Tilbake i gamlelandet fortsetter bloggen.....

……..ja, skulle man ha sett på maken. Det er såpass gøy å skrive om Lille Løve at jeg fortsetter med det.

Nå har Lille Løve, Superpappa og jeg forflyttet oss til Sørlandet. Her bor alle Besteforeldrene. Lille Løve har det som plommen i egget. Riktignok viser han tegn på en viss nervøsitet etter så mye flytting den siste tiden, han vil helst se både Superpappa og meg samtidig hele tiden. Det har forresten allerede begynt å bedre seg. I dag valgte Lille Løve å bli sittende under en bringerbærbusk (”bing”, som han sier) i stedet for å krabbe etter meg da jeg tok meg en liten tur rundt huset. Bra!

I går var det stor fiskesuppemiddag hos Bestemor og Bestefar. Deilig! Lille Løve ble først litt beklemt av at det var så mange mennesker der, men så tødde han opp og koste seg med all oppmerksomheten. Han fikk sitte i den fine bilen til fetter A, der han rattet i vei og hørte på musikk (med forholdsvis kraftig bass…). Etter det fikk han bruke Superpappas gamle plasttraktor. Det var, som Superpappa sa, kjærlighet ved første blikk. ”Biiiiiiill”, sa Lille Løve andektig da han fikk se den, og han satt rak i ryggen og smilte mens Superpappa kjørte ham omkring på den (Lille Løves ben er for korte til å rekke ned til pedalene enda.) Etter en runde med kaker (der jeg ble overtalt til å gi Lille Løve litt sjokoladekake, noe han likte veldig godt, bedre enn sur rips, merkelig nok…) var han rett og slett utslitt. Han sovnet etter et halvt minutt i bilen og sov godt hele veien tilbake til Mormor og Morfar. En god og lang powernap som førte til at han ikke sovnet før i 22-tiden.

I dag har vi vært i bursdag hos Lille Løves kompis Modig, som ble ett år. Det var stas å få leke med alle de nye gavene Modig fikk. Lille Løve forsynte seg friskt av Modigs leker. Modig var tålModig en lang stund, til Lille Løve tok den nye bilen som kunne trekkes opp med en liten skrutrekker av plast. Spesielt skrutrekkeren syntes Modig var veldig god å spise på. Da Lille Løve fikk rafset til seg både bil og skrutrekker, mørknet det i Modigs ansikt, og han begynte å skjære grimaser og vifte med armene før tårene kom. Vi ordnet opp så Modig fikk bilen tilbake og Lille Løve fikk en annen bil å leke med. Rett skal være rett. Lille Løve likte å spise voksenmat, poteter med pesto og linsesalat gikk ned på høykant mens vaffel ikke var særlig populært. Han ville også gjerne ha kaffe, men det fikk han ikke. Etter denne festen var Lille Løve så utslitt at han ikke ville spise, ei heller ha noe kveldsbad, bare legge seg, og nå sover han søtt.

Hjem til gamlelandet og opphold i Paris.

Nå er det veldig lenge siden jeg skrev noe her i bloggen! Beklager det. Vi bodde på hotel de siste dagene og der var nettverket heller dårlig, samt at det var mye vanskeligere å få Lille Løve til å leke for seg selv inne på et lite hotelrom. Han ville helst ha enten mac’en eller iPhonen, og han kaller begge for ”neineineinei”. ”Neineineinei”, sier han, ser bedende på meg og strekker seg etter de tekniske duppedittene. Sukk. Nå har vi vært hjemme i Oslo, der Lille Løve stormet omkring, lekte litt med alle lekene, reiste seg opp og satte seg ned, sjekket kjøkkenskuffene, og prøvde å få opp døren til balkongen, alt mens han skravlet i vei. Jada, det går fremdeles i ”biiil, biiilll”, men nå snakker han også om ”dæø, dæø” (omtrendt), som betyr dør. Han vil helst at jeg skal holde ham opp så han får undersøkt dørhåndtak og lås på alle dører. Det kan bli litt tungt i lengden.Vel. Nå til reisen.

