Regn i dag også, Lille Løve og jeg var på det STORE handlesenteret og kjøpte oster og skinke, der kunne man gå omkring uten regntrekk på vogna. Lille Løve fikk tak i en pastellrosa herreshorts som han nesten ikke ville slippe taket i, men jeg fikk forklart ham at Superpappa konsekvent ikke går i rosa, og da slapp han taket. Etter handleturen soset vi omkring i hotelhagen, skremte gulfisken, tittet på altmuligmannen som renset svømmebassenget, og kjente på vannet. Og kjente på vannet. Og kjente på vannet. Og….. Puh.
Sko til Lille Løve er et prosjekt som tar tid. Neste forsøk er på lørdag. Ellers om sko- Når man ser fransk film kan man få et inntrykk av at alle franske damer går i pene sorte sko, med veldig høye hæler, sko som er svært elegante, men sannsynligvis ganske ubekveme. Og så har de trange sorte klær og strømper med søm bak. Her i byen er det ikke en eneste sånn dame så langt jeg har sett. Ut fra de sko jeg har sett på damene og gjennom vinduet i skobutikkene (Lille Løve og jeg er fremdeles i motfase med butikkenes åpningstid, med unntak av det STORE handlesenteret) ser det ut som om det ikke selges sånne sko her heller. Alle sko ser uforskammet bekveme ut, med mykt skinn, ingen hæler, og såle av rågummi, sånn som er støtdempende og miljøvennlige, og kanskje til og med resirkulerte. Kanskje er alle de pene damene med de høyhælte sorte ubekveme skoene i Paris? Kanskje er det bare engelske pensjonister som handler her, derfor alle de bekveme skoene? Eller har jeg blitt lurt av fransk film?
Jeg har til min store glede funnet ut at jeg har med meg en hel bikini hit (pakkingen gikk litt fort). En stund trodde jeg at jeg bare hadde fått med meg overdelen til bikinien, og at jeg derfor måtte kjøpe ny bikini. I fransk film (nok en gang) får man jo et inntrykk av at franskmenn- og kvinner har et ganske avslappet forhold til nakenhet, men jeg forestiller meg at å sole seg i bare bikinitoppen kunne ha blitt litt i overkant selv for franskmenn og kvinner? Dere som kjenner meg vil vel si at det å shoppe litt etter ny bikini ikke akkurat ville være noe jeg grudde meg til (…), men nå som alt det der med barn, og tyngdekraft, har arbeidet i samme retning (nemlig nedover hvis noen lurte på i hvilken retning), er det ikke like fristende å gå på bikinihandel. Heldigvis, altså, bikinien er med. Nå venter jeg bare på solen.
torsdag 30. april 2009
onsdag 29. april 2009
Bursdag!
Lille Løve fyller ett år i dag! Det føles ganske......underlig, at han har vært her et helt år (og fremdeles er like hel, bank i bordet fra bekymringsmamma). Vi har kjøpt bøtte, spade, sil, ballonger og to små bøker med bilder av mat og av ting som har med sjø å gjøre. Under bildene står det hva de forestiller, på fransk selvsagt, men ettersom Lille Løve ikke har lært å lese enda, kan jeg oversette til norsk (og lære litt fransk i samme slengen).
Vi har i dag vært ute på vår daglige morgentur som er en ruslerunde i den eksotiske hotelhagen (vi bor i en leilighet som ligger bak et hotel, og ettersom leiligheten er tilknyttet hotellet får vi benytte hage, resepsjon, svømmebasseng osv.) der det er forskjellige trær og blomster. Det er litt som å komme inn i en jungel som består av en masse store, fine, gamle trær jeg ikke vet navnet på, og én enorm furu med kjempekongler. Det er også et slags basseng med gullfisk i, og dem ser vi på hver dag. Det er de absolutt største gullfiskene jeg har sett! De er definitivt større en bikkja til Paris Hilton, hvis noen husker den (og hvis hun fremdeles har den, tror ikke det er så moderne lenger med sånn liten hund i vesken).
Det mest spennende i dag, som i går, og i forigårs, er for Lille Løve - gyngehesten. Den er stor, gammel og fin. Nå tror dere kanskje at det er det å gynge som er gøy? Ånei. Mandag hadde halen på gyngehesten falt av og jeg satte den på plass igjen. Det kan Lille Løve helt tydelig ikke glemme, for når vi går bort til gyngehesten etter det, prøver han å dra av den halen. Kjempestas!!!
