fra skiboksen. Utenfor bilen var ikke Lille Løve like pigg. Han var helt på gråten. Det var mørkt og kaldt, og han sto og trippet med ski på bena. ”Jeg sryser, mamma!”, sa han. Vi satte i gang et verbalt motivasjonsarbeide som sikkert ville ha fått de norske skiløperne til å ta enda flere gull enn de allerede har gjort, og Lille Løve tuslet avgårde med Superpappa på den ene siden og meg på den andre. Han gikk så fint på ski! Han skle avgårde, og han hverken gråt eller klagde. Vi ble stolte over hvor tøff han var alle sammen.

Vel fremme på hytta var det godt og varmt, og vi lagde litt mat som vi spiste sammen. Klokka var langt over leggetid for Lille Løve, likevel, eller kanskje nettop derfor, ble han aldeles rasende da jeg sa det var leggetid. Han hylte og kjeftet, og så sovnet han som en stein.

Dagen etter rakk vi så vidt å spise frokost og få på oss skiklær før Tante B kom kjørende. Det var stor stas for Lille Løve. Tante B hadde nemlig (i et øyeblikk av overmot?) lovet at hvis Lille Løve lærte henne å gå på ski, skulle hun lære ham å hoppe på ski. Sånne løfter slipper man ikke unna. Ikke langt fra hytta hadde noen bygget en liten hoppbakke! Sånn flaks! Vi gikk alle mann bort dit, og Tante B fikk prøve seg på å hoppe. Det så gøy ut, syntes både Lille Løve og Superpappa. De hoppet sammen, og ikke før hadde de kommet ned, så hørte vi ”EN gang til, pappa”. Dette gjentok seg mange ganger mens vi som ikke hoppet tok bilder. Faktisk ble jeg så opptatt av å ta bilder at jeg knapt fikk sett et eneste hopp i virkeligheten. Til slutt fikk vi lurt Lille Løve til en pause, og så bestemte han selv at vi skulle gå tilbake til hytta. Han satte avgårde, og ville til og med at jeg skulle holde meg i staven hans, for å gi meg litt drahjelp i oppoverbakkene. På hytta ble det lunsj, pølsegrilling i solveggen! Lille Løve syntes pølsene var litt varme, så han la snø på før han spiste dem. ”Se, pølseslush”. Hm.

Deretter tok vi en tur til nærmeste Fjellstue. Lille Løve satt i pulken og ropte ”Fortere, pappa, fortere, fortere!” Man kan nok lett påstå at det var Superpappa som fikk mest trim den dagen.

Fremme i Fjellstua kjøpte vi kaffe, kakao og brus, men Lille Løve, som var uthvilt etter å ha sittet i pulk, ville helst løpe omkring både inne og ute. Ute var det to reinsdyr som lå i en innhegning og tygde på gress, og Lille Løve fant dem interessante, spesielt det reinsdyret med bare ett horn. Da vi hadde ledd litt av det enhornede reinsdyret en stund, og tøyset med at den kanskje kunne få inn svensk tv, sa Lille Løve; ”Mamma, reinsdyret sier at du er en bæsj”. Forståelig nok.

På hjemveien, sånn sirka fem minutter fra hytta, sovnet Lille Løve, og så sov han en times tid. Da han ble vekket ble han såpass sur at han nektet å spise middag. Han tok likevel noen munnfuller røkt Kolje etter hvert. Ved et tilfelle kastet han seg inn i diskusjonen rundt bordet ved å si ”Det var VELDIG interessant”, og jeg tenkte, ”du verden, hvor tar han det fra”, før han fulgte opp med ”og veldig bæsj”. Akkurat. Helt aldersadekvat, altså.

Også den kvelden var han ganske trøtt, men ville han legge seg frivillig? Neida. Nye protesthyl, men sovnet som en stein.

Søndag dro alle unntatt Superpappa, Lille Løve og jeg. Før de dro fikk Tante B, Morfar og jeg en liten skitur. Etter at de andre dro tok Superpappa seg en tur på en fjelltopp. Det ble en ganske rolig dag.

Mandag våknet jeg av at vinden rusket i hyttetaket og snøen skle av og falt til marken med dumpe smell. Lille Løve våknet og sa ”Mamma, hva er det som bråker sånn?”. ”Det er vinden som rister i hytta”, sa jeg. Lille Løve tenkte litt, før han sa ”…eller kanskje det er en gravemaskin?” ”Tror du det?”, sa jeg, ”men hvordan skulle den ha kommet seg hit?” Dette overhørte Lille Løve. ”En, to, tre, fire gravemaskiner. Eller to. Og en lastebil”. Det viser seg altså at Lille Løve er litt av en bygutt! Da han kom ut og ble blåst overende, forsto han at vinden faktisk kan bølle og bråke en hel del med folk, og vi pratet litt med den om det utover dagen. Det var ti plussgrader og sol, så vinden var ikke så kald. Snøen raste fra taket i ett sett, og Lille Løve og Superpappa måkte. Etter en del rydding og en liten tur til hoppbakken igjen gikk vi til bilen. Det var ikke så lett for Lille Løve å ta den turen, med vindkast som dyttet ham hele tiden.

