Trikketur på gammeldags vis.

Lille Løve har hostet mye i det siste. På grunn av det har Superpappa og jeg ikke latt ham være så mye ute, og prøvd å finne på andre aktiviteter enn å huske i parken eller plaske i vannpytter.

En morsom aktivitet for Lille Løve er å ta trikken. Lille Løve, Morfar, Superpappa og jeg trasket avgårde på søndag for å ta en trikketur gjennom byen. Planen var å ende opp på julemarked på Aker brygge, ikke for å kjøpe noe, men for å se på lysene. Mens vi sto og ventet på at det skulle komme en trikk på trikkestoppet vårt, kom det en av de ordentlig gamle og fine trikkene kjørende, en sånn med masse treinnredning og seter av strå, og der det står en mann bakpå og tar imot folk, og roper ut stoppestedene. Vi ombestemte oss med tanke på retning og løp bort til trikken og spuret om vi fikk være med, og det fikk vi. I bakerste vogn var det noen som spilte julemusikk med blanke instrumenter. Vi satte oss i forrerste vogn (julemusikk er bra, men man vil ikke sitte ALT for nær en tuba…) på stråsetene og kjørte trikk sidelengs. Vi var helt sikre på at det var en dame som kjørte trikken, fordi vedkommende hadde to tykke fletter på hver side av hodet, men jammen viste det seg å være en mann. På denne gamle trikken måtte trikkeføreren stå og kjøre. Han kjørte pent. Så i denne gamle, fine trikken, fikk vi en lang runde rundt i byen. Lille Løve var begeistret, og det var jammen vi andre også! Vi fikk til en tur på julemarkedet på Aker Brygge også, men Trikken (eller GIKKEN!!!! som Lille Løve sier) var det absolutt beste!

Det var dette språket, da...

Lille Løve kommer med stadig flere ord. Det er kjempegøy. Jeg skal ikke begynne å ramse opp ord nå, for nå blir det en ganske lang liste. Mange av dem mangler første bokstav (akke=jakke), noen mangler litt midt inni (basse=bamse) men noen begynner å bli ganske bra. Som BANAN. Lenge var det BAMAN. Jeg vennet meg til BAMAN. BAMAN, sa jeg og Lille Løve, og visste begge at vi snakket om det samme. Så plutselig en dag da jeg hentet ham hos Dagmamma, sa han ”BARRNAN! BARRNAN!” ”Barna, ja”, sa jeg, ”har du lekt med barna i dag?!” ”BARRNAN”, sa Lille Løve insisterende. ”Ja, barna, ja” sa jeg, ”Har dere danset i dag, da?” ”BARRNAAAAAAAAN” sa Lille Løve og kastet helt plutselig Ku ut av vogna, etterfulgt av et fortvilet og frustrert ”HRUMMMFFFF” , og da forsto jeg at jeg ikke hadde forstått noe, og sa ”BANAN, ja, selvsagt skal du få BANAN”. Og gikk rett inn i nærmeste butikk og kjøpte en banan.

Det er vanskelig å ikke bli forstått, men vi prøver og øver. Blodsukkeret kan jo være litt i laveste laget etter en dag med lek hos dagmamma, og når det er en times tid til middag, kan en enkel banan redde humøret.

Bidronninggelé igjen!

Ny informasjon om bidronninggelé: Det er noe biene lager som de mater dronningen med! Da tenker jeg nok en gang: Men hvis kosmetikkindustrien rapper bidronninggeleen, gir de bidronningen noe annet å spise da? Eller sulter bidronningene ihjel? Uansett er det de eventuelt får som erstatning sikkert ikke like næringsrikt som bidronninggeleen, som damer altså vil ha på huden og på leppene osv. Stakkars bidronningen!

Og med det tror jeg at jeg gir meg med info om bidronninggelé.

Gumistøvler, knirk og ærlighet.

Gummistøvler

Nå har det regnet forholdsvis mye ganske lenge. Jeg skal droppe klagesangen over det, og heller konstatere at når det regner så mye såpass lenge, da trenger man gummistøvler. Lille Løve har noen veldig fine gummistøvler som han har arvet. De klarer han å ta på seg selv. Mine gummistøvler er også veldig fine, det er sorte Ilse Jacobsen-støvler, de er helt tette og gode og varme, og de er så høye at selv om jeg blir forbikjørt av en bil som spruter slaps og snø, får jeg sjelden noe av det på leggen eller oppi støvelen. Det er imidlertid et problem med støvlene. De knirker. Kjempehøyt. Så høyt at når Lille Løve sover i vogna er jeg redd for å vekke ham. På grunn av dette prøver jeg å legge vekten på siden av foten eller å gå på hælen, men det er jo umulig å gå lange strekninger på den måten. Dermed har jeg besluttet å gjøre noe med knirkingen. Først ville jeg finne ut om de virkelig knirker så høyt som jeg tror de gjør, eller om jeg er overfølsom. Da vi hadde gjester på lørdag, prøvde jeg ut støvvelknirken på stuegulvet. Samtlige gjester pluss Superpappa holdt på å le seg ihjel, og forsto min stigende aversjon mot å bruke støvlene. (Jeg mener, man kan ikke gå omkring i en butikk med støvler som bråker så mye…). Tips jeg fikk var å få dem vurdert hos en skomaker eller gå tilbake til butikken, evt. kontakte produsent.

Først sendte jeg mail til produsent der jeg spurte om det var en vanlig forekommende feil på disse stølvene at de begynte å knirke ufattelig høyt. Jeg fikk ikke noe direkte bekreftende svar, men de foreslo at jeg tok med kvittering til den butikken der jeg kjøpte dem, da det var to års garanti på støvlene, og så fikk jeg en antydning om at det kanskje var en vanlig forekommende feil gjennom anbefalingen at ”en skomaker vil kunne løsne den ytterste sålen og lime den på igjen. Det vile koste ca 100,- ”. Aha?

Jeg fant kvitteringen. Støvlene er kjøpt i 2006. Arrrrgh.

I dag gikk jeg til en skomaker. Først møtte jeg én mann som sto i kassen. Jeg dro på meg støvelen og demonstrerte knirken en runde på gulvet. Han hentet den ene av de to skomakerne, som sa ”Jøss, det er den høyeste knirkelyd jeg har hørt noensinne”. Og så gikk han i gang med å prøve å finne ut hvor knirken kom fra. Han sa først at det var sålen mot underlaget, altså gummien, som klistret seg litt fast. ”Nei”. Sa jeg. Så prøvde han å bevise det gjennom å smøre på litt fett under sålen. Sålen knirket like høyt. Så prøvde han å ta på litt mer fett. Jeg skle, men sålen knirket like høyt. Så fikk jeg en plastikkpose rundt hele støvelen og måtte gå nok en knirkerunde, for jadda, knirkingen var der fortsatt. Da ga skomakeren opp hypotesen ”såle knirker mot underlag” og hentet sin skomakerkollega. Han sa ”Jøss, det er den høyeste knirkingen jeg har hørt så lenge jeg har jobbet som skomaker”. Jeg måtte gå mange runder så de fikk høre på den høye knirkingen. Så tok de støvelen og diskuterte den litt på verkstedet før de bestemte seg for at de kunne ta av den ytterste sålen og lime den på igjen, fordi knirken satt inni. Det ville koste 250,-! Ikke så ille, med mindre sålen på den andre støvelen også begynner å knirke? Skomakeren syntes jeg burde gå til butikken der jeg kjøpte støvelen og se om de ville betale. Jeg sa at garantien hadde gått ut. Han sa at ”folk er alt for ærlige, sånt kommer man ingen vei med i dag, gå og klag, det ville jeg gjort, si at støvlene har knirket i over et år” Jeg sa at de HAR knirket i over et år men ikke så ille som nå, og at jeg er GRUSOMT ærlig. Han sa at han hadde forstått at jeg var grusomt ærlig gjennom diskusjonen vår, men han syntes likevel jeg burde gå tilbake til butikken med dem, ”Det er dyre støvler”! Han har jo rett. Hvis jeg tør og orker skal jeg gå til butikken og spørre. Tror jeg. Puh. Før jeg gikk konkluderte skomakerne nok en gang med at det var den høyeste knirkelyd…..osv.

Kanskje jeg skal spille inn knirkelyden og sende den til Ilse Jacobsen?

Lille Løve høyt og lavt!

Lille Løve er høyt og lavt for tiden. Oppi skuffer, inni skap og rundt omkring. Når som helst kan man finne en gaffel i undertøyskuffen, en kaffekopp i sengen eller kanskje en tresleiv i vaskemaskinen? Her en dag ble en av badelekene hans vasket på 95 grader og det var IKKE meg som hadde puttet den i vaskemaskinen for å si det sånn. Jeg passer på å legge mobiltelefon og lommebok høyt opp for å unngå at noe liknende skjer med dem! Når jeg skal lage middag, må jeg sysselsette Lille Løve for å unngå at han henger i skjørtene mine hele tiden, eller vil bæres. ”bæææ, bæææ”, sier Lille Løve, og jeg skjønner jo hvorfor- han har lyst til å se hva jeg driver med der oppe i Voksenhøyde, han tenker sannsynligvis at det er superspennende i Voksenhøyde,mens alt man ser i Barnehøyde er undersiden av bord og skuffer. Så han hjelper meg å skylle poteter og gulrøtter, og med å kaste skrell og annet søppel. Innimellom skyller han ALT han kan få tak i der han står, ikledd regnjakke, på en stol ved oppvaskkummen. Med regnjakke eller nesten naken, men nå som det er vinter blir det helst med regnjakke. Og så tar han en slurk vann innimellom, av espressokannen (som han har skyllt) eller melkekartongen (som han også har skyllt). Når han har skyllt og vasket ting en stund kan han hjelpe til med å feie opp, noe som er litt vanskelig ettersom håndtaket på feiebrettet er høyere enn ham, men han er ganske flink! Etter det rydder han svært gjerne i kjøkkenskuffen.

Og han er kjempesur fordi han nå ikke lenger kan rydde i badeskapet. Der har det kommet barnesikring…. og det kommer nok til å komme flere….

Lille Løve har også begynt å kaste ting. Når han blir sint for noe, eller jeg ikke forstår ham, kan det fly kniver, bananer, saltbøsser, kopper, eller Ku i alle retninger. (Eller nøkler, se bilde). Her om dagen, da Lille Løve satt på skuldrene til Superpappa, ble han så sint at han rev av Superpappa lua hans, og hev den avgårde, før han lugget skikkelig.

Vi får håpe han snart klarer å si ifra med språk, det blir nok lettere både for ham og oss.

Bidronninggelé

Nå har jeg fått opplyst at bidronninggelé er et eller annet bi-produkt (........altså, BI-produkt, Superpappa syntes dette var forferdelig festlig) av noe....honning, kanskje, eller noe annet som biene....eller bidronningen... lager? Ikke lett dette. Dog beroligende at det IKKE var gelé av bidronning. Verden trenger de bidronningene den har!

