Noen dager....

…..går ikke helt på skinner. Ikke i det hele tatt. Som i dag.

Både Superpappa og jeg er forkjølet. Superpappa har vondt i halsen, jeg er tett i nesen og det ene øret. Ubehagelig. Lille Løve sier vekselvis ”Men JEG, JEG er ikke syk”, og ”Jeg er også forsøla”, men jeg tror ikke han har det så verst. Han er litt snørrete. Likevel bestemte jeg oss for å ta en tur til Modig og mammaen hans på besøk. I dag.

Vi bor midt i byen. I helgene er det mange mennesker som går ut på steder i nærheten og drikker både det ene og det andre. Det har jeg ikke noe imot. Det jeg har noe imot er at de tar med seg både flasker og glass ut for å drikke ute. Flasker og glass som står ute er det alltids noen som sparker til, med eller uten hensikt, og resultatet er at det på lørdager, søndager og mandager er det rene minefelt av glasskår der vi skal gå med vogna. Den har punktert MANGE ganger. Superpappa er fryktelig flink til å lappe hull i slanger, men nå er det snart ikke mer å lappe på. Dermed hadde Lille Løve og jeg en plan om å dra til det stedet i byen (det ENESTE) der de selger deler til den vogna vi har, og innhandle tre nye dekk og slanger.

Før det skulle vi stå opp, spise litt, gjøre litt husarbeid, leke litt og se litt på barne-tv.

Vi begynte med å spise. Det gikk først ganske bra. Så fant Lille Løve ut at han ville flytte litt på bordet, med det resultat at hele melkeglasset gikk i gulvet og sprutet ca. en meter. Jeg hadde akkurat satt meg ned med min egen frokost, men måtte opp igjen og hente skureklut. Tørke, tørke. Så gikk det bra en stund. Lille Løve forkynte at han måtte bæsje, greit nok, og så skulle vi skifte bleie. Lille Løve tok med seg noen leker inn på badet, for det er så grrrruuusomt kjedelig med bleieskift. Og hva skjer? Politibilen detter rett ned i bæsjebleia på gulvet. Jeg trodde det gikk bra, løftet ut det jeg trodde var en bæsjefri politibil, og la den på gulvet. Lille Løve løftet den opp og sa ”Æææææsj”. Bæsj på små løvefingre. Og hva tro dere små løver gjør når de får noe på fingrene, det være seg snørr, bæsj, is, deig eller syltetøy? De tørker på genseren. Så før jeg fikk vasket hånden og bilen ren for bæsj, hadde bæsjen også kommet til genseren. Puh. Ok. Lille Løve opp på krakk, vaske mine egne hender, vaske en liten løvehånd, politibil opp i vasken, genser av og skylle av bæsj. Og så finne en pose til bæsjebleia, så tilbake og vaske politibil og så finne ny genser.

Greit.

Så ville Lille Løve ha litt saft. Han fikk det, og litt knekkebrød som jeg hadde klart å bake i løpet av morgenen. Han prøvde å sette saftglasset oppå den risten som knekkebrødet lå og avkjølte seg på, og jeg forklarte at det kan man IKKE gjøre, for da velter glasset. Hva tror dere skjer, da? Lille Løve setter glasset oppå rista. Glasset velter med et smell og all saften renner utover stolen og gulvet. Frem med gulvkluten for andre gang. Puh. Jeg føler at det er på tide å komme seg avgårdet, eller rett og slett komme seg ut, og tenker at nå, NÅ må jeg pakke meg ferdig og slå av tv, og så…. ”Mamma, nå kommer DRØMMEHAGEN!!!”. Ehhhh. Der ble avreisen utsatt en halvtime. Lille Løve MÅTTE se drømmehagen. Sukk.

Da drømmehagen var over kom vi oss faktisk ut av døra! Jeg følte meg straks lettere til sinns. Vi gikk opp til bussholdeplassen og tok første og beste buss rett til sentrum, der Lille Løve ble plassert i vogna mens jeg løp bort til butikken der de hadde dekk og slanger til vogna. Da jeg var nesten fremme, oppdaget jeg at en av vinterskoene hadde falt ut fra under vogna. Vi snudde, og løp tilbake. Nesten helt tilbake ved busstasjonen sto skoen. Da oppdaget jeg at den ene votten var borte. Jeg følte på det tidspunkt at det å gå i gang med å lete etter en vott var litt i overkant, men vi holdt håpefullt utkikk, uten å se den. Da vi endelig kom til den butikken der de skulle ha deler til vogna, kunne butikkdamen fortelle at de ikke lenger hadde det, da måtte vi gå et HELT annet sted. Puh. Jeg bestemte meg for å gi opp det prosjektet og bare ta trikken til Modig og mammaen hans, men først måtte vi jo kjøpe noen votter, ettersom de skulle leke ute og Lille Løve bare hadde én vott, fordi vi hadde mistet den andre.

Vi gikk på Lindex og fant et par knallrosa votter. Det var faktisk de eneste vi fant. Lille Løve og jeg syntes de var helt greie, men vi lurer litt på hva Superpappa synes.

Trikketuren gikk helt greit, vi kranglet om plassen med en rullator, men mannen med rullatoren skulle av på neste stopp.