Hele bilturen hjem så Lille Løve samme episode av Handy Manny, om og om igjen, den episoden der Handy Manny fikser blålyset på en brannbil. Superpappa fikk ikke helt med seg hva han så, men sa etter et par timer; ”det høres ut som om det er samme episoden hele tiden!” ”Det er fordi det ER samme episoden hele tiden”, sa jeg, og fikk til sist overtalt Lille Løve til å se en annen episode.

Det var godt å komme hjem igjen også, til leker og badekar og senga, og til en tilværelse uten bråkete vind og takras, og med barne-tv, men vi drar nok snart på hytta igjen! Vi må prøve den nye gassovnen!

Arbeidskarer

Lille Løve liker snø. Han liker å gå på ski, og han kan godt ake litt, men han liker aller beest å måke. Hvis Lille Løve og Superpappa kan måke trappa, da er Lille Løve fornøyd. Han feier og måker og hakker is, han salter og strør, og er blid hele tiden. I dag sa Superpappa at de samme menneskene går forbi etter arbeidstid, og de smiler og ler av Lille Løve som måker så ivrig. De sier "dere er noen ordentlige arbeidskarer, dere". Og det er de.

Lille Løve har hatt to spader som vi kjøpte i sommer for 20 kroner stykke, en blå og en grønn. De var virkelig verdt pengene! Spadene har vi brukt til å grave sand om sommeren, og altså snø om vinteren. Den blå spaden har vært mest populær. Den har vært ute daglig, og har vært med både på besøk til folk, på bytur og i barnehagen.

Så skulle vi hakke is på trappen en dag. Jeg hakket med en grønn plastrive, og Lille Løve slo løs med den blå spaden. Han dro til skikkelig, og plutselig brakk den! Lille Løve sto igjen med bare skaftet, resten av spaden lå på bakken. Han så ganske betuttet ut, og jeg strevde litt for ikke å le, men så tok han det pent og rappet kosten Superpappa hadde i stedet. Etter noen slurker kakao var han helt seg selv igjen. Han hadde jo fortsatt en grønn spade!

En uke senere brakk den grønne spaden også, det skjedde i barnehagen, så jeg vet ikke helt hvordan det foregikk. Lille Løve sa han hadde lånt den bort. Den kom hjem i to deler, og hverken den eller den blå kunne limes.

Jeg ordnet selvsagt opp, arbeidskarer må ha redskapen i orden, så jeg gikk til den fineste lekebutikken i byen og fant to nye skikkelige spader. Den ene er til å skyfle snø med og har treskaft, og den andre er også veldig solid!

Så nå er Lille Løve i gang igjen, han og superpappa måker og skyfler snø, og prater med folk som passerer på vei hjem fra jobb. Som ekte arbeidskarer.

Noen dager....

…..går ikke helt på skinner. Ikke i det hele tatt. Som i dag.

Både Superpappa og jeg er forkjølet. Superpappa har vondt i halsen, jeg er tett i nesen og det ene øret. Ubehagelig. Lille Løve sier vekselvis ”Men JEG, JEG er ikke syk”, og ”Jeg er også forsøla”, men jeg tror ikke han har det så verst. Han er litt snørrete. Likevel bestemte jeg oss for å ta en tur til Modig og mammaen hans på besøk. I dag.

Vi bor midt i byen. I helgene er det mange mennesker som går ut på steder i nærheten og drikker både det ene og det andre. Det har jeg ikke noe imot. Det jeg har noe imot er at de tar med seg både flasker og glass ut for å drikke ute. Flasker og glass som står ute er det alltids noen som sparker til, med eller uten hensikt, og resultatet er at det på lørdager, søndager og mandager er det rene minefelt av glasskår der vi skal gå med vogna. Den har punktert MANGE ganger. Superpappa er fryktelig flink til å lappe hull i slanger, men nå er det snart ikke mer å lappe på. Dermed hadde Lille Løve og jeg en plan om å dra til det stedet i byen (det ENESTE) der de selger deler til den vogna vi har, og innhandle tre nye dekk og slanger.