Vi dro altså fra Pornichet med en bil som var temmelig full av bagasje. Bilturen gikk greit og vi kom oss på tog fra Nantes til Paris. TGV, altså, hurtig-hurtig-tog. På toget var Lille Løve temmelig aktiv, hoppet i setet, slo av og på lys, krabbet i midtgangen, og prøvde å få kontakt med store og små. Han ville også gjerne stå i setet og se ut av vinduet. På en stasjon der toget stoppet, sto det en mor og en datter og tok avskjed med noen på toget, vi vet ikke hvem. Datteren (som var sånn 12-14 år) gråt i strie strømmer, mens moren så veldig trist ut. Superpappa og Lille Løve satt på den siden av toget som vendte ut mot perrongen, mens jeg bare så damene på avstand. Plutselig så jeg at de begynte å le, uten at jeg forsto hvorfor, men så sa Superpappa, ”Bra, Lille Løve” og jeg forsto at han hadde noe med latteren til damene å gjøre. Superpappa forklarte at Lille Løve hadde trykket ansiktet mot togvinduet! Vi pleier å gjøre dette, sånn at nesen blir flat eller ser ut som et grisetryne, eller at kinnet blir trykket opp over øyet…. det er ganske morsomt og vi har ledd mye av dette. Så dette velger altså Lille Løve å gjøre til de to triste damene, slik at de begynte å le. Ganske artig, hvis du spør oss! Vi lo av dette hele veien til Paris.

I Paris hadde vi fortsatt masse bagasje (bare minus en avocado og to yoghurt), og på perrongen sto det én bagasjetralle. Superpappa steget ivei mot den, men jeg så også at det kom en mann i dressbukse og skjorte fra motsatt kant. ”To menn, én bagasjetralle”, sa jeg til Lille Løve, men jeg sa videre at; ”jeg tror Superpappa må gi seg, for den typen der ser ut som han er en sleip latmark”, og ganske riktig, Superpappa måtte gi seg for den andres argumenter (som var at han hadde to barn, men han hadde ikke i nærheten av like mye bagasje som oss!) Superpappa fikk trimmet og hentet en tralle og vi kom oss til drosjekøen.

Da det var vår tur til å få drosje, viste det seg at vi enten fikk Verdens Sureste Drosjesåfør, eller bare en Vanlig Drosjesjåfør som hadde en Veldig Dårlig Dag. Han ristet på hodet over all bagasjen og himlet med øynene, og mens Superpappa lempet bagasje inn i bilen, soset han rundt og snakket om hvor mye bagasje vi hadde. Hattehylla lempet han inn i setet der jeg skulle sitte, og da jeg spurte hvor jeg skulle gjøre av den, fikk jeg til svar noe sånt som at ”Ja, det blir problemer når man har så mye bagasje!”. Takk for den, liksom. Så jeg satt og dunket ham litt i armen med bagasjehylla. Vi kom i alle fall frem til hotellet (etter at Superpappa hadde forklart mannen hvordan han skulle kjøre, noe han heller ikke likte, men han visste det jo ikke….), og Lille Løve sovnet i bilen- og fikk seg en ”powernap” som gjorde at han var lysvåken til langt på natt. Til slutt sovnet vi alle tre.

Paris er alltid like vidunderlig, med fortauscafeer, god kaffe, god mat, det er pent der, i det hele tatt-helt greit!! Den ene resepsjonisten var sur, den andre supersøt, så de veiet hverandre opp. Den ene dagen i Paris var det utrolig varmt, den neste temmelig kaldt, også der var gjennomsnittet ok. Vi hadde et forrykende tordenvær mellom den varme og den kalde dagen, og gatene i Paris var fulle av kvist og kvast dagen etter. Superpappa ble forkjølet, eller ”gikk i feriesjokk”, som mormor ville sagt. Lille Løve ble også litt forkjølet. Men alt i alt var vi fornøyde. Det ble aldri noen rengjøring av rommet fordi vaskedamen er noe for seg selv og ikke kan ta hensyn til sovende barn, enten vasker hun rommet når hun er der, eller så blir det ingen vask.

For de moteinteresserte:
I Paris går damene nå med korte jeansskjørt og flate skinnsandaler eller ballerinasko, de går også i sommerkjoler, også de var ganske korte, mange av dem i alle fall! Veldig mange av damene ser også ut som om de ikke spiser.

Og nå er vi på sørlandet, Lille Løve sover søtt, og det er på tide å sove for meg også, skal heller skrive mer en annen dag!

Karusell og bibliotek igjen, samt stranda. Og bil.

Litt kort i dag; vi skal flytte på hotel i morgen og må pakke.

Lille Løve har oppdaget enda en fantastisk bil: Feiebil. Her i byen feier de ofte, det betyr at jeg står og henger på div. plasser og ser på en bil som kjører rundt og rundt og feier mens Lille Løve roper og hopper opp og ned i vogna. Hadde han fått lov, hadde han sannsynligvis krabbet bort til feiebilen for å leke med den. Velvel.

I dag har Lille Løve igjen fått kjøre karusell, nå er det umulig å gå forbi karusellen uten at han begynner å rope og henge ut av vogna, så det blir mye snurr på meg. Karusellmannen kjenner oss igjen, for å si det slik. I går kjørte vi en annen karusell der man kunne trykke på en knapp inni den bilen vi satt i, og da ble den løftet opp i luften! Jeg prøvde å unngå dette, men Lille Løve forsto forbausende fort hvordan den knappen fungerte, og svevde gjorde vi. To ganger kjørte vi karusell, først en gang fordi Lille Løve ropte og hang ut av vogna, så en gang til som plaster på såret for at vi forlot stranda.... vi hadde tenkt oss på en av "lekeplassene" på stranda, inngjerdede områder der barn kan leke en periode for litt penger. Eller kunne. Nå er det ferie og barnepass på disse områdene, foreldre kan plassere barna der en halv eller hel dag eller en hel uke. Det er proffe damer og menn i t-skjorte, shorts og caps som passer barna, mens foreldrene kan sole seg i fred. Mannen jeg spurte om Lille Løve kunne få være der sa at "Han er alt for liten, må være over tre år", og da jeg forsto at han trodde jeg mente han skulle PASSE Lille Løve ble jeg helt forferdet, aldri i livet om de folka der hadde fått passe Lille Løve i så mye som fire minutter, håh nei. Så vi gikk litt betuttet derfra mens barn på over tre hoppet på trampoliner og gravde i sanden med store spader i alle farger. Da ble Lille Løve litt lei seg, derfor karuselltur nummer to.

Men i dag, altså- karusell, så besøk på biblioteket, der jeg har innsett at han nok er litt for liten- han har det riktignok veldig gøy! Han kastet en bok på meg i ren iver, og han krabbet omkring og ropte høyt, men det er vanskelig å forklare ham at man ikke skal rope så høyt på biblioteker. Han flørtet masse med de litt eldre damene. Altså, litt eldre for ham, fra tre til syv synes han er topp, de flørter tilbake. Og så fikk han krabbe opp trappen tre ganger, like gøy hver gang. Deretter dro vi på lekeplassen, der han uten frykt både krabbet opp stiger og skle ned sklie på magen (med en veldig tillit til min evne til å holde og ta imot...). Så ble han satt i vogna under høye protester, fikk en bit baguett, og sovnet med et "biiiil" på leppene. Og da Superpappa kom hjem fikk han "kjøre" litt ordentlig bil før middag.

Og nå må jeg altså pakke!

Slappe dager, aktive dager.

Etter to slappe dager tok jeg meg sammen for å lage en litt mer aktiv dag for Lille Løve. Først gikk vi til Markedet. Der kjøpte vi jordbær (som jeg senere puttet i kjøleskapet og glemte... bortskjemt!), kule t-skjorter til Superpappa, plastsko (crox? crux? crax? Gud vet...) til Lille Løve, samt en kjole til meg (fort gjort). Så kjørte vi karusell. Jeg hadde egentlig tenkt å snike meg forbi, ettersom jeg blir innmari kvalm av å kjøre den karusellen og Lille Løve er for liten til å kjøre karusell alene. Men Lille Løve ble helt vill og hang ut av vogna da vi passerte karusellen, og ettersom jeg hadde bestemt meg for en aktiv dag, ble det karusell. Lille Løve vil naturlig nok sitte i bilen, og jeg sitter ved siden av og passer på. Han ratter og tuter og storkoser seg mens vi snurrer og snurrer og snurrer. Puh. Jeg ble i dag overtalt til å kjøpe intet mindre enn tre turer, men fikk Superpappa til å ta med Lille Løve på en tur nå i kveld. One to go.....! Etter dette gikk vi på biblioteket. Det syntes Lille Løve var stas, men etter kun kort tids titting på bøker, valgte han å bruke tiden der på å krabbe opp trapper (jeg bærer ned), forsøke å nå tastaturet til bibliotekaren, samt undersøke dørstopperen bak døren inn til lekerommet grundig. Man skulle kanskje tro at lekerommet var interessant? Nei! Vi forlot biblioteket under protest fra Lille Løve, men han sovnet som en stein da vi kom hjem.

Ettermiddagens aktiviteter: Titte lenge på en feiebil som feier markedsplassen, gå tur der Lille Løve satt i vogna (og ropte "biiiil, biiil, biiiiil", "kjøring" i ny leiebil med Superpappa, middag, dagens andre tur med karusell, lek med (eller titting på) en jente på to år og en baby på ca. tre mnd., bading i basseng med superpappa, bading i badekar med Superpappa, og så tannpuss (Tannpuss er merkelig, Lille Løve hyler som en stukken gris hver gang uten at jeg klarer å finne ut hvorfor) og legging. Aktiv dag? Skulle jeg rolig mene!

For å bli bedre kjent med Lille Løve: Noen fakta.

Om hva Lille Løve liker og ikke liker:

Lille Løve liker stranda, blåskjell (tomme), BEEIIILL, sine egne sokker (han plukker dem gjerne fra tørkestativet og drar dem med seg rund i leiligheten eller ute, som om ikke sokker forsvinner nok som de gjør, liksom)(se bilde for favorittsokker), mobiltelefoner, jordbær, baguetter (han vil helst ha en å tygge på hele tiden), datamaskiner (som han aldri får), digitalkameraer (som han heller aldri får, men han fikk låne det gamle, halvt ødelagte, i går, og klarte de utroligste ting, som å stille inn selvutløser og legge inn nye lyder, så nå kvitrer kameraet som en liten lerkefugl hver gang man trykker på en knapp…) og vann.

Lille Løve liker også regler og ramser. Da vi var på stranda sist (Lille Løve, Superpappa, Tante og jeg) gjorde vi ”Hoppe sa gåsa, danse sa reven, så hopper vi, så danser vi, så setter vi oss på huk” i vannet (for at jeg og Tante skulle klare å dukke, det var litt kaldt). Lille Løve (som satt på Superpappas skuldre og dermed bare fikk duppet bena opp til kneet hver gang Superpappa satte seg på huk) lo høyt og hylte av fryd, mens De Franske Badende (som dukket uten ramser) tittet undrende på oss fire som ramset høyt på ukjent språk og dukket oss i vannet.

Lille Løve liker ikke solkrem (hyyyyl, han gråter så solkremen i ansiktet renner av og jeg må begynne på nytt…), solhatt (dobbelhyyyl), solbriller (fnys), tannpuss (ville hyl) og klær. Noen ganger virker det som om han heller ikke liker mat (noe man ikke skulle tro, han er jo ganske stor for alderen, han har blitt veldig lang) men det går som regel over.