Da vi kom frem til Modig hadde de nettop kommet hjem, så vi spiste litt og lekte litt. Modig, Lillesøster og mammaen deres hadde hatt en hektisk dag og var litt ute av vater, akkurat som oss. Vi hadde det forholdsvis greit helt til vi fant ut at vi skulle gå ut. Barn trenger jo frisk luft, må vite. Det viste seg at hverken Modig eller Lille Løve var helt i utelekehjørnet, så i stedet prøvde de å leke med samme leke og ble sure når den andre tok den. Igjen og igjen. Ikke var de interessert i frisk luft heller. Mammaen til Modig og jeg ble faktisk ganske lattermilde både av samspillet mellom Modig og Lille Løve, og av våre egne litt kaotiske dager. Vi gikk inn igjen. Der lagde vi figurer med plastillina. Det var ganske gøy.

Så skulle Lille Løve og jeg hjem. Det ville han ikke, men jeg vet at nå, som han ikke sover på dagen de dagene vi er hjemme, blir det bare vanskeligere og vanskeligere å få til noe som helst utover kvelden. Dermed bestemte jeg at nå går vi. Lille Løve fikk sitte i vogna, og vi løp til bussen. Da vi skulle gå på bussen, gikk det heldigvis av en dame med barnevogn, ellers hadde vi ikke fått plass. På vei inn i bussen lukket bussjåførene dørene med meg mellom, men heldigvis for meg lot de seg dytte opp igjen. Jeg følte meg ikke så veldig vennlig behandlet, bare. På barnevognplassen sto det allerede én vogn og en dame med en gigantisk koffert og et klesstativ. Vi skviset oss inn, og Lille Løve sovnet bums. SUKK. Det er IKKE så greit for nattesøvnen med en spontan ettermiddagslur, men det var faktisk helt umulig å få vekket ham…..så da fikk han sove. Jeg tittet ut av vinduet og så en parkert buss, som i displayet over førersetet hadde skrevet ”Ha en god dag”. ”Jo takk, en god dag kan du selv ha”, tenkte jeg. Da vi hadde busset litt skulle damen med kofferten og klesstativet av. Da måtte jeg gå av også, med vogna, for at hun skulle komme ut. Da jeg skulle gå på igjen lukket bussjåføren nok en gang bussdøren med meg mellom. Jeg ble ganske sur, det får da være grenser til uvennlighet på en vanlig mandag?

Til slutt kom vi oss hjem, og heldigvis våknet Lille Løve uten å sette i et hyl av trøtthet. Det var bra. Ikke hadde vi punktert heller. Det var også bra.

Og oppå postkassene våre, inne i gangen, hadde noen lagt den votten vi hadde mistet. Hurra!

Det er alltid noe å glede seg over!

Vinter og sommersavn.

Jeg må innrømme at jeg liker sommeren aller best av alle årstider. Farger, lukter, lys og varme. Vinteren kan være fin, den, og jeg har etter hvert innsett at ull er tingen for å holde varmen, men det blir litt mørkt og kaldt for min smak i vintermånedene. Jeg synes november, januar og februar er verst. Derfor kommer det nå noen fargerike bilder fra i sommer. De viser også hva vi gjorde mye av på vår ferie i Frankrike. Beklager hvis jeg har lagt ut noen av disse bildene før. (Som dere ser av bildene var ikke dette alltid like gøy for Superpappa og meg som det var for Lille Løve).

Ski!

Lille Løve synes det er stas å gå på ski. Når det passer sånn, tar Superpappa og han seg gjerne en tur i nabolaget. Lille Løve fikk skisko, ski og staver til jul. Morfar har skiene hos seg for å skru på bindinger, så Lille Løve bruker de gamle smørefrie skiene så lenge. De gamle stavene var alt for korte, de nye passer bra! Han er ganske god! Vi gleder oss til han får litt glattere ski så det blir skikkelig gøy å stå nedover. Som dere ser lar ikke Lille Løve og Superpappa seg stanse av litt dårlig føre.

Nyttårsaften!

Nyttårsaften i år ble det ingen fest, om kvelden holdt vi oss hjemme. Lille Løve våknet ikke helt av alle smellene, men var litt halvvåken i to-tiden om natten og mumlet da ”Hører ikke politiet denne bankingen?” Jeg tror de gjorde det, om man skal dømme av alle sirenene vi hørte. Det ble litt lite søvn på alle den natta, kanskje ikke så uvanlig, men det er liksom noe annet når man er på fest…. jaja. Tidligere på dagen fikk vi være med da Modig skulle knerte pepperkakehuset hjemme hos seg. Han hadde gledet seg lenge. Som dere ser av bildet slår han hardt, og garderer seg mot non-stop-sprut ved å lukke øynene! Det var stor stas. Lille Løve fikk også låne hammeren og slå løs, men bildene av ham ble ikke like bra som bildet av Modig. Etterpå var vi ute og akte. Akebakken var temmelig bratt, og jeg tror at Superpappa og Lille Løve fikk litt høyere fart enn de hadde planlagt, det kunne i alle fall sånn ut. Etterpå syntes Lille Løve det var nok aking. Modig, derimot, hadde akebrett med brems og akte i alle fall to turer.

Ettersom Modig nå om dagen er hjemme med mamaen sin og en helt ny lillesøster, kommer Lille Løve og jeg til å besøke dem ofte og leke!

Blogging....

Beklager at det blir lite blogging på meg om dagen. Det er ikke så mye jeg får tid til å sitte foran datamaskinen. Det er litt synd, for Lille Løve kommer stadig med gullkorn. Nå skal jeg snart få skrevet bittelitt, og i alle fall skal jeg legge ut noen bilder.