fredag 18. juni 2010

"Pornichet igjen" fortsetter....!



Jeg trøbler litt fordi jeg ikke er vant til PC. Men altså: Noe som også er likt, er at Lille Løve har helt dilla på bilnøkler. Han vil ha bilnøkkelen hele tiden. ”O er bilnøkulen, pappa? Ha du bilnøkulen i lomme di?”, kan han si, gjerne femti ganger om dagen. Hvis han får låne bilnøkkelen (BARE inne, han får ikke sjansen til å komme seg alene ut i bilen), sier han ”Jeg ha bilnøkulen, mamma! Mamma, jeg ha bilnøkulen. Jeg putte den i lomma mi. Mamma, se, jeg ha bilnøkulen, jeg trykke på knappen”. Osv., osv., osv. I det hele tatt går det mye i ”Jeg¨, jeg, jeg” for tiden, det er ikke uvanlig å få høre ”JEG gjøre det, mamma, jeg, jeg, JEG gjøre det”.

I dag har Superpappa klippet seg hos frisør. Ganske modig, synes jeg, som ALDRI ville våge meg ned i stolen til en frisør som ikke snakket godt norsk. Man kan jo få en hvilken som helst hårsveis??? ”Pappa klippe hået til søren, jeg klippe meg hos andre søren”. Her henviser Lille Løve til at han var hos frisør for noen uker siden, noe vi har snakket lenge og vel om. Derfor var det stort å få se Superpappa i frisørstolen.

Tilbake til karusellen; det er dyrt, men samtidig gir de bort gratisbilletter over en lav sko. Lille Løve har nå. kjørt karusell der han kan trykke på en knapp og så blir kjøretøyet løftet opp i lufta. Han forsto fort hvordan det funket, og nå trykker og trykker han på knappen og svever omkring. Først smiler han veldig, men så er han svært alvorlig og konsentrert om oppgaven med å trykke på knappen som holder kjøretøyet oppe i luften, kanskje trykke på en knapp som lager lyd OG ratte litt. Det er ikke bare enkelt å kjøre karusell i Frankrike!

Og til dere som lurer på det; skilpadda er her fremdeles. Først trodde jeg den kanskje hadde strøket med i vinter, jeg regner med at det har vært kaldt her også, men så fikk jeg se den svømme omkring sammen med fiskene i dammen. Ganske ofte krabber den opp for å sole seg litt, på treplankene eller på en stein ute i vannet, men så fort noen kommer, er den borte med et stort plask.

Nå er det bare to dager igjen her nede. I morgen skal vi på grillfest hos en kollega av Superpappa, og det gleder vi oss til, spesielt Superpappa og jeg, tror jeg, for der er det masse damer som gjerne vil leke med Lille Løve hele tiden. Sist fikk han være med å synge karaoke, og jeg tror han vil ha enda mer glede av det nå. Imens kan Superpappa og jeg sitte og for en gangs skyld prate litt med folk i ro og fred. For det er litt deilig av og til, det, selv om det er kjempegøy at Lille Løve prater så mye!

PS: Det ene av disse bildene har faktisk Lille Løve tatt.

Pornichet igjen!




Ja, da er vi jammen i Pornichet igjen. De første dagene har Superpappa jobbet på båten, som skal leveres. Mens han har jobbet, har Lille Løve og jeg soset rundt. Igjen. Det er litt annerledes denne gangen, i og med at Lille Løve kan gå. Og løpe. Han synes det er veldig morosmt å leke ”kommer tarn”, så innimellom, kanskje når han kjeder seg litt fordi jeg står i kø i matbutikken, stikker han av og løper bortover fortauet, langs veien der bilene kjører fort. Da må jeg hive fra meg varene og løpe etter. Så krangler vi litt, og så får han bære en pose og så er alt bra og vi tusler hjem. Vi har kjørt MYE karusell. MYE. Lille Løve synes ofte det er nok å kjøre to runder. Av gangen. Så vi han se på litt, og så ta en ny runde. I dag har han kjørt karusell fem ganger. Er det ferie, så er det ferie.

Vi har vært en del på stranda, selv om Lille Løve ofte sier ”Ikke tranda, mamma, ikke tranda”. Hvorfor vet jeg ikke, for så fort han kommer på stranda er det vassing og graving og løping, og umulig å gå derfra.

En annen ting som er annerledes, er at Lille Løve kan snakke. Han snakker som en foss. Han lar seg ikke affisere av at de han prater til, svarer på fransk. Neida, ”Jeg vil kjøre flyet”, sier han til mannen som styrer karusellen, eller ”se, her har jeg en penge til!” til damen i butikken, eller ”Jeg er skitten på handa”, til en annen butikkdame. Det var sjokoladeis han hadde på handa. Hun tilbød seg straks å vaske ham på hendene, noe han (etter oversettelse fra meg) mottok med et ”Jaaa” Lille Løve snakker også hele tiden sammen med Superpappa og meg. Skravla går. Det er som å ha besøk av Kristine Koht, tror jeg, uten at jeg har hatt det, jeg har bare sett henne på tv. Lille Løve er kanskje ikke helt like slagferdig enda, men han er ganske morsom han også.

Vi bor på samme sted som sist, og det er akkurat som sist- gasskonfyren virker litt nå og da (men nå har vi fått en bedre forklaring av hvordan den funker, så nå virker den hele tiden), det ”well equipped kitchen” mangler både saks og skarpe kniver, for ikke å snakke om at ikke en eneste kjele har lokk. Det er ganske kaldt her inne, men hjelper med den lille panelovnen som er. Vannet i dusjen er nesten umulig å stille inn på en levelig temperatur. Det var null dopapir her, men heldigvis håndklær. Osv. Men det er et fint sted å bo, kort vei til stranda og forholdsvis lunt når det blåser.

mandag 7. juni 2010

Dronningparken



Dronninparken åpnet endelig 18. mai. Det har jeg lengtet etter lenge. Jeg har skrevet om den parken før, så de som har lest, vet at den er stille og rolig, nesten uten syklister, med en liten dam, store, gamle trær, små veier som går til lysthus og syrinbusker, og et veldig fint tre som man kan gjemme seg inni. DET er spennende. Vi pleier å ta med oss mat ut i parken og spise der, før vi løper omkring og blåser på avblomstrede løvetenner eller leker med ball. Vi er i parken flere ganger i uken og storkoser oss!

Her en dag, da vi spiste middagen vår (fiskekaker og potetmos) i Dronningparken, var det noen Ungdommer som kom og slo seg ned. De lekte med en svær, amerikansk fotball. De kastet hit og dit, og det syntes vi var litt skummelt. Så begynte Ungdommene å spille Kubb. Det var mye hyggeligere, Lille Løve ble ganske interessert i denne pinnekastingen, han synes også det er gøy med pinner og lurte nok på om han kunne være med og kaste, han fant til og med en pinne. Vi tittet litt på dem i smug på avstand. Alt var fredelig, til de ble uenige om reglene, og det oppsto en høylytt diskusjon. Denne la seg forholdsvis snart, men hu og hei-der kom det en Gardist marsjerende i rette vinkler og med ganske høye kneløft og noen tramp. Han kunne opplyse om at det faktisk ikke var lov å spille spill i parken, samt at Ungdommene måtte dempe seg litt hvis de ville fortsette å være der. Han gjorde det på en veldig hyggelig måte og sa at han håpte det var ok, men sånn var reglene. Ungdommene sa at det var ok. Da han hadde gått, sa Superpappa til dem at de måtte jo nesten si seg enige når Gardisten hadde sabel. Det lo de veldig mye av. Da sa jeg at de ikke måtte le så høyt, de måtte ikke bli for høyrøstet hvis de ville fortsette å være i parken. Da lo de enda litt til. Så pakket de sammen spillet for å spille et annet sted. Og vi konkluderte med at selv om vi tullet litt med Gardister og å dempe seg og ikke spille ball, synes vi egentlig det er deilig med en park der Lille Løve kan tusle omkring overalt uten å få fotball i hodet eller sykkelspor i nakken.

IS!!!!!

Lille Løve har oppdaget isens gleder. Det hele startet en dag utenfor huset der vi bor, vi bor et sted der det er et atrium mellom flere bygninger. Der er det fin, grønn plen, og i helgene er det mange av nabobarna som leker der. Denne dagen hadde Lille Løve spillt ball med Superpappa og noen andre barn mens jeg småpratet med en nabo. Hun bestemte seg plutselig for å dele ut is, både til sine egne barn, og Lille Løve. Lille Løve mottok dette kalde med en viss skepsis. Vi har prøvd med is før, men da fløteis. Den var han ikke særlig interessert i. Dette var saftis. Han slikket litt på den, og så ut som om han funderte veldig, slikket litt til, funderte litt til, og sånn holdt det på helt til isen var borte, kun avbrutt av at han ba om hjelp til å klemme isen litt oppover i papiret (det var en sånn trekantet is som er inni papir og som man må klemme oppover etterhvert som man spiser). Og da isen var borte, sa han ”Mer is?”

Heldigvis maser han sjelden om å få is, men han blir utrolig glad når han får en. Godt det er sommer og sol, og det kommer til å bli masse is-spising fremover. Jeg er nemlig også glad i saftis!