Så mye for verdens største trær og verdens feteste gullfisk, liksom....
tirsdag 28. april 2009
Regn og sukkerbit!
Nå har det vært regn i to dager. Lille Løve liker det IKKE. Da kan han ikke krabbe ut og inn sånn som han vil. Han har selvsagt fått det til ved et par anledninger likevel, han bryr seg jo ikke om at buksa blir klissvåt så lenge han kan få spist litt bark og noe singel. Når han blir frustrert forvandler han seg til en klatreape som henger rundt knærne mine og som vil bæres konstant, og han veier etter hvert ikke så lite, så jeg kan snart stille opp i sånn muskeldamekonkurranse, tror jeg.
I går morges, etter at Lille Løve hadde spist tørt brød og frukt (som er den frokosten han foretrekker, han er riktignok veldig interessert i kaffe men jeg synes det er litt tidlig) og han krabbet omkring på gulvet, ble det plutselig veldig stille. Mistenkelig stille. Jeg begynte å lete, lurte på om han hadde kommet seg ut, men døren var lukket....eller om han satt i en eller annen krok og tygde på en ledning eller prøvde å stikke noe inn i en stikkontakt... men nei, han satt helt stille under kjøkkenbordet og mumset på noe. Dette er ikke spesielt uvanlig ettersom han stadig kaster halvspist mat ned på gulvet for så å plukke opp de bitene jeg overser og spise dem senere (en variant av drøvtygging...?) Jeg prøvde å se hva han mumset på, men kunne ikke se det, og ble litt urolig....oppvaskmiddel, kanskje? Salt? Farlig??? Så fikk jeg se sukkerkorn...rundt munnen, på fingrene og nedover magen. Og kom på at det hadde falt ut en sukkerbit av skapet over benken da jeg tok ut noe (langt sunnere selvsagt) under frokosten. Sukkerbitene har blitt liggende igjen etter de forrige leietakerne. Nå er ikke jeg akkurat sunnheten selv, men sukkerbiter blir ikke fast innslag i vår frokost, selv om Lille Løve hadde stooore øyne og så veeeeldig fornøyd ut! (Kanskje han EGENTLIG foretrekker sukkerbiter og kaffe, ikke tørt brød og frukt?) Jeg måtte putte ham i dusjen for å få bort alt sukkeret, så kanskje fikk han ikke i seg så mye, tross alt.
I går morges, etter at Lille Løve hadde spist tørt brød og frukt (som er den frokosten han foretrekker, han er riktignok veldig interessert i kaffe men jeg synes det er litt tidlig) og han krabbet omkring på gulvet, ble det plutselig veldig stille. Mistenkelig stille. Jeg begynte å lete, lurte på om han hadde kommet seg ut, men døren var lukket....eller om han satt i en eller annen krok og tygde på en ledning eller prøvde å stikke noe inn i en stikkontakt... men nei, han satt helt stille under kjøkkenbordet og mumset på noe. Dette er ikke spesielt uvanlig ettersom han stadig kaster halvspist mat ned på gulvet for så å plukke opp de bitene jeg overser og spise dem senere (en variant av drøvtygging...?) Jeg prøvde å se hva han mumset på, men kunne ikke se det, og ble litt urolig....oppvaskmiddel, kanskje? Salt? Farlig??? Så fikk jeg se sukkerkorn...rundt munnen, på fingrene og nedover magen. Og kom på at det hadde falt ut en sukkerbit av skapet over benken da jeg tok ut noe (langt sunnere selvsagt) under frokosten. Sukkerbitene har blitt liggende igjen etter de forrige leietakerne. Nå er ikke jeg akkurat sunnheten selv, men sukkerbiter blir ikke fast innslag i vår frokost, selv om Lille Løve hadde stooore øyne og så veeeeldig fornøyd ut! (Kanskje han EGENTLIG foretrekker sukkerbiter og kaffe, ikke tørt brød og frukt?) Jeg måtte putte ham i dusjen for å få bort alt sukkeret, så kanskje fikk han ikke i seg så mye, tross alt.
søndag 26. april 2009
Endelig stabilt internett!
Det er søndag og ganske kjølig ute, men hva gjør vel det? Vi har ENDELIG stabil internettforbindelse her. Det er som å ikke ha spist på en uke og så få livretten sin!(Jeg synes "livrett" er et veldig morsomt ord. Hva er DET, liksom? Det man ville velge som siste måltid eller noe?) Godt å kunne maile og skype og få kontakt med venner igjen!