Før det skulle vi stå opp, spise litt, gjøre litt husarbeid, leke litt og se litt på barne-tv.

Vi begynte med å spise. Det gikk først ganske bra. Så fant Lille Løve ut at han ville flytte litt på bordet, med det resultat at hele melkeglasset gikk i gulvet og sprutet ca. en meter. Jeg hadde akkurat satt meg ned med min egen frokost, men måtte opp igjen og hente skureklut. Tørke, tørke. Så gikk det bra en stund. Lille Løve forkynte at han måtte bæsje, greit nok, og så skulle vi skifte bleie. Lille Løve tok med seg noen leker inn på badet, for det er så grrrruuusomt kjedelig med bleieskift. Og hva skjer? Politibilen detter rett ned i bæsjebleia på gulvet. Jeg trodde det gikk bra, løftet ut det jeg trodde var en bæsjefri politibil, og la den på gulvet. Lille Løve løftet den opp og sa ”Æææææsj”. Bæsj på små løvefingre. Og hva tro dere små løver gjør når de får noe på fingrene, det være seg snørr, bæsj, is, deig eller syltetøy? De tørker på genseren. Så før jeg fikk vasket hånden og bilen ren for bæsj, hadde bæsjen også kommet til genseren. Puh. Ok. Lille Løve opp på krakk, vaske mine egne hender, vaske en liten løvehånd, politibil opp i vasken, genser av og skylle av bæsj. Og så finne en pose til bæsjebleia, så tilbake og vaske politibil og så finne ny genser.

Greit.

Så ville Lille Løve ha litt saft. Han fikk det, og litt knekkebrød som jeg hadde klart å bake i løpet av morgenen. Han prøvde å sette saftglasset oppå den risten som knekkebrødet lå og avkjølte seg på, og jeg forklarte at det kan man IKKE gjøre, for da velter glasset. Hva tror dere skjer, da? Lille Løve setter glasset oppå rista. Glasset velter med et smell og all saften renner utover stolen og gulvet. Frem med gulvkluten for andre gang. Puh. Jeg føler at det er på tide å komme seg avgårdet, eller rett og slett komme seg ut, og tenker at nå, NÅ må jeg pakke meg ferdig og slå av tv, og så…. ”Mamma, nå kommer DRØMMEHAGEN!!!”. Ehhhh. Der ble avreisen utsatt en halvtime. Lille Løve MÅTTE se drømmehagen. Sukk.

Da drømmehagen var over kom vi oss faktisk ut av døra! Jeg følte meg straks lettere til sinns. Vi gikk opp til bussholdeplassen og tok første og beste buss rett til sentrum, der Lille Løve ble plassert i vogna mens jeg løp bort til butikken der de hadde dekk og slanger til vogna. Da jeg var nesten fremme, oppdaget jeg at en av vinterskoene hadde falt ut fra under vogna. Vi snudde, og løp tilbake. Nesten helt tilbake ved busstasjonen sto skoen. Da oppdaget jeg at den ene votten var borte. Jeg følte på det tidspunkt at det å gå i gang med å lete etter en vott var litt i overkant, men vi holdt håpefullt utkikk, uten å se den. Da vi endelig kom til den butikken der de skulle ha deler til vogna, kunne butikkdamen fortelle at de ikke lenger hadde det, da måtte vi gå et HELT annet sted. Puh. Jeg bestemte meg for å gi opp det prosjektet og bare ta trikken til Modig og mammaen hans, men først måtte vi jo kjøpe noen votter, ettersom de skulle leke ute og Lille Løve bare hadde én vott, fordi vi hadde mistet den andre.

Vi gikk på Lindex og fant et par knallrosa votter. Det var faktisk de eneste vi fant. Lille Løve og jeg syntes de var helt greie, men vi lurer litt på hva Superpappa synes.

Trikketuren gikk helt greit, vi kranglet om plassen med en rullator, men mannen med rullatoren skulle av på neste stopp.

Da vi kom frem til Modig hadde de nettop kommet hjem, så vi spiste litt og lekte litt. Modig, Lillesøster og mammaen deres hadde hatt en hektisk dag og var litt ute av vater, akkurat som oss. Vi hadde det forholdsvis greit helt til vi fant ut at vi skulle gå ut. Barn trenger jo frisk luft, må vite. Det viste seg at hverken Modig eller Lille Løve var helt i utelekehjørnet, så i stedet prøvde de å leke med samme leke og ble sure når den andre tok den. Igjen og igjen. Ikke var de interessert i frisk luft heller. Mammaen til Modig og jeg ble faktisk ganske lattermilde både av samspillet mellom Modig og Lille Løve, og av våre egne litt kaotiske dager. Vi gikk inn igjen. Der lagde vi figurer med plastillina. Det var ganske gøy.