Høstbilder...

.......fra en tur i parken i går der Lille Løve og jeg fikk se to hunder som hoppet omkring i en kjempestor haug med løv, Lille Løve ville gjerne hoppe omkring sammen med dem men slet litt med tempoet deres.

For de mote- OG kosmetikkinteresserte...

Jeg har kjøpt shampo. Det er en shampo jeg hadde lest om på forhånd (på Internettet). Sannsynligvis kommer dere til å tenke at jeg er heeeelt teit, men altså: Det har nå kommet en shampo som inneholder kamomille og sitron og som skal lysne håret gradvis…… så jeg tenkte at jeg prøver én flaske og hvis det ikke skjer noe med håret så var vel den shampoen like grei som en annen shampo. Men så var det å finne den, da. Jeg visste at de har det merket på apoteket, så jeg gikk dit, men så ikke noe som helt så ut som den shampoflasken jeg hadde sett bilde av, så jeg spurte en av de ansatte om en shampo jeg fant, som skulle være for blondiner. ”Unnskyld, er det denne shampoen man skal bli lysere i håret av?” Damen tittet litt på den og sa noe om at den var for blondt hår for å gi litt lysglans i håret. Jeg sa ”jamen, jeg har lest om en shampo av dette merket som skal gjøre at håret BLIR lysere, den skulle inneholde sitron og camille….” Nja, hun funderte litt men sa at for henne som hadde brunt hår kunne hun risikere å bli litt lysere i håret fordi den inneholdt LYSPARTIKLER (…….HVA??? Her kjenner jeg at jeg får lyst til å ta frem min Strenge Side og si at ”Nei, damen, shampo inneholder IKKE lyspartikler” eller min ironiske side og si ”tror du jeg har lyst til å se ut som en av vennene til Harry Potter?” eller min nervøse OG ironiske side og si ”Å, er den radioaktiv…..?”). Hun forsikrer meg deretter om at det er den shampoen. Jeg bestemmer meg for å ikke tro på henne og gå til parfymeriet noen meter unna.

I parfymeriet HAR de den shampoen jeg har sett på bildet og damen der forsikrer meg om at de har MANGE fornøyde kunder som bruker den. ”Hmmm”, tenker jeg. ”Mange fornøyde kunder KAN ta feil, men greit nok….” Videre spør jeg "Hvor lenge må man bruke den før håret blir lysere?" og hun svarer "Å, du må nok bruke den jevnlig over en periode". Akkurat. Jevnlig over en periode. Ikke en helt super tidsangivelse, men jeg er fortsatt positiv...Så viser hun meg en masse produkter som de har tilbud på, ”to for én”, og så får jeg en laaaang forklaring på hvordan man skal bruke shampo, hårkur og balsam. Jeg lurer litt på om jeg ser ekstreeemt dum ut, men kanskje hun bare var vennlig eller overkurset på hårstæsj. Så finner jeg en tube med noe til å ha i håret og spør hva den skal gjøre for håret mitt. Hun begynner å oversette det som står på baksiden, som jeg har lest uten å bli noe klokere, og jeg (som er litt lei av å bli kurset i bruk av hårprodukter på dette tidspunkt, men i ærlighetens navn så var det jo da strengt tatt dumt av meg å spørre….) sier ”jaja, men hva ER den…” og hun sier ”Eh, en krem til å ha i håret”. Akkurat. Jeg ender opp med å kjøpe ALT for mye shampo fordi jeg fristes av alle to-for-én produkter. På grunn av dette møter jeg altså en tredje ekspert på shampo og kosmetikk da jeg i dag går inn i samme parfymeri for å kvitte meg med noe av shampoen fra i går.

”Hei”, sier jeg, ”jeg vil gjerne bytte ….” osv. ”Helt greit”, sier damen, og jeg finner noe annet. Og så får jeg for meg at jeg skal ha en rød leppestift. Noen som har prøvd å kjøpe seg det? Det finnes mange. INGEN har den riktige nyansen. Egentlig HAR jeg en som er veldig fin men jeg kan ikke finne den og jeg mistenker min sønn for å ha lagt den et eller annet sted, uvisst av hvilken grunn. Tilbake til parfymeriet- jeg får se sikkert ti røde leppestifter med rosatoner, blåtoner, bruntoner, glitter osv. Jeg legger spesielt merke til én som skal inneholde ”Bidronninggelé”. ”BIDRONNINGGELE???” Sier jeg. HVA er det? ”Øøøøø”, sier butikkdamen. ”Er det gelé laget av bidronning?” spør jeg. ”Hm, det vet jeg ikke helt”, sa hun. ”Det høres EKKELT ut”, sa jeg, ”DEN skal jeg IKKE ha”. ”Men det er jo Shea Butter i den, da, det er jo bra” sier hun. Jeg lurer litt på om jeg skal si til henne at verdens bestand av bier er i ferd med å forsvinne, dø, og at hele mysteriet jo er løst hvis det faktisk er slik at L’oreal stjeler bidronninger og lager gelé av dem, men gjør det ikke. Jeg kjøper en annen leppestift og tier. Til vi kommer til kassen. Da slår hun UT all shampoen fra i går og INN det jeg har tatt med meg, og kommer opp med en alt for lav sum, og jeg sier; ”Det kan ikke stemme, de shampoene var jo to for én, nå har du sikkert trukket fra begge” og hun sier ”Ja det har jeg, så fint at du sa ifra”, og jeg sa ”Jeg er så GRUSOMT ærlig at det aldri lønner seg for meg….” og hun sier ”Du får god karma”. Og DET er jo ikke så dumt, sån i univers-sammenheng?

Så med god karma og knallrød leppestift UTEN bidronninggelé forlater jeg forholdsvis fornøyd butikken.

Skal prøve å huske på å fortelle dere om shampoen virket….

Dagmamma.

I omtrendt en og en halv måned nå har Lille Løve vært tre dager i uken hos Dagmamma, en hel del korte dager og etter hvert noen litt lengre dager. De første ukene var ganske slitsomme, både for Lille Løve og for meg. Tilvenning hos dagmammaer er ikke for svake sjeler. Det har ikke vært så gøy. Lille Løve tok det først helt coolt, de tre første dagene. Han var der bare noen timer. Så begynte han å protestere allerede nede ved inngangsdøren, han brølte! Dette varte i to dager. Så prøvde han å gjøre seg så tung som mulig for at jeg ikke skulle klare å løfte ham ut av vogna og opp trappen. Etter noen uker gråt han bare litt akkurat når jeg gikk (-jeg hørte at han sluttet før jeg hadde rukket ned trappen, og så sluttet han med en gang jeg lukket døren…). Da Lille Løve ikke var hos Dagmamma på nesten en uke, fordi vi var på besøk hos Mormor og Morfar, og fordi det var mistanke om at moren til en av barna hos Dagmamma hadde svineinfluensa (det ble avkreftet etter to dager, heldigvis), var det litt vanskelig å komme tilbake igjen, men nå går det greit-dvs. han gråter akkurat når jeg går.

For meg har dette ikke vært gøy- det er ikke morsomt å forlate en ulykkelig liten gutt hos en dame han ikke kjenner så godt, uansett om man tror det aller beste om henne og hennes evne til å ta vare på barn. Jeg har fundert på om han virkelig synes det er greit å være der eller om han bare har gitt opp å forklare meg at han ikke vil være der, men så ser jeg på de andre barna, og mange smiler når de blir avlevert hos Dagmamma! Dessuten har Lille Løve fått en veldig myk start, så fort Dagmamma har ringt og sagt at han er trøtt og lei seg (han har ikke sovet så godt der sånn i starten), har jeg hoppet ned i de første sko eller støvler jeg har funnet, og løpt ned for å hente ham hjem. Fremdeles er det sånn at når jeg henter ham og vi skal gå, har han ikke tid til å få på seg skoene en gang, han sier bare ”bæ, bæ” (dvs. ”bær meg”) og når jeg løfter ham opp sier han ”vova, vovoa” (altså, ”au revoir, au revoir”) og vinker febrilsk! Og hvis Dagmamma og jeg prater litt, sier han ”VOVOA, VOVOA”, for at vi virkelig skal forstå at ”Nå vil jeg hjem!”. Likevel, jeg tror han har det fint der, når jeg spør ham, sier han ”Baaan, baaan” (dvs: ”Barn”)- så jeg tenker at han synes det er fint å være sammen med andre barn. Og jeg tror han liker Dagmamma også! Selv om han setter seg på en krakk i gangen og venter på meg i to-halv tre-tiden.

Den siste uken har det forresten vært litt lettere, det har virket som om Lille Løve virkelig har lekt og hatt det gøy, og han har snakket mer om ”baaan, baaan”. På fredag gråt han ikke i det hele tatt da jeg gikk, han fikk riktignok litt verandaleppe, men han gråt ikke, og DET var deilig! (selv om han likevel satt på krakken da jeg kom i halv tre tiden…)

Dagmamma er en bra dame. Det virker som om hun ser hvert barn som et lite mysterium som hun må finne utav, et lite mysterium eller en sjelden blomst; hun funderer på hva som skal til for at barnet skal trives, hva det vil spise og hva det vil leke, hvordan de sover best og så videre. Hun danser og synger og spiller musikk, og hun ler masse, og prater til barna hele tiden. Hun er alltid blid!

Derfor satser jeg på at Lille Løve får bra dager fremover! (Selv om mandagene sikkert blir litt tøffere enn andre dager, og selv om han setter seg på krakken i to-halv tretiden).

En kort oppdatering.

Denne høsten har hittil vært morsom for Lille Løve (om man ser bort fra alle tennene som har kommet og alle bleieskiftene). Han har hatt besøk av Morfar, så av Bestefar, og så av Morfar (igjen) og Mormor, og her i helgen var vi jammen på besøk hos Mormor og Morfar der vi også fikk truffet Bestemor og Bestefar!

Sammen med Morfedre og Bestefedre har vi tuslet omkring i parken, gitt litt brød til ender og måker, spist litt brød selv, drukket en og annen take-away-kaffe, tatt bilder, laget gode middager (blant annet har vi spist verdens kanskje største lammelår, innkjøpt av Bestefar), sett på ordentlige gravemaskiner ute og lekt med lekegravemaskiner inne. Mormor har spilt musikk og Lille Løve har danset, og nå spør han etter ”ikk, ikk” dagen lang (altså ”musikk”). Sammen med Mormor og Bestemor så Lille Løve på barne-tv i ro og fred, og han storkoser seg med høstsmak i form av syltetøy fra både Bestemor og Mormor. (Syltetøy, ja. Du leste riktig. Helsesøster ville revet seg i håret av forferdelse. Haha!)