Vi var på markedet igjen i går og oppdaget at Lille Løve er for liten for karusellkjøring og Superpappa for stor, så det ble til at vi tittet på den, men Lille Løve så ut til å kose seg veldig. Så kjøpte vi en seleshorts til ham, tittet på krydder og te og kjoler og mat. Senere på kvelden hadde vi middagsbesøk. Superpappa hadde fanget to kg. reker på det ENORME supermarkedet og de var innmari gode, den franske majonesen også. Lille Løve spiste fransk barnemat. Han liker den bedre enn den norske barnematen. Den franske barnematen er sikkert full av tilsetningsstoffer og salt, sånt som ikke er lov i Norge... men heldigvis virker den ok og helt vanlig, pasta og tomatsaus, skinke, poteter og erter osv. Jeg hadde sett for meg "Moste snegler i hvitløkssmør" og "Froskelår for barn fra 6 mnd."
En tur på stranda fikk vi til i dag også, det var veldig lavt vann! Helt merkelig, men greit å se hvor stor forskjell det er her på høyt og lavt vann... Tok noen bilder fra turen. Etterpå dro superpappa på joggetur og badet ufrivillig den ene foten.
lørdag 25. april 2009
Forsøk på skokjøp på markedet.
Det er onsdag og marked igjen. Faktisk er det masse folk der, selv på en onsdag, og de som selger er hyggelige, hjelpsomme og pusher ikke på deg ting. Og folk prøver (i de luftige utendørs prøverummene) og handler. Artig. Jeg prøver å finne sandaler til Lille Løve. Ok, han kan ikke gå enda, men han vil hele tiden stå, og når vi er i parker eller på stranda blir det fort skitne sokker. Vi prøver en haug med sko, men Lille Løve har rett og slett alt for høy vrist (sier jeg, fet fot sier damen som selger barnesandaler. ”Fet fot kan du selv ha”, tenker jeg, men sier det ikke, selv om jeg har lyst. Jeg er jo ganske høflig, tross alt, skjeller ikke en gang ut eldre smågale menn som kommer med uanstendige forslag på åpen gate.) Det er bare én sandal som passer, faktisk, men den passer såpass dårlig at det er en cm. fra Lille Løves tær til tuppen på skoen. Fordi han har så høy vrist, altså. ”Det vil jo bli ganske feil når han skal krabbe,” sier jeg. ”Du kommer til å få problemer med å finne sko til ham, han må nok gå bare i sokker”, sier damen. Først blir jeg litt skremt, men så tenker jeg at det finnes verre ting enn å bare kunne gå i sokker, og dessuten kan vi sikkert finne noen joggesko med knytting.
Vi går på stranda igjen. Lille Løve prøver å ødelegge sandslott som en pappa bygger med døtrene sine. Da han ikke får lov til det, prøver han å krabbe ut i vannet. Han får ikke lov til det heller, men prøver mange ganger og blir veldig sur når jeg setter ham i vognen igjen. Heldigvis er det mye å se på på vei hjem, men så sovner han. Han våkner selvsagt når jeg skal bære ham inn og så har vi det gående, søvnnekt og jeg må til slutt trille en runde for at han skal få sovet i alle fall litt! Det er sikkert ikke så lett å venne seg til å bo på et nytt sted når man har bodd på samme sted hele sitt liv!
20.04.09 Mandag i Pornichet
Mandag i Pornichet og det viste seg at det meste var stengt, sikkert fordi de har så lenge oppe på lørdager eller noe. Helt greit det. Vi fikk leiligheten rengjort i dag, og Lille Løve og jeg gikk en tur mens det sto på. Luksus! Og hvem støtte vi på andre enn den vennlige eldre mannen? Han hilste, vi hilste og han kom løpende etter oss. Og så tok han hånden min og spurte om noe jeg ikke oppfatter og jeg sa at ”Jeg ne comprends pas”, og han sa ”faire l’amour, moi et toi?” og jeg sa at det blir det IKKE noe av og han sa ”ikke i dag?” og jeg bare ristet på hodet, viste en håndflate, og gikk. Der ser man. Fra vennlig eldre mann (med veldig skitne negler) til vennlig (tross alt) og kanskje litt smågal eldre gris på no time. (Med mindre det er noen koder jeg har gått glipp av, da, eks. at prostituerte i Pornichet går med ