Bryllup i England

Lille Løve, Superpappa og jeg har vært i bryllup i England. Det var hyggelig. Lille Løve syntes nok togturene til og fra flyplassee var det morsomste med å reise. Det der med fly ble litt underlig å forstå seg på og dessuten veldig trangt. Flyvertinner blir til og med litt sure når man løper i midtgangen der de skal gå med tralla si. Men reisen gikk helt greit.

Vi kom frem sent og fikk lagt Lille Løve, som sovnet med hodet på vei ned til puta. Superpappa og jeg sovnet fort vi og, men fikk ikke sove lenge før brannalarmen gikk. Den ringte kjempehøyt (sjekk bilde av ringeklokken)! Ute i lobbyen kom folk rennende ned trappene fra alle etasjer, halvparten kledd i morgenkåpe. Jeg, som var i ørska etter å ha sovet så lite før jeg brått ble vekket, tenkte med meg selv "var ALLE disse menneskene i dusjen da brannalarmen gikk??" Jeg så også en eldre dame som var fullt påkledd, hun tviholdt på vesken sin og så ut som om hun var redd noen i resepsjonen skulle ta den fra henne med ordene "Ånei, man skal gå ut direkte, IKKE ta med seg NOEN ting ut" (Jeg regner med at de lærer det samme på skolen i England som vi lærer i Norge når brannalarmen går...) Vi fikk nede i resepsjonen beskjed om at de hadde sjekket og at det ikke var noen brann men at de ikke fikk slått av alarmen. ARRRGH. Lille Løve sov en stund, våknet og tittet forvirret på oss, men var trøtt nok til å legge seg ned igjen mens vi holdt ham for ørene. Jeg tror ringingen pågikk en times tid før det endelig ble stille nok til at vi kunne sove. De burden nesten ha gitt oss halv pris på den natten!

Resten av oppholdet var vellykket – bryllupet var romantisk, begge sa ja, de ble gift, middagen var fin og vi hadde supre frokoster i restauranten og turer langs sjøen. Det var riktig nok innmari kaldt, men de engelske damene går i sko uten sokker, shorts eller liknende. Vi drakk kaffe og spiste fettdryppende engelsk mat på pub, som man skal gjøre i England. Lille Løve fikk velge seg en matboks som vi kjøpte, og fikk til og med lov til å male litt på et banner som skulle brukes i demonstrasjon på Kvinnedagen, og så fikk han kjøre karusell. Og løpe etter en due mens han ropte "topp dua, topp dua". Som dere forstår manglet det ikke på innhold denne helgen. Bildene får fortelle resten!

Farlig på fortauet?

Her en dag var Lille Løve og jeg ute og gikk. Jeg trillet vogna og han gikk litt bak meg og tuslet. På fortauet sto det en ung mann og studerte døren til en klesbutikk, der det var listet opp diverse merkenavn som butikken førte. Vi gikk rolig mot ham på vårt eget lille vis, da han plutselig snudde seg brått og sa

- ”Åh guuud, det der må du være forsiktig med!”.

Jeg funderte litt på hva i all verden han mente jeg skulle være forsiktig med; å la Lille Løve gå alene? I tilfelle han ville hoppe ut i gaten? Eller noe annet? Jeg sperret opp mine lyseblå og la hodet litt på skakke for å kommunisere at jeg ikke forsto. Mannen satte øynene i meg og sa:

- ”Jeg er svimmel!” (dette ble raskt illustrert av at han presset fingertuppene mot tinningen på hver side av hodet) – ”Blant annet på grunn av epilepsi! Og når jeg står sånn stille og plutselig snur meg og skal gå fremover kan jeg gå RETT PÅ og VELTE ungen!”.

Aha. Forklaring god nok. Jeg må altså være forsitig med å la Lille Løve gå på fortauet fordi svimle menn kan velte ham. Jeg fikk lyst til å spørre denne svimle unge mannen om også små hunder var i fare? Eldre damer? Kortvokste? Hva med gjenstander lavere enn en meter…? Men- jeg bare smilte og nikket til mannen og tenkte at jeg helt enkelt ikke orket å bruke tiden min på å gå inn i en diskusjon om hvem som skal være forsiktig (med å BLI veltet eller å VELTE), så jeg tok Lille Løve i hånden, og vi tuslet videre, begge med et litt spørrende uttrykk i ansiktene våre, mens den unge svimle marsjerte i motsatt retning.