Hele besøket hos Mormor og Morfar regnet og regnet det, men vi var nå litt ute likevel. Lille Løve fikk hoppe i vannpyttene så søla skvatt. Sist vi var hos Mormor og Morfar kunne ikke Lille Løve gå. Mormor kommenterte at det nå var nesten som om han ble forvirret av alle mulighetene det å kunne gå innebar. Mormor og Morfar bor midt i naturen, så en Liten Løve kan gå ganske langt i nesten alle retninger, men han ville helst gå nedover veien.

Lille Løve fikk også en hårklipp, så nå har han litt kortere lugg og englekrøllene i nakken ligger i en konvorlutt. Han er heldigvis fortsatt like søt!

Tenner til besvær.

Lille Løve har sovet dårlig i det siste. Det har vært tilvenning hos dagmamma, noe som kan slå ut noen og enhver, og noe av årsaken til dårlig søvn har nok vært dette, men samtidig- Det spruter ut tenner i hver krok av den lille munnen, hjørner og kanter titter frem fra ømme gommer, ikke før har den ene tanna tittet ut så er det en ny på gang! For noen dager siden, sovnet Lille Løve fint om kvelden, men våknet med et vræl etter en en halvtime og tok seg til munnen. ”Auauauauauau”, gråt han, og jeg tenkte ”var det DET det var for noen uker siden da han ikke klarte å roe seg ned og sovnet halv tolv”. Lille Løve fikk ikke sove før klokken halv ti i går kveld, og var trøtt som en dupp hele formiddagen.

Tenner, altså. Så avgjort gode å ha, men akkurat nå til besvær.

Gravemaskiner!

Lille Løve ELSKER gravemaskiner. Når han ser en gravemaskin, roper han ”GAAAAAAA!!! Ysss?!” Altså ”gravemaskin med lys”. Akkurat nå er det gravemaskiner overalt, det graves og graves i nesten hver eneste gate, og Lille Løve sitter i vogna og peker og roper, ”GAAAAA, GAAAAA!”. Det er egentlig ganske morsomt. Må innrømme at jeg faktisk har blitt litt hektet på gravemaskiner selv. Det er ganske fascinerende å se på hvordan de klarer å plukke opp ting og manøvrere seg omkring. Og hvordan de ”snakker” med lastebilene de fyller opp gjennom å tute, ”tutt-tutt”-kjør frem, ”tutt-tutt”- nå er det fullt osv. ”DYY-DYYY”, sier Lille Løve. Morro er det!

I dag kom han inn i stuen med en avis i hånden og ropte ”GAAAAA!” –Ganske riktig, en gravemaskin på forsiden og flere inni avisen! Det spørs om Superpappa får ha avisene i fred heretter….

Bleiebytte.

Lille Løve liker ikke å bli byttet bleie på. Han prøver å unngå bleiebytte så godt han kan. Det er litt vanskelig for meg å forstå hvordan noen kan foretrekke å gå omkring med en bleie full av både det ene og det andre fremfor å få en tørr bleie, men han har ikke tid til å ligge på stellematte den tiden det tar å bytte på ham. ”Nå må vi bytte bleie”, sier jeg. ”Næh”, sier Lille Løve, og prøver å enten stikke av, eller distrahere meg. ”Mamma! Dæ!” Altså, ”mamma, se der”. ”Har du bæsja?” sier jeg. ”Næh!” sier Lille Løve bestemt, selv om odøren fra bleia tyder på at han skjuler noe. ”Lille Løve, når du har bæsja MÅ vi bytte bleie”, sier jeg, og må løfte ham opp og bære ham inn på badet mens han gjør seg så tung som han klarer og klager høylytt, og når han blir lagt på ryggen blir han skikkelig sur. Så da blir det å distrahere ham med en leke eller noe han veldig gjerne vil ha, som en mobiltelefon eller en øredobb eller litt sminke…da blir han stille og fornøyd og jeg får jobbe i fred med bleiebytte, og bleiebyttet går smidig, men neste gang- skjer akkurat det samme igjen.

Og sånn går dagene.

Årets siste dag i Dronningparken.

Slottsparken er fin, men som en del av slottsparken ligger Dronningparken, som er enda litt finere. Der er det stille og rolig, en stor dam, noen ender og måker, nesten ingen syklister og ingen trekkspillere. Lille Løve og jeg har vært en del i den parken i det siste, både sammen med Modig og mammaen hans, og sammen med Morfar da han var på besøk for litt siden. I Dronningparken kan Lille Løve springe omkring som han vil uten at jeg blir redd for trikker, biler, fortauskanter eller skateboardere. Parken stenger 1. oktober, så her kommer noen bilder fra årets siste dag i Dronningparken.

Familiemiddag.

Lille Løve har fem faddere. En av dem, Sterk (han er veldig sterk og veldig flink til å løfte og bære tunge ting og sette dem ned uten at de blir ødelagt) inviterte for noen uker siden til familiemiddag. Han hadde kjøpt inn masse (og da mener jeg MASSE) skalldyr, vin, øl, brød og majones! Han hadde til og med kjøpt østers, som ble spist av flere, og særlig av Superpappa med stor entusiasme! Ettersom Lille Løve ikke spiser skalldyr (han har slikket litt på en reke men syntes nok den var i salteste laget), hadde vi med egen mat til ham. Mens vi satt og koste oss med loff, reker, blåskjell og krabber, fikk Lille Løve litt brød og mos av karbonadedeig, broccoli, potet og litt brun saus. Det var ikke særlig populært. Det som derimot var populært var smothie av masse frosne bær og is. Lille Løve slurpet og drakk, viftet med sugerør, sølte og koste seg stort! Så fikk han hilse på katten i huset, og det var også stor stas, ”mao, mao” sa Lille Løve. (Om katten syntes det var stor stas vites ikke, katter har en tendens til å virke ”coole” nesten uansett, synes jeg…)

Sterk trener mye, og er nøye med kostholdet, han skeier kun ut på lørdager. Inne på kjøkkenet sto det avansert treningsutstyr som han bruker til å få enda større muskler (han har ganske store muskler allerede). Lille Løves andre fadder, Stilig (hun er alltid stilig) ville gjerne prøve seg på litt vektløfting og sto og løftet i vei på kjøkkenet da Lille Løve bestemte seg for å ta en tur ut for å se hva som foregikk. Og plutselig fikk han en klonk i pannen av en av de vektene Stilig prøvde, og han satte seg rett på baken. Det ble naturlig nok litt hyling, sannsynligvis like mye av forskrekkelse som av noe annet. Man forventer jo ikke å bli slått ned på kjøkkenet på familiefest (i alle fall er ikke det vanlig i vår familie, men når jeg tenker meg om har jeg jo hørt at dette kan forekomme i noen familier). Først så det ut som om han hadde fått et skikkelig blåmerke, men det ble snart avdekket at dette kun var smothie-rester i pannen. Så fikk vi se en kul med et merke på på andre siden av pannen. Stilig var ganske ulykkelig over dette, men Lille Løve kom seg fort og neste dag var det knapt mulig å se et lite merke.

Ellers foregikk kvelden i rolige former, dog med mye skravling, kommentarer og latter. Jeg tror alle var enige om at det var en super kveld!!

Mer om mat og kosthold.

Lille Løve er ingen storspiser. Sammenliknet med Modig, som er liten og tynn (men veldig søt), viser han lite entusiasme over mat. Unntaket er ”GØØØØ”, havregrøt. Det er Lille Løve aller mest glad i, og det spiser han hver eneste dag. Vel. Modig smiler stort hvis han får en bit banan, og spiser den opp i en kjempejafs. Lille Løve sier ”BAMAN”, men tygger ofte bare litt på et hjørne av bananen før han legger den fra seg et eller annet sted der den blir liggende udetonert til jeg finner den.

Lille Løve liker ikke kjøtt. Når han får kjøtt, blir det liggende igjen, mens han spiser ris eller poteter. Han liker fisk, i dag har han spist sei med pesto. Han liker også ørret, og fiskekaker. Eller; ikke alle fiskekaker. De billige fiskekakene fra First Price spiste han litt av, men da vi kjøpte noen litt dyrere, med sei og gressløk, var han ikke så interessert. Jeg prøvde å lure i ham en og annen bit, men han holdt seg til potetmos og gulrot. Til slutt ga jeg ham en bit fiskekake i hånden, jeg tenkte han kunne gnage litt på den. Han klatret ut av stolen og tuslet avgårde med fiskekakebiten i hånden. Litt etter kom han tilbake, uten fiskekakebiten, og jeg sa til Superpappa: ”Oi, spiste han opp hele den biten?” ”Hmmmm” sa Superpappa, ”jeg så at han holdt på med noe ute i søppelskapet….” Jeg gikk ut og tittet, og jammen lå ikke fiskekakebiten på toppen av søppelposen. Jaja. Da er det vel bare å gi seg med fiskekaker for en stund, tenker jeg.

Ellers er matlykken for Lille Løve å tygge på et ferskt rundstykke mens han sitter i vogna og ser på trikken (”DIDDI!”) og bussen (”BIIIIIIIL”). Når han har spist halvparten vil han gjerne dele med seg, fordi han har oppdaget at måker (”MÅÅÅ”) og duer (”DYYYY”) liker brød (”BØØØØ”). Vi gir dem en liten bit nå og da, og titter litt på hvordan de spiser; måkene sluker hele brødbiten uten å nøle, mens duene kaster den opp i luften mange ganger for å lage småbiter som de kan spise. Kråkene tar biten med seg opp i et tre.

Forsøk på å leke hos Dagmamma.

Første treff med Dagmamma og barna ble en mindre katastrofe. Vi skulle bare stikke ned og leke litt med Dagmamma og de andre barna på den lekeplassen der de pleier å leke. Lille Løve er vant til å få gjøre det meste på lekeplasser. Han liker å huske, skli, vippe, å sitte på figurer som er festet på en stor fjær slik at man kan gynge frem og tilbake, og å klatre. Noe klarer han etter hvert alene, noe får han hjelp til. Han har i det siste fartet omkring på lekeplass uten å ense meg der jeg sitter på kanten av en sandkasse og plutselig oppdager at han er langt avgårde eller høyt oppe. Men når én dagmamma skal passe fem barn, ja da sier det seg selv at hun må ha noen regler. Dermed var det bare én del av lekeplassen som var tillatt område. Etter å ha vært litt på dette området ville Lille Løve både gynge og vippe, noe han ikke fikk lov til (av meg), fordi de andre barna ikke fikk lov, og jeg helst ikke ville at Lille Løve og jeg skulle forårsake mytteri. Da Lille Løve ikke fikk meg med på å gynge og vippe, og han prøvde virkelig- han dro i meg og sa ”gågågå!”, og han ga seg ikke- ble han først sur, så rasende. Jeg prøvde å få ham til å leke med bøtte og spade, noe han pleier å like, men nei- han satte seg ned på baken og begynte å stortute, til slutt gråt han så snørr og tårer rant, og vi måtte bare forlate plassen. Jeg følte meg som en sånn grusom mamma som har skjemt bort en vennlig liten sjel og skapt en surpomp. En del av meg syntes det hele nærmest var litt komisk og uforståelig, ettersom Lille Løve i det siste har vært så selvdreven på lekeplasser, men en annen del av meg var nesten på gråten. Puh. Men- det er jo ikke lett for en Liten Løve å forstå hvilke regler som gjelder på lekeplassen, og når de gjelder. Sannsynligvis, eller i alle fall forhåpentligvis, går det bedre når jeg ikke er der…..

Kuuuuu!

Ku er Lille Løves venn. Ku er av den rolige, stabile typen. Ku er nesten alltid klar for en liten blund, og lar seg ikke vippe av pinnen dersom noen (dvs. Lille Løve) kaster den fra seg i raseri eller glemmer den under sofaen en stund. Ku tar sånne ting med knusende ro. Den muer bare litt for seg selv, benytter tiden til å strekke veldig forsiktig litt på ørene, og tenker på noe hyggelig. Og før Ku vet ordet av det har Lille Løve plukket den opp igjen fra gulvet (med eller uten min hjelp) eller fisket den frem fra under sofaen. Hvis Lille Løve våkner om natten, roper han først på Mamma og Pappa for å sjekke om vi er der, og så begynner han å lete i sengen etter Ku. Da hører vi ”Ku?? Ku??” mens han leter, og ”Kuuuuu!!!” når Ku gir seg til kjenne et eller annet sted i sengen.

Jeg er naturlig nok ganske redd for at Lille Løve skal miste Ku. Det hadde nok blitt litt krise. Jeg skal fortelle en hemmelighet: (hvisker) Det finnes TO ku! Dette vet ikke Lille Løve. Det finnes en reserveKu som kommer frem når Ku må vaskes på grunn av litt mye snørr, avocado eller eplejuice, eller når Ku har blitt lagt et sted der ingen finner ham før det har gått en stund. Av og til lurer jeg på hva som ville skjedd hvis Lille Løve fikk se to Ku på en gang…. men jeg kommer ikke til å teste det!!

Ikke fortell Lille Løve om reserveKu, da!

Om å drikke vann.

Lille Løve liker vann, det er det liten tvil om. Han elsker å bade. I badekaret drikker han ofte vann, men ikke vann fra en kopp, nei, badevann. Det har jeg skrevet om før, tror jeg. Nå litt om å drikke vann sånn ellers: Lille Løve er ikke så glad i å drikke vann fra en egen kopp eller et eget glass, hvis ikke det er stettglass, det synes han er gøy. Så altså, hvis han får litt vann i en kopp er sjansen stor for at han tar en slurk og heller resten over seg selv. Hvis man gir ham vann i en flaske vil han sprute vann over seg selv eller ned på gulvet. Hvis man gir ham vann i en sånn tutekopp som ikke lekker, det vil si at han liksom må suge vannet ut av koppen, ja, da skrur han av lokket og SÅ heller han vannet over seg selv. Dere skjønner tegninga? En måte å få ham til å drikke vann UTEN å helle det på gulvet eller over seg selv, er å ha noe i vannet. For eksempel eplejuice. Eller (fyfy) saft. Den tid er forbi da vi lykkelige kunne slurpe i oss saft mens Lille Løve nippet til en kopp vann. ”DÆÆÆÆÆÆ” sier han nå hvis vi prøver på det, og peker forurettet på glasset. Han pleier å få litt. Hvis han ikke får litt, må vi passe på saften vår som om den var gull. Et lite ubevoktet øyeblikk mens man skreller en potet og Lille Løve har snappet glasset og gulper gledesstrålende i seg saft, mellom små triumferende utbrudd, og man får glasset tilbake, nedsmurt med mat på utsiden og fullt av ubåter.

Han drikker innimellom vann uten å helle det ut også, altså.

Morro er det!

Gode venner!

Jeg har begynt å skjerpe meg når det gjelder å ta hensyn til Lille Løves behov for å leke med andre barn. Heldigvis er mammaen til Modig helt enig i at Lille Løve og Modig bør bli bestekompiser (MINST!), og de ser ut til å kose seg når de er sammen. Selv om jeg nok synes Lille Løve har en tendens til å rappe alle lekene (han er jo tross alt både eldre og større og har visse rettigheter), ser vi også at de to gir hverandre leker, sier ”tatt-tatt”, deler knekkebrød, vannkopper og bananbiter, og basiller. Modig slåss heldigvis for de lekene som han er aller mest glad i. Her en dag var Modig og mammaen hans på besøk og spiste middag, og til slutt fikk Modig og Lille Løve ta et bad sammen i badekaret. Som bildet viser deler i alle fall Lille Løve med seg av badevannet sitt! På det andre bildet kan vi se eksempel på hvordan én som jobber med film lager fine vann-effekter i bilder som er tatt av en amatør!

I helgen fikk vi også tid til å leke litt med Tante. Lille Løve og Tante ser ut til å være klare for en ”road-trip” når som helst….

Er det åpenbart at barnehagen er åpen?

I dag har Lille Løve og jeg vært i Åpen Barnehage. Åpen Barnehage er åpen fra ti til tre, og dit kan alle komme med barna sine. Foreldre er der sammen med barna sine. Det er litt pedagogisk opplegg for barna og kaffe til de voksne, frukt er det til alle. Denne herligheten koster 30 kroner for en dag.

Besøket i Åpen Barnehage var hyggelig. Det var to damer på jobb der, og vi pratet litt med dem, jeg drakk kaffe og Lille Løve fikk litt ”baman”, og så lekte han med/ved siden av to gutter på ca. et år. De var der med pappaen sin. Vi voksne snakket om barnehage og barn, og de små tok leker fra hverandre. Jeg tror vi alle koste oss. Damene i Åpen Barnehage brukte imidlertid mye tid på å forklare meg at jeg måtte komme tidligere neste gang fordi nesten alle gikk hjem i ett-tiden, og klokken elleve er det sang og halv tolv er det felles måltid rundt bordet, så neste gang måtte jeg komme før elleve, for da er det mange barn å leke med, og det likner en vanlig barnehage. Jeg på min side forklarte kort at Lille Løve er trøtt som en strømpe om formiddagen og at han sover fra i ti-elleve-tiden til tolv-ettiden. De mente da at jeg måtte komme likevel og utsette sovetiden til Lille Løve. Jeg skjønner at de mente det godt, men det ble liksom litt masete! Jeg mener; vi hadde det jo helt fint, vi!! Det var verdt 30 kroner for oss, selv om det bare var to andre barn der. Og hvorfor har de egentlig åpent til klokken tre hvis de ikke vil at folk skal komme etter klokken ett? Uansett, de virket i alle fall veldig opptatt av at vi måtte komme tilbake, det skal de ha.

Og det med å utsette Lille Løves formiddagslur, det kan damene prøve på sjæl, for det gidder ikke jeg! Å sitte i Åpen Barnehage med en strømpetrøtt Lille Løve ser jeg ikke noe poeng i. Vi får vel se, kanskje vi tar oss en tur igjen, ellers finner vi oss en lekeplass der det er noen barn, så får vi lekt litt likevel.

Om kosthold og helsesøsterråd.

Jeg glemte å skrive i går at helsesøster selvsagt spurte hvordan det gikk med Lille Løve og inntak av mat; om han spiste alt mulig. Jeg svarte bare ja, men etterpå tenkte jeg at jeg skulle sagt; ”Ja, og han er spesielt glad i potetgull og popcorn”. Lurer på hva hun hadde sagt da? Kanskje bare det vanlige oppgulpsvaret som hun har kommet med flere ganger; ”Ja, VARIASJON i kosten er VIKTIG. Så vi følger dette rådet og varierer litt, Potetgull den ene dagen og Popcorn den neste!

Hjemme igjen!

Lille Løve har hatt det fint både i Frankrike og på sørlandet, men han liker godt å være hjemme igjen. Han leker med alle lekene sine og roper høyt når han ser trikker og busser. I parkene roper han til hunder (bovovov) , måker (MÅ!MÅ!) og duer (Mååå? Dyyy!). Når han ser andre barn, peker han og sier ”ban, ban”.

Nesten det første vi gjorde da vi kom tilbake, var å dra til helsestasjonen, der vi hadde time for vaksinering. Vaksineringen taklet Lille Løve uten en tåre, men han var ganske grinete fordi han hadde blitt vekket for å rekke timen på helsestasjonen. Det verste med å gå på helsestasjonen er at vi må prate med helsesøster. Ganske dumt, man skulle tro det var hyggelig å prate med hlsesøster, men det er som oftest litt irriterende og forvirrende. Jeg mistenker at min helseløster har lest en bok om barn en gang i tiden, og at hun forutsetter at alle barn er helt like og at man dermed kan gulpe opp de samme rådene til alle. De første gangene jeg møtte henne, spurte jeg om ting, men ettersom vi enten misforsto hverandre eller jeg bare ble mer forvirret enn jeg allerede var, sluttet jeg med det. Nå sier jeg bare ja og ellers lite. Etter vaksinen koste Lille Løve seg med å trille ball med en liten gutt som ventet på legekontroll. Det var stor stas for begge to!

Så hadde vi besøk av Mormor. Lille Løve og Mormor koste seg og spilte Mozart, både på CD og på Mormors iPod! Det siste var noe Lille Løve likte ekstra godt, han er så glad i sånne tekniske duppeditter. Slekter nok på meg der. Og så danset de, og det synes Lille Løve er veldig gøy. To dager etter at Mormor hadde reist, var Lille Løve innom rommet der hun sov for å titte etter henne om morgenen. Han kom med et overrasket og litt skuffet utrop da han oppdaget at sengen var tom. Ingen tullete Danse-Og-Synge-Mormor, ingen iPod å fikle med. Sukk!

Lille Løve spiser ikke mye om dagen. Mat har han ikke tid til og ikke lyst på. Jeg tror det er fordi han holder på å lære å gå. Han går, altså, men han har fremdeles lett for å sette seg ned eller krabbe, for krabbing går mye fortere. Men han vil gjerne gå! Han kan nå gå mange skritt helt alene, særlig hvis det er for å få tak i ballen eller noe annet spennende. I dag krysset han stuen helt på egne ben, ganske støtt, på jakt etter ballen, og på veien tok han seg tid til å danse litt fordi det kom fin musikk på radio! Ganske morsomt, syntes jeg. I går kjøpte jeg en gåtralle til ham. Ja, det er lovlig sent, jeg vet det, men han koser seg nå med den! I dag trillet han KoseKua omkring i stuen, og lastet på og av div. leker. Kua hadde fast plass. Etter det kjørte han gåtralla omkring og kræsjet i ting mens han sa "BAAANG, BAAANG"! Jeg tror at han også skulle ønske han kunne snakke bedre og meddele litt mer hva han vil og ikke vil. Han sier nå masse som jeg forstår, men det er også masse som jeg ikke skjønner, og jeg tenker at han må bli veldig lei av å prøve å forklare meg hva han ønsker og ikke ønsker. Kanskje mistenker han at til og med at jeg er litt treg….

Og ettersom vi ikke får barnehageplass i nærheten, har vi vært på leting etter dagmamma. Det er litt skummelt og litt morsomt, men nå tror vi at vi har funnet en som er bra, der Lille Løve kan begynne om noen uker. Vi får se om hun dukker opp her etter hvert!

Fremdeles litt sommer....?

Her kommer bilder som skulle ha illustrert det jeg skrev sist. Har nå endelig fått overført bilder til Mac'en. Noen sommerbilder, dette, altså, et fra stranda hos Mormor og Morfar, et fra båttur med tante der Lille Løve konsentrert styrer båten, og et fra fisketur med Bestefars båt, der Superpappa og Bestefar fisket nok makrell til en middag, og Lille Løve spiste masse!

Sommer og ferie.

Det er nå litt for lenge siden sist jeg skrev, synes jeg selv. Vi er fremdeles på sørlandet, og ut fra hvor vi befinner oss varierer graden av mulighet for å komme seg på nett. Det er litt av forklaringen. To andre årsaker til lite skriving er at Lille Løve bare vil være ute, samt at jeg leser en veldig spennende bok. Men altså: Siden sist har Lille Løve vært på stranda flere ganger. Der graver han hull, fyller bøtta med sand, og ødelegger det Superpappa eventuelt måtte klare å bygge. Det har ofte vært en liten gutt til på stranda, han er to år og dermed litt eldre enn Lille Løve, og han har verdens tøffeste skjorte med masse biler på! Lille Løve sikler (bokstavelig talt) når han ser denne skjorta. Ut over dette har de to små ikke hatt så mye med hverandre å gjøre, bortsett fra å titte litt på hverandre. Lille Løve har også fått møte flere hunder, det er en av fadderne hans som har … det er litt uklart for meg hvor mange hunder hun har akkurat nå, men det er en del, med stort og smått. Lille Løve ga ikke fra seg spaden til en leken valp, selv om Valpen dro ganske hardt. Lille Løve holdt igjen! Jeg er glad for at Lille Løve ikke er redd for valper som hopper, bader, og rister seg så vannet spruter, samt prøver å ta spader, mens Lille Løves fadder er glad for at Valpen ikke er redd for små gutter.

For en uke siden fikk vi være med Lille Løves tante ut i hennes båt. DET var stas. Ikke bare var det veldig morsomt å kjøre båt og bølge opp og ned og hit og dit, men da vi kom dit vi skulle ha picnic var det jammen geite der. Morro! På vei hjem fikk Lille Løve sitte ved siden av og på fanget til Tante og nesten styre litt!

Det ser ut til at Lille Løve har vennet seg mer til at han er i Norge og på sørlandet. Han sover i alle fall bedre om natten. En natt litt tilbake i tid fikk han seg imidlertid en overraskelse. Jeg våknet av at Lille Løve var litt urolig og sto opp for å prøve å forhindre at han våknet gjennom å klappe litt på foten, snakke beroligende, sikre meg at KoseKua var innenfor rekkevidde og smokken på plass. Men så kjente jeg at jeg måtte på do, og der vi var da må jeg klatre ned en trapp som nesten er en stige og så gå ut på do, så det er i grunnen bare å iverksette når man kjenner behovet presse på. Som tenkt, så gjort, men først sa jeg til Superpappa at han fikk ta over jobben med å få Lille Løve til å sovne. Superpappa har ofte litt vanskeligere for å våkne enn meg når det er midt på natten. Da jeg klatret ned trappen hørte jeg ham si ”Hei, Lille Løve”, og jeg tenkte med meg selv at for mye ”heihei” midt på natten fort kan få Lille Løve til å tro at det er tid for lek og morro, men noe skal man jo si. Da jeg kom ut etter mitt ærende på utedoen, hørte jeg løvebrøl fra soverommet. Jeg klatret meg opp den bratte trappen igjen og kom opp til soverommet der det var temmelig mørkt. Lille Løve brølte, og Superpappa spurte ”Kan du hjelpe meg å slå opp denne sengen”. Han sto i mørket og bakset med Lille Løves reiseseng, som hadde klappet sammen. Jeg prøvde først å hjelpe til med å slå den opp, men ettersom Lille Løve fortsatt brølte, fant jeg det mer nærliggende å ta meg av ham, så jeg spurte Superpappa hvor Lille Løve befant seg (det var som sagt ganske mørkt) og fikk til svar ”på gulvet”. Ikke rart han brølte, tenkte jeg, der lå han og nesten sov i reisesengen sin og plutselig ble han løftet ut på gulvet? Jeg tok ham på fanget og fikk slutt på brølingen. Superpappa hadde vært trøtt som en dupp og hadde støttet seg på reisesengen, som hadde klappet sammen, og så hadde han løftet ut Lille Løve for at han skulle slippe å ha en sammenklappet seng omkring seg, men ikke tenkt på å legge Lille Løve i vår seng for å forhindre at han våknet. På spørsmål fra meg innrømmet superpappa at Lille Løve først begynte å skrike da han ble lagt på gulvet. Noe jeg, som sagt, godt kan forstå. Resten av natten lå Lille Løve i vår seng. Superpappa fikk fikset reisesengen allerede ved soloppgang neste dag!

Selv om vi er tilbake i Gamlelandet, fortsetter vi å si ”Au revoir” i håp om at Lille Løve ikke skal glemme den eneste franske frasen han lærte seg. Han sier ”vovoaa”! Førstevalget er som oftest ”dada”, som Lille Løves oldermor pleide å si. Her en dag var vi på lekeplass med Lille Løve, og der var det engelsktalende barn. Da vi gikk derfra, sa ikke Lille Løve ”dada”, men ”vovoaaa”, og jeg liker å tro at han hørte at barna ikke var norske og derfor valgte å si adjø på Utenlandsk!

Tilbake i gamlelandet fortsetter bloggen.....

……..ja, skulle man ha sett på maken. Det er såpass gøy å skrive om Lille Løve at jeg fortsetter med det.

Nå har Lille Løve, Superpappa og jeg forflyttet oss til Sørlandet. Her bor alle Besteforeldrene. Lille Løve har det som plommen i egget. Riktignok viser han tegn på en viss nervøsitet etter så mye flytting den siste tiden, han vil helst se både Superpappa og meg samtidig hele tiden. Det har forresten allerede begynt å bedre seg. I dag valgte Lille Løve å bli sittende under en bringerbærbusk (”bing”, som han sier) i stedet for å krabbe etter meg da jeg tok meg en liten tur rundt huset. Bra!

I går var det stor fiskesuppemiddag hos Bestemor og Bestefar. Deilig! Lille Løve ble først litt beklemt av at det var så mange mennesker der, men så tødde han opp og koste seg med all oppmerksomheten. Han fikk sitte i den fine bilen til fetter A, der han rattet i vei og hørte på musikk (med forholdsvis kraftig bass…). Etter det fikk han bruke Superpappas gamle plasttraktor. Det var, som Superpappa sa, kjærlighet ved første blikk. ”Biiiiiiill”, sa Lille Løve andektig da han fikk se den, og han satt rak i ryggen og smilte mens Superpappa kjørte ham omkring på den (Lille Løves ben er for korte til å rekke ned til pedalene enda.) Etter en runde med kaker (der jeg ble overtalt til å gi Lille Løve litt sjokoladekake, noe han likte veldig godt, bedre enn sur rips, merkelig nok…) var han rett og slett utslitt. Han sovnet etter et halvt minutt i bilen og sov godt hele veien tilbake til Mormor og Morfar. En god og lang powernap som førte til at han ikke sovnet før i 22-tiden.

I dag har vi vært i bursdag hos Lille Løves kompis Modig, som ble ett år. Det var stas å få leke med alle de nye gavene Modig fikk. Lille Løve forsynte seg friskt av Modigs leker. Modig var tålModig en lang stund, til Lille Løve tok den nye bilen som kunne trekkes opp med en liten skrutrekker av plast. Spesielt skrutrekkeren syntes Modig var veldig god å spise på. Da Lille Løve fikk rafset til seg både bil og skrutrekker, mørknet det i Modigs ansikt, og han begynte å skjære grimaser og vifte med armene før tårene kom. Vi ordnet opp så Modig fikk bilen tilbake og Lille Løve fikk en annen bil å leke med. Rett skal være rett. Lille Løve likte å spise voksenmat, poteter med pesto og linsesalat gikk ned på høykant mens vaffel ikke var særlig populært. Han ville også gjerne ha kaffe, men det fikk han ikke. Etter denne festen var Lille Løve så utslitt at han ikke ville spise, ei heller ha noe kveldsbad, bare legge seg, og nå sover han søtt.

Hjem til gamlelandet og opphold i Paris.

Nå er det veldig lenge siden jeg skrev noe her i bloggen! Beklager det. Vi bodde på hotel de siste dagene og der var nettverket heller dårlig, samt at det var mye vanskeligere å få Lille Løve til å leke for seg selv inne på et lite hotelrom. Han ville helst ha enten mac’en eller iPhonen, og han kaller begge for ”neineineinei”. ”Neineineinei”, sier han, ser bedende på meg og strekker seg etter de tekniske duppedittene. Sukk. Nå har vi vært hjemme i Oslo, der Lille Løve stormet omkring, lekte litt med alle lekene, reiste seg opp og satte seg ned, sjekket kjøkkenskuffene, og prøvde å få opp døren til balkongen, alt mens han skravlet i vei. Jada, det går fremdeles i ”biiil, biiilll”, men nå snakker han også om ”dæø, dæø” (omtrendt), som betyr dør. Han vil helst at jeg skal holde ham opp så han får undersøkt dørhåndtak og lås på alle dører. Det kan bli litt tungt i lengden.Vel. Nå til reisen.

Vi dro altså fra Pornichet med en bil som var temmelig full av bagasje. Bilturen gikk greit og vi kom oss på tog fra Nantes til Paris. TGV, altså, hurtig-hurtig-tog. På toget var Lille Løve temmelig aktiv, hoppet i setet, slo av og på lys, krabbet i midtgangen, og prøvde å få kontakt med store og små. Han ville også gjerne stå i setet og se ut av vinduet. På en stasjon der toget stoppet, sto det en mor og en datter og tok avskjed med noen på toget, vi vet ikke hvem. Datteren (som var sånn 12-14 år) gråt i strie strømmer, mens moren så veldig trist ut. Superpappa og Lille Løve satt på den siden av toget som vendte ut mot perrongen, mens jeg bare så damene på avstand. Plutselig så jeg at de begynte å le, uten at jeg forsto hvorfor, men så sa Superpappa, ”Bra, Lille Løve” og jeg forsto at han hadde noe med latteren til damene å gjøre. Superpappa forklarte at Lille Løve hadde trykket ansiktet mot togvinduet! Vi pleier å gjøre dette, sånn at nesen blir flat eller ser ut som et grisetryne, eller at kinnet blir trykket opp over øyet…. det er ganske morsomt og vi har ledd mye av dette. Så dette velger altså Lille Løve å gjøre til de to triste damene, slik at de begynte å le. Ganske artig, hvis du spør oss! Vi lo av dette hele veien til Paris.

I Paris hadde vi fortsatt masse bagasje (bare minus en avocado og to yoghurt), og på perrongen sto det én bagasjetralle. Superpappa steget ivei mot den, men jeg så også at det kom en mann i dressbukse og skjorte fra motsatt kant. ”To menn, én bagasjetralle”, sa jeg til Lille Løve, men jeg sa videre at; ”jeg tror Superpappa må gi seg, for den typen der ser ut som han er en sleip latmark”, og ganske riktig, Superpappa måtte gi seg for den andres argumenter (som var at han hadde to barn, men han hadde ikke i nærheten av like mye bagasje som oss!) Superpappa fikk trimmet og hentet en tralle og vi kom oss til drosjekøen.

Da det var vår tur til å få drosje, viste det seg at vi enten fikk Verdens Sureste Drosjesåfør, eller bare en Vanlig Drosjesjåfør som hadde en Veldig Dårlig Dag. Han ristet på hodet over all bagasjen og himlet med øynene, og mens Superpappa lempet bagasje inn i bilen, soset han rundt og snakket om hvor mye bagasje vi hadde. Hattehylla lempet han inn i setet der jeg skulle sitte, og da jeg spurte hvor jeg skulle gjøre av den, fikk jeg til svar noe sånt som at ”Ja, det blir problemer når man har så mye bagasje!”. Takk for den, liksom. Så jeg satt og dunket ham litt i armen med bagasjehylla. Vi kom i alle fall frem til hotellet (etter at Superpappa hadde forklart mannen hvordan han skulle kjøre, noe han heller ikke likte, men han visste det jo ikke….), og Lille Løve sovnet i bilen- og fikk seg en ”powernap” som gjorde at han var lysvåken til langt på natt. Til slutt sovnet vi alle tre.

Paris er alltid like vidunderlig, med fortauscafeer, god kaffe, god mat, det er pent der, i det hele tatt-helt greit!! Den ene resepsjonisten var sur, den andre supersøt, så de veiet hverandre opp. Den ene dagen i Paris var det utrolig varmt, den neste temmelig kaldt, også der var gjennomsnittet ok. Vi hadde et forrykende tordenvær mellom den varme og den kalde dagen, og gatene i Paris var fulle av kvist og kvast dagen etter. Superpappa ble forkjølet, eller ”gikk i feriesjokk”, som mormor ville sagt. Lille Løve ble også litt forkjølet. Men alt i alt var vi fornøyde. Det ble aldri noen rengjøring av rommet fordi vaskedamen er noe for seg selv og ikke kan ta hensyn til sovende barn, enten vasker hun rommet når hun er der, eller så blir det ingen vask.

For de moteinteresserte:
I Paris går damene nå med korte jeansskjørt og flate skinnsandaler eller ballerinasko, de går også i sommerkjoler, også de var ganske korte, mange av dem i alle fall! Veldig mange av damene ser også ut som om de ikke spiser.

Og nå er vi på sørlandet, Lille Løve sover søtt, og det er på tide å sove for meg også, skal heller skrive mer en annen dag!

Karusell og bibliotek igjen, samt stranda. Og bil.

Litt kort i dag; vi skal flytte på hotel i morgen og må pakke.

Lille Løve har oppdaget enda en fantastisk bil: Feiebil. Her i byen feier de ofte, det betyr at jeg står og henger på div. plasser og ser på en bil som kjører rundt og rundt og feier mens Lille Løve roper og hopper opp og ned i vogna. Hadde han fått lov, hadde han sannsynligvis krabbet bort til feiebilen for å leke med den. Velvel.

I dag har Lille Løve igjen fått kjøre karusell, nå er det umulig å gå forbi karusellen uten at han begynner å rope og henge ut av vogna, så det blir mye snurr på meg. Karusellmannen kjenner oss igjen, for å si det slik. I går kjørte vi en annen karusell der man kunne trykke på en knapp inni den bilen vi satt i, og da ble den løftet opp i luften! Jeg prøvde å unngå dette, men Lille Løve forsto forbausende fort hvordan den knappen fungerte, og svevde gjorde vi. To ganger kjørte vi karusell, først en gang fordi Lille Løve ropte og hang ut av vogna, så en gang til som plaster på såret for at vi forlot stranda.... vi hadde tenkt oss på en av "lekeplassene" på stranda, inngjerdede områder der barn kan leke en periode for litt penger. Eller kunne. Nå er det ferie og barnepass på disse områdene, foreldre kan plassere barna der en halv eller hel dag eller en hel uke. Det er proffe damer og menn i t-skjorte, shorts og caps som passer barna, mens foreldrene kan sole seg i fred. Mannen jeg spurte om Lille Løve kunne få være der sa at "Han er alt for liten, må være over tre år", og da jeg forsto at han trodde jeg mente han skulle PASSE Lille Løve ble jeg helt forferdet, aldri i livet om de folka der hadde fått passe Lille Løve i så mye som fire minutter, håh nei. Så vi gikk litt betuttet derfra mens barn på over tre hoppet på trampoliner og gravde i sanden med store spader i alle farger. Da ble Lille Løve litt lei seg, derfor karuselltur nummer to.

Men i dag, altså- karusell, så besøk på biblioteket, der jeg har innsett at han nok er litt for liten- han har det riktignok veldig gøy! Han kastet en bok på meg i ren iver, og han krabbet omkring og ropte høyt, men det er vanskelig å forklare ham at man ikke skal rope så høyt på biblioteker. Han flørtet masse med de litt eldre damene. Altså, litt eldre for ham, fra tre til syv synes han er topp, de flørter tilbake. Og så fikk han krabbe opp trappen tre ganger, like gøy hver gang. Deretter dro vi på lekeplassen, der han uten frykt både krabbet opp stiger og skle ned sklie på magen (med en veldig tillit til min evne til å holde og ta imot...). Så ble han satt i vogna under høye protester, fikk en bit baguett, og sovnet med et "biiiil" på leppene. Og da Superpappa kom hjem fikk han "kjøre" litt ordentlig bil før middag.

Og nå må jeg altså pakke!

Slappe dager, aktive dager.

Etter to slappe dager tok jeg meg sammen for å lage en litt mer aktiv dag for Lille Løve. Først gikk vi til Markedet. Der kjøpte vi jordbær (som jeg senere puttet i kjøleskapet og glemte... bortskjemt!), kule t-skjorter til Superpappa, plastsko (crox? crux? crax? Gud vet...) til Lille Løve, samt en kjole til meg (fort gjort). Så kjørte vi karusell. Jeg hadde egentlig tenkt å snike meg forbi, ettersom jeg blir innmari kvalm av å kjøre den karusellen og Lille Løve er for liten til å kjøre karusell alene. Men Lille Løve ble helt vill og hang ut av vogna da vi passerte karusellen, og ettersom jeg hadde bestemt meg for en aktiv dag, ble det karusell. Lille Løve vil naturlig nok sitte i bilen, og jeg sitter ved siden av og passer på. Han ratter og tuter og storkoser seg mens vi snurrer og snurrer og snurrer. Puh. Jeg ble i dag overtalt til å kjøpe intet mindre enn tre turer, men fikk Superpappa til å ta med Lille Løve på en tur nå i kveld. One to go.....! Etter dette gikk vi på biblioteket. Det syntes Lille Løve var stas, men etter kun kort tids titting på bøker, valgte han å bruke tiden der på å krabbe opp trapper (jeg bærer ned), forsøke å nå tastaturet til bibliotekaren, samt undersøke dørstopperen bak døren inn til lekerommet grundig. Man skulle kanskje tro at lekerommet var interessant? Nei! Vi forlot biblioteket under protest fra Lille Løve, men han sovnet som en stein da vi kom hjem.

Ettermiddagens aktiviteter: Titte lenge på en feiebil som feier markedsplassen, gå tur der Lille Løve satt i vogna (og ropte "biiiil, biiil, biiiiil", "kjøring" i ny leiebil med Superpappa, middag, dagens andre tur med karusell, lek med (eller titting på) en jente på to år og en baby på ca. tre mnd., bading i basseng med superpappa, bading i badekar med Superpappa, og så tannpuss (Tannpuss er merkelig, Lille Løve hyler som en stukken gris hver gang uten at jeg klarer å finne ut hvorfor) og legging. Aktiv dag? Skulle jeg rolig mene!

For å bli bedre kjent med Lille Løve: Noen fakta.

Om hva Lille Løve liker og ikke liker:

Lille Løve liker stranda, blåskjell (tomme), BEEIIILL, sine egne sokker (han plukker dem gjerne fra tørkestativet og drar dem med seg rund i leiligheten eller ute, som om ikke sokker forsvinner nok som de gjør, liksom)(se bilde for favorittsokker), mobiltelefoner, jordbær, baguetter (han vil helst ha en å tygge på hele tiden), datamaskiner (som han aldri får), digitalkameraer (som han heller aldri får, men han fikk låne det gamle, halvt ødelagte, i går, og klarte de utroligste ting, som å stille inn selvutløser og legge inn nye lyder, så nå kvitrer kameraet som en liten lerkefugl hver gang man trykker på en knapp…) og vann.

Lille Løve liker også regler og ramser. Da vi var på stranda sist (Lille Løve, Superpappa, Tante og jeg) gjorde vi ”Hoppe sa gåsa, danse sa reven, så hopper vi, så danser vi, så setter vi oss på huk” i vannet (for at jeg og Tante skulle klare å dukke, det var litt kaldt). Lille Løve (som satt på Superpappas skuldre og dermed bare fikk duppet bena opp til kneet hver gang Superpappa satte seg på huk) lo høyt og hylte av fryd, mens De Franske Badende (som dukket uten ramser) tittet undrende på oss fire som ramset høyt på ukjent språk og dukket oss i vannet.

Lille Løve liker ikke solkrem (hyyyyl, han gråter så solkremen i ansiktet renner av og jeg må begynne på nytt…), solhatt (dobbelhyyyl), solbriller (fnys), tannpuss (ville hyl) og klær. Noen ganger virker det som om han heller ikke liker mat (noe man ikke skulle tro, han er jo ganske stor for alderen, han har blitt veldig lang) men det går som regel over.

En parkarbeidermann, min skrekk!

Jeg har ”blitt kjent med” en parkarbeidermann. Når man går omkring i lille Pornichet med barnevogn, enten på jakt etter ”Beeiil”-er man kan se på eller på jakt etter søvn til Lille Løve, passerer man alltid noen parker. Der er Parkarbeidermannen på jobb. Han klipper gress, ikke bare i den ene, tidligere nevnte parken, men i alle parker. Og han vil gjerne prate. På fransk. Skrekk. Jeg klarer meg i butikker og på restaurant og jeg forstår jo en del, men å stå og småprate med en parkarbeidermann? Ikke lett. Første gang vi pratet foreslo han å ha Lille Løve oppå gressklipperen mens han klippet gress. Det er ikke en sånn traktor-gressklipper som man sitter oppå, for de som trodde det, neida, det er snakk om en helt vanlig motorgressklipper som man skyver foran seg. Jeg takket høflig nei og sa at Lille Løve nok kom til å bli redd (mens det i virkeligheten var meg selv som ble skrekkslagen bare ved tanken). Lenge har jeg nå klart å unngå Parkarbeidermannen, men mandag sto han i veikanten der Lille Løve og jeg skulle passere, og det var for sent å svinge unna. Jeg klarte så vidt å snakke litt om været, at det var varmt og at jeg derfor ikke dro på stranda med Lille Løve og at det måtte være hardt for ham å være på jobb i varmen (slår aldri feil…), så kunne vi tusle videre. Puh. Heldigvis ingen forslag om halsbrekkende stunt for Lille Løve.

For de motebladinteresserte.

Dette er kun for de som er interessert i dame-/moteblader. Her nede er det ikke mange blader å få kjøpt på engelsk (og selvsagt ingen på norsk). Vi får noen engelske og amerikanske aviser, men hvis man ønsker noe litt lettere lektyre på engelsk er det lite å velge i. Et av de få bladene de selger er Cosmopolitan. Egentlig har jeg sagt om dette som om tights, aldri mer! Jeg tror at hvert eneste Cosmopolitan jeg har lest eller sett forsiden på inneholder følgende:

- en artikkel om hvordan sexlivet ditt kan bli bedre
- en artikkel om hvordan du skal bli glad i kroppen din
- en artikkel om en person som har opplevd noe helt grusomt som vi får høre om i detalj, samt hvordan det går nå- bra eller dårlig- og hvor vi evt. kan gi penger for å hjelpe vedkommende videre
- en artikkel om hvordan man kan gå ned masse i vekt på kort tid
- masse reklame for kosmetisk kirurgi, dvs. skjære bort fett, få større bryster etc. (noe jeg ikke får helt til å stemme med den alltid nærværende artikkelen om å bli glad i kroppen din)

Jeg mener; man ORKER jo ikke lese dette mer enn et par ganger, det står jo nesten akkurat det samme i hvert eneste blad, med kun noen få variasjoner! Men- så er det så fristende å kjøpe et blad på engelsk likevel, da, for å ha noe å lese på, så tror dere ikke jeg kjøpte Cosmpolitan igjen. Nå ER det siste gang, altså! Også i dette nummeret kan man lese alt det over nevnte.

Lille Løve liker å bla i sånne dameblader, uvisst av hvilken årsak, men han kan sitte ganske lenge og bare bla frem og tilbake. Han blar ganske hardt. I dette nummeret av Cosmopolitan er det bilde av en strålende vakker Cameron Diaz (filmstjerne) på forsiden. Hun ser fantastisk ut, null rynker og pent hår. Eller; hun SÅ fantastisk ut. Etter at Lille Løve har bladd litt hardt i bladet noen ganger, har Cameron fått en stygg rynke i pannen og én ved øret, samt en liten skjev kløft i haken. Det er akkurat som om Cosmpolitan på denne måten fikk et lite løft, synes nå jeg. Ikke så perfekt lenger, liksom!

Fortsatt enda mer besøk fra gamlelandet.

I dag dro Bestemor, Bestefar og Tante hjem. Lille Løve synes nok ikke noe om det. Mens de har vært her har han jo, som nevnt, blitt båret omkring for å se på biler. Det minste hint fra Lille Løve om at han ønsket å se på biler har utløst lang tids bæring hit og dit. Nå er det andre boller. Jeg har jo, som de som kjenner meg vet, bare to armer. De må jeg bruke til det meste. I dag har jeg prøvd å gi Lille Løve et bad i et lite, blått basseng, ved siden av det store svømmebassenget. Han har badet i dette flere ganger mens vi har hatt besøk. Da har jeg hatt noen som kunne passe ham mens jeg løp opp og ned trapper og ut og inn med kaldt og varmt vann (varmtvann, ja. For dere som ikke vet det; Små Løver er luksusdyr! Kaldtvann er ikke bra for pelsen!) I dag var det litt vanskeligere. Lille Løve ville helst tømme bassenget selv, eller i alle fall leke med den store og den lille bøtta. Så ville han ta vann fra det store bassenget over i det lille, og omvendt. Så plasket han likegodt baklengs ned et trappetrinn ut i det store bassenget (veldig forsiktig, han går pent baklengs ned trapper) og ble klissvåt på hele buksa (men fornøyd!). Da bassenget endelig var fylt, ville han bare bade der bittelitt. Altså, hvem gidder å bade i basseng alene når man er vant til å ha TO badevakter (Bestemor og Bestefar), en på hver side av bassenget? Lille Løve ville bade sammen med meg i det store bassenget. Så han fikk på en badebleie og ble med uti. Han syntes det var litt kaldt, og foretrakk å sitte på land, der han hellte vann over badebleia, sannsynligvis for å sjekke hva den tålte? Det ble altså et kort bad på oss begge. Lille Løve synes det er i overkant varmt om dagen. 30 grader i skyggen? Da vil Små Løver sløve under et tre? Neida. De vil se på biler.

I går var vi på restaurant. Det var en litt blandet opplevelse. Restauranten lå veldig fint til med utsikt over båthavn der seglbåter kommer og går, men den hadde bare to servitører. Vi fikk bord, men Den Lille Serveringsdamen hadde vanskelig for å finne ut hvor mange vi var. Fem pluss Lille Løve. Etter en stund fikk vi menyer. Etter en ganske mye lengre stund kom hun for å ta opp bestilling. Vi avverget at Bestemor bestilte blodpølse, alle fikk bestilt noe godt. Så tok det ganske lang tid igjen før serveringsdamen kom med vinen, men ingen vinglass, og ingen øl til Bestemor, ei heller eplejuice til Lille Løve, eller vann. Mens vi ventet på maten (og resten av drikken, i og for seg), så vi folk komme, få bord og gå igjen, evt. komme, få bord, bestille, og gå før maten kom. Man kan si at ting tok tid. Den Lille Serveringsdamen løp omkring, snart hit, snart dit, med feil mat til feil bord, så folk ristet på hodet, så hun måtte bære inn igjen maten, eller som de glupsk kastet seg over etter lang venting. Så kom en annen servitør med maten vår. Den smakte aldeles nydelig, dog måtte vi sende ut Lille Løves burger som var rå inni, men den kom tilbake stekt. Han ville likevel ikke ha maten, men prøvde i stedet å få tak i blåskjellene våre. Det hadde fremdeles ikke kommet noen øl eller eplejuice, ei heller vann. Folk omkring oss begynte å gå inn i restauranten for å betale regningene sine, stemningen var litt sånn….hva skjer’a? Ikke mye! Det ble mye ”luftsuppe og venteboller” på folk. Da vi hadde spist opp og ventet og ventet på å få betale, gikk også vi inn for å betale regningen. Der inne sto det en forholdsvis frustrert dame og prøvde å få orden på hva folk faktisk hadde spist og drukket og hva de skulle betale…. vi forklarte at vi ikke hadde fått øl og juice men ville betale for maten. ”Det er katastrofe” sa hun. ”Ikke fått øl”. ”Gå vekk” sa hun til Den Lille Serveringsdamen, ”hold deg unna kassen, det er NOK rot her nå, gå og ta deg av gjestene”. Den Lille Serveringsdamen løp ut og inn med mat og bestillinger, og jeg syntes ganske synd på henne- det var helt klart ikke hennes dag. Da vi hadde gått noen meter kom jeg på at vi nok ikke hadde betalt for vinen. Vi bestemte oss for å gå tilbake og betale (dvs. Bestefar betalte). Da vi kom inn i restauranten igjen var damen der om mulig enda mer frustrert der hun sto med gjester som ville betale for det de hadde fått men ikke for alt de ikke hadde fått. I tillegg hadde Den Lille Serveringsdamen gått avgårde med nøkkelen til kassen. Vi sa at vi ville betale for vinen. Damen så helt vill ut! ”Vin som ikke er på regningen??? Oh-lala! Katastrofe!” Hun ropte inn på kjøkkenet; ”Gjestene kommer tilbake og betaler for vin som ikke står på regningen, jeg har ALDRI opplevd maken”. Hun takket masse mens hun kjeftet på Den Lille Serveringsdamen innimellom. Jeg forsikret om at vi var veldig fornøyde med både mat og drikke, og egentlig det meste, og jeg hadde lyst til å sette meg ned med Den Lille Serveringsdamen, helle i henne en espresso og be henne puste med magen og klarne hodet før neste bestilling. Alt i alt var det for oss et ganske underholdende restaurantbesøk, og som sagt, mat og vin smakte helt vidunderlig.

Etter at Superpappa hadde lest dette, sa han: "Men hun var vel i overkant rotete hun Lille Serveringsdamen?", og det var hun nok. Det var ingen tvil om hvem som rotet det til den kvelden, uansett om det skyldtes for få personale eller at hun bare var....tja...litt rotete?

Ellers kan det nevnes at vi i løpet av tiden vi har hatt besøk har vært på Stort Handlesenter, har grillet ved svømmebassenget med Svensk Nabo som gjest (og han er like glad i å fortelle historier som resten av oss, så praten gikk), og litt mer shopping på markedet.

Badebilder.

Lille Løve bader med badevakter og Superpappa. Oransje badedrakt er ut, rød caps er in.

Fiskedammen.

Og så kan jeg melde at både de kjempestore fiskene og en del av de mindre fiskene i hotellets fiskedam er døde. Vi har observert at vannet har vært veldig skittent, så kanskje har renseanlegget gått i stykker, vaktmestermannen forklarte noe på fransk i dag som jeg ikke er helt sikker på at jeg forsto, med noe i vannet som gjorde at fiskene var døde. Summen er uansett at Doffen én, to, tre, fire osv., har dævva. Nå har jo angsten for svineinfluensaen lagt seg litt, se opp folkens, for fiskeinfluensa?!

Enda mer besøk fra Gamlelandet.