Så skulle Lille Løve og jeg hjem. Det ville han ikke, men jeg vet at nå, som han ikke sover på dagen de dagene vi er hjemme, blir det bare vanskeligere og vanskeligere å få til noe som helst utover kvelden. Dermed bestemte jeg at nå går vi. Lille Løve fikk sitte i vogna, og vi løp til bussen. Da vi skulle gå på bussen, gikk det heldigvis av en dame med barnevogn, ellers hadde vi ikke fått plass. På vei inn i bussen lukket bussjåførene dørene med meg mellom, men heldigvis for meg lot de seg dytte opp igjen. Jeg følte meg ikke så veldig vennlig behandlet, bare. På barnevognplassen sto det allerede én vogn og en dame med en gigantisk koffert og et klesstativ. Vi skviset oss inn, og Lille Løve sovnet bums. SUKK. Det er IKKE så greit for nattesøvnen med en spontan ettermiddagslur, men det var faktisk helt umulig å få vekket ham…..så da fikk han sove. Jeg tittet ut av vinduet og så en parkert buss, som i displayet over førersetet hadde skrevet ”Ha en god dag”. ”Jo takk, en god dag kan du selv ha”, tenkte jeg. Da vi hadde busset litt skulle damen med kofferten og klesstativet av. Da måtte jeg gå av også, med vogna, for at hun skulle komme ut. Da jeg skulle gå på igjen lukket bussjåføren nok en gang bussdøren med meg mellom. Jeg ble ganske sur, det får da være grenser til uvennlighet på en vanlig mandag?

Til slutt kom vi oss hjem, og heldigvis våknet Lille Løve uten å sette i et hyl av trøtthet. Det var bra. Ikke hadde vi punktert heller. Det var også bra.

Og oppå postkassene våre, inne i gangen, hadde noen lagt den votten vi hadde mistet. Hurra!

Det er alltid noe å glede seg over!

Vinter og sommersavn.

Jeg må innrømme at jeg liker sommeren aller best av alle årstider. Farger, lukter, lys og varme. Vinteren kan være fin, den, og jeg har etter hvert innsett at ull er tingen for å holde varmen, men det blir litt mørkt og kaldt for min smak i vintermånedene. Jeg synes november, januar og februar er verst. Derfor kommer det nå noen fargerike bilder fra i sommer. De viser også hva vi gjorde mye av på vår ferie i Frankrike. Beklager hvis jeg har lagt ut noen av disse bildene før. (Som dere ser av bildene var ikke dette alltid like gøy for Superpappa og meg som det var for Lille Løve).

Ski!

Lille Løve synes det er stas å gå på ski. Når det passer sånn, tar Superpappa og han seg gjerne en tur i nabolaget. Lille Løve fikk skisko, ski og staver til jul. Morfar har skiene hos seg for å skru på bindinger, så Lille Løve bruker de gamle smørefrie skiene så lenge. De gamle stavene var alt for korte, de nye passer bra! Han er ganske god! Vi gleder oss til han får litt glattere ski så det blir skikkelig gøy å stå nedover. Som dere ser lar ikke Lille Løve og Superpappa seg stanse av litt dårlig føre.

Nyttårsaften!

Nyttårsaften i år ble det ingen fest, om kvelden holdt vi oss hjemme. Lille Løve våknet ikke helt av alle smellene, men var litt halvvåken i to-tiden om natten og mumlet da ”Hører ikke politiet denne bankingen?” Jeg tror de gjorde det, om man skal dømme av alle sirenene vi hørte. Det ble litt lite søvn på alle den natta, kanskje ikke så uvanlig, men det er liksom noe annet når man er på fest…. jaja. Tidligere på dagen fikk vi være med da Modig skulle knerte pepperkakehuset hjemme hos seg. Han hadde gledet seg lenge. Som dere ser av bildet slår han hardt, og garderer seg mot non-stop-sprut ved å lukke øynene! Det var stor stas. Lille Løve fikk også låne hammeren og slå løs, men bildene av ham ble ikke like bra som bildet av Modig. Etterpå var vi ute og akte. Akebakken var temmelig bratt, og jeg tror at Superpappa og Lille Løve fikk litt høyere fart enn de hadde planlagt, det kunne i alle fall sånn ut. Etterpå syntes Lille Løve det var nok aking. Modig, derimot, hadde akebrett med brems og akte i alle fall to turer.

Ettersom Modig nå om dagen er hjemme med mamaen sin og en helt ny lillesøster, kommer Lille Løve og jeg til å besøke dem ofte og leke!