En parkarbeidermann, min skrekk!

Jeg har ”blitt kjent med” en parkarbeidermann. Når man går omkring i lille Pornichet med barnevogn, enten på jakt etter ”Beeiil”-er man kan se på eller på jakt etter søvn til Lille Løve, passerer man alltid noen parker. Der er Parkarbeidermannen på jobb. Han klipper gress, ikke bare i den ene, tidligere nevnte parken, men i alle parker. Og han vil gjerne prate. På fransk. Skrekk. Jeg klarer meg i butikker og på restaurant og jeg forstår jo en del, men å stå og småprate med en parkarbeidermann? Ikke lett. Første gang vi pratet foreslo han å ha Lille Løve oppå gressklipperen mens han klippet gress. Det er ikke en sånn traktor-gressklipper som man sitter oppå, for de som trodde det, neida, det er snakk om en helt vanlig motorgressklipper som man skyver foran seg. Jeg takket høflig nei og sa at Lille Løve nok kom til å bli redd (mens det i virkeligheten var meg selv som ble skrekkslagen bare ved tanken). Lenge har jeg nå klart å unngå Parkarbeidermannen, men mandag sto han i veikanten der Lille Løve og jeg skulle passere, og det var for sent å svinge unna. Jeg klarte så vidt å snakke litt om været, at det var varmt og at jeg derfor ikke dro på stranda med Lille Løve og at det måtte være hardt for ham å være på jobb i varmen (slår aldri feil…), så kunne vi tusle videre. Puh. Heldigvis ingen forslag om halsbrekkende stunt for Lille Løve.

For de motebladinteresserte.

Dette er kun for de som er interessert i dame-/moteblader. Her nede er det ikke mange blader å få kjøpt på engelsk (og selvsagt ingen på norsk). Vi får noen engelske og amerikanske aviser, men hvis man ønsker noe litt lettere lektyre på engelsk er det lite å velge i. Et av de få bladene de selger er Cosmopolitan. Egentlig har jeg sagt om dette som om tights, aldri mer! Jeg tror at hvert eneste Cosmopolitan jeg har lest eller sett forsiden på inneholder følgende:

- en artikkel om hvordan sexlivet ditt kan bli bedre
- en artikkel om hvordan du skal bli glad i kroppen din
- en artikkel om en person som har opplevd noe helt grusomt som vi får høre om i detalj, samt hvordan det går nå- bra eller dårlig- og hvor vi evt. kan gi penger for å hjelpe vedkommende videre
- en artikkel om hvordan man kan gå ned masse i vekt på kort tid
- masse reklame for kosmetisk kirurgi, dvs. skjære bort fett, få større bryster etc. (noe jeg ikke får helt til å stemme med den alltid nærværende artikkelen om å bli glad i kroppen din)

Jeg mener; man ORKER jo ikke lese dette mer enn et par ganger, det står jo nesten akkurat det samme i hvert eneste blad, med kun noen få variasjoner! Men- så er det så fristende å kjøpe et blad på engelsk likevel, da, for å ha noe å lese på, så tror dere ikke jeg kjøpte Cosmpolitan igjen. Nå ER det siste gang, altså! Også i dette nummeret kan man lese alt det over nevnte.

Lille Løve liker å bla i sånne dameblader, uvisst av hvilken årsak, men han kan sitte ganske lenge og bare bla frem og tilbake. Han blar ganske hardt. I dette nummeret av Cosmopolitan er det bilde av en strålende vakker Cameron Diaz (filmstjerne) på forsiden. Hun ser fantastisk ut, null rynker og pent hår. Eller; hun SÅ fantastisk ut. Etter at Lille Løve har bladd litt hardt i bladet noen ganger, har Cameron fått en stygg rynke i pannen og én ved øret, samt en liten skjev kløft i haken. Det er akkurat som om Cosmpolitan på denne måten fikk et lite løft, synes nå jeg. Ikke så perfekt lenger, liksom!