Nå er det Superpappas familie som er på besøk. Lille Løve er kjempefornøyd! Han får masse oppmerksomhet, dagen lang, det er mange fang å sitte på og sterke armer som kan bære fra den ene bilen til den andre. Ja, for han har fremdeles bildilla, og liker å bli båret rundt for å se på biler, og skravle om biler, ”beil beil beeeiiil” sier Lille Løve, ”Ja, bil”, sier vi. Ettersom Tante har Audi som favorittbil prøver hun å lære Lille Løve at det er forskjell på biler (eller forskjell på bil og Audi, som hun sier). Vi sier ”Audiiiiii”, og Lille Løve sier ”beeiiil”.

Mens Bestemor, Bestefar og Tante har vært på besøk, har vi vært på stranda flere ganger. Først var vi på den Store stranda. Der fikk jeg meg en overraskende løpetur da vinden tok tak i parasollen og sendte den kast-i-kast bortover, jeg tenkte først at det ville være tilstrekkelig å jogge lett for å få tak i den men innså snart at hvis ikke parasollen skulle skade noen eller havne i vannet var det bare å få opp tempoet, så jeg måtte sprinte gitt. Morro. Lille Løve var ikke så fornøyd med stranda den dagen, det var varmt og lavvann, dvs. langt til vannet. Så har vi vært på den Lille stranda. DET var fint, for der fikk Lille Løve krabbe i v annkanten (med den fine sol-og-badedrakten på). Han krabber ned til bølgene, bølgene slår inn, det er litt kaldt, men gøy, han krabber litt opp i den varme sanden og graver seg ned før ny runde til vannkanten. I går så det ut som om han prøvde å fange bølgene, og han både brølte og hylte av fryd når bølgene slo innover stranda og ham (men vi passet på så han ikke ble helt overspylt, altså). Superpappa gravde et lite basseng som vannet skulle samle seg i, men som Lille Løve satte seg i.

Vi har også vært på restaurant. Der spiste alle unntatt Lille Løve og jeg østers. De påsto hardnakket at det var godt, men Lille Løve og jeg lot oss ikke lure, vi holdt oss til vår forrett, pommes frites og ”jus de pommes”. Lille Løve åt opp en hel skål med pommes frites. Jeg begynner nesten å bli bekymret for den unge mannens matvaner. At de er mitt ansvar gjør ikke saken mindre bekymringsfull… Men han koste seg stort! Til hovedrett spiste vi tre typer grillet kjøtt. Vi skulle ha det medium stekt, men fikk kjøtt som var medium forkullet…! Ikke helt bra, men det var deres første dag på jobb etter 14 dagers ferie, så sannsynligvis var kokken ute av trening (får vi håpe, ellers kommer det ikke til å gå så bra med den restauranten fremover).

I går var vi først på markedet og handlet litt klær og jordbær, og så var vi på biltur. Lille Løve syntes ikke noe om å sitte i baksetet på bilen nå som han har fått smaken på livet i forsetet. Han brølte hele veien, og det var ikke særlig morsomt. Da han kom frem, kjøpte vi en pære til ham. Den kjøpte vi av en snill mann som både skrelte den og skar den opp. Så tok Lille Løve en lur i vogna mens vi andre trillet på skift. Pære og lur var det som skulle til for å gjøre livet bedre for ham, og da ble også jeg gladere. Vi spiste super lunsj på en café nede i havna, der kunne vi se seglbåter og høre på gatemusikanter. Lille Løve fikk gi en mynt til gatemusikantene, men ettersom han er ganske opptatt av mynter og liker å holde dem inni hånden, var det med nød og neppe den havnet i musikanthatten. Hvordan skal det bli når han forstår at han kan kjøpe ting for mynter, tro?

Mat(u)vaner.

Lille Løve vil helst spise det samme som vi spiser. Derfor får han nå litt corn flakes med melk og bittelitt syltetøy hver morgen. På tross av at han får dette, i sin egen spisebolle, vil han heller ha min corn flakes. Som er akkurat maken. Han er oppi min bolle med sin skje før jeg får tenkt meg om, så der sitter vi da, som kinesere, og spiser av hverandres mat.

Her en dag sto det et fat med frukt på det lave salongbordet. Jeg satt ute og Lille Løve var inne. Han klatret opp på salongbordet og satte seg med ryggen til meg, slik at jeg ikke kunne se så godt hva han drev med. Om dette var gjort med hensikt vites ikke. Så tok han en pære og bet i den. Den var nok litt hard, for han bet litt her og der i den uten helt å komme gjennom. Så han tok en ny pære og bet litt i den. Den var enda hardere. Så han tok en fersken. Den var sur, men ikke hard, så den satte han seg til å gnage på, mens han skar grimser, og sølte ned de nye klærne jeg hadde tatt på ham fordi vi skulle på tur i bilen.

Og her sitter jeg og spiser pærer med merker etter seks små løvetenner.

I badekaret har Lille Løve en masse små kopper som kan stables oppå hverandre til et tårn, men de kan også lekes med i vann. Også i badekaret setter han seg med ryggen til meg eller Superpappa, fyller en kopp med badevann, og tar en god slurk. Vi sier "neineinei, du skal ikke drikke badevannet!" og da ser han litt skyldbetynget ut....et sekund, og så går det nok et sekund før han har glemt at han ikke skulle drikke badevann og tar nok en god slurk. Arrrrgh! Jeg prøver alltid å ha en kopp med ordentlig drikkevann klar til badet, slik at vi kan tilby ham det, men Lille Løve foretrekker helt klart å drikke varmt badevann som han egenhendig har tisset i.

Skilpadda.

For dere som lurte på hvordan det går med Skilpadda; vi har sett den i sin helhet! Den på sin side har også sett oss, der den ligger og tar det med ro og nyter solen. Lille Løve er ikke så kjempeinteressert i Skilpadda, titter litt, men den ligger så stille at den ikke er særlig spennende (og ikke som "BEEIIIL", altså). Dessuten er jeg litt redd for å forstyrre den, for jeg tror den trenger å varme seg litt. Jeg synes den er så fin og ser så klok ut, og jeg kan herved bringe bilder av vidunderet der den ligger i karet sitt blant masse grønske og litt siv.

Bildilla

Lille Løve har fått bildilla. Han vil helst av alt sitte i forsetet på bilen hele tiden, trykke på alle knappene, nødblinken på, høy musikk, lyset av og på, han girer litt og digger i vei til musikken…. det er ganske morsomt, men også litt slitsomt, for han vil helst ut i bilen hele tiden. Store deler av dagen er jo ikke bilen her, fordi Superpappa bruker den til og fra jobben. Da må jeg trå til og sørge for at Lille Løve får se på andre biler. Så vi går ut og går rundt og rundt de andre bilene som eventuelt står på parkeringsplassen mens Lille Løve sier ”Beeeiiil, beeeiil” og hopper opp og ned på armen min. Litt slitsomt i lengden, men hvis jeg ikke gjør det, sitter han inne foran utgangsdøren og roper ”Beeeiiil, beeeiiiil”. Det er ikke så lett å få ham på andre tanker heller. Jeg spør om han vil bade, han sier ”beeiiil?”, vi går en tur (jeg med ham på ryggen) og han sier ”beeeiiil” femti ganger, hver gang en bil passerer oss og hver gang vi passerer en (parkert) bil. Så sier kanskje jeg ”Se der er det et tre, ser du? Et fint TRRREEE”, og Lille Løve sier ”teee…BEEEIIIL”. Jadda. Nå har vi kjøpt en lekebil i håp om at det kan ”lette på trykket”, men det er ikke helt det samme å si ”ørnørnøøøørrrn” og kjøre rundt med en lekebil som å si ”ØRNØRNØØØØRN” bak rattet i en ekte bil.

Fremdeles besøk fra Gamlelandet!

Da har Mormor og Morfar kommet vel hjem, i følge sms fra Mormor. Likevel må jeg jo fortelle om resten av oppholdet.

Onsdag var vi på markedet. Mormor var ikke helt sikker på om hun hadde lyst til det, og da vi kom dit, var det også et ganske lite marked, på grunn av regn. Jeg prøvde å vise Mormor alle de fine klærne på markedet, men Mormor mente at hun hadde nesten maken hjemme, så det var det lite poeng i. Morfar kjøpte seg et belte og to boller til å drikke kaffe av, som man gjør det på ekte fransk vis. Så fikk Mormor øye på en bod som solgte honning og andre bie-produkter, og da var det gjort! Der var det mye hun hadde lyst på. Jeg husker ikke helt om det var skogshonning eller eucalyptushonning hun kjøpte til slutt, dessuten fikk hun kjøpt noen særdeles vonde halspastiller med propolis, ”ja, de ER vonde, men de GJØR GODT!” sa hun med overbevisning og tygget i seg et par pastiller på rappen. Lille Løve tittet på henne og tygget på sin baguett, tilsynelatende uinteressert i pastiller. Senere prøvde han likevel å rappe dem, men den gikk ikke…. pastiller er ikke noe for Små Løver synes mamma.

Etter at Lille Løve hadde fått seg en lur, stablet vi oss inn i bilen og Morfar kjørte til Pouglien. Der er det en slags kanal inn midt i stranda, og inne i den kanalen ligger det masse masse båter ved brygger. Superpappa, Lille Løve og jeg har jo vært der før, men da har det vært høyvann. Nå var det lavvann og ganske artig å se hvor utrolig grunt det er både i kanalen og langt utover. Vi tilbød Lille Løve å grave på stranda, men han ville heller titte på en mann som sagde med motorsag. Ellers tuslet vi bare litt rundt, jeg med Lille Løve i bæresele på ryggen. Morfar tok masse bilder, som jeg håper å få tilsendt etter hvert. Selv fikk jeg tatt noen få bilder, skal vi se….

Mormor og Morfar hadde med seg CD med Knutsen og Ludvigsen fra Norge, og DET er stas for meg i alle fall, så den får Lille Løve høre mer enn én gang!

Ellers kan jeg rapportere fra dagen i dag at Lille Løve og jeg endelig har fått se skilpadda! Den lå og solte seg på litt siv oppe i karet sitt. Vi ble veldig glade for å se den! Den, på sin side, virket ikke særlig glad over å se oss, og dukket ned i karet igjen. Jeg liker jo dyr og ble litt lei meg over å ha forstyrret den midt i solingen. Da vi noen minutter senere passerte, hadde den heldigvis tittet opp igjen og lå med hodet over vann og nøt solen. Vi listet oss stille forbi for ikke å forstyrre... Senere var vi på stranden og Lille Løve fikk bade i havet, eller i alle fall i en av mange, små dammer som oppstår når tidevannet går ut på den steinete stranda. Mellom fjell/steiner er det fine dammer med myk sand og helt lunkent vann. Lille Løve storkoste seg. Jeg klarte å tråkke på en liten krabbe som hadde gravd seg ned (og sannsynligvis ante fred og ingen fare), og uaktsomt drepe den! Jeg ble fryktelig lei meg for det. Jeg som helst vil la dyr få være i fred har altså klart både å skremme en skilpadde og å myrde en krabbe på en og samme dag. Best å gå og legge seg og håpe på en bedre dyredag i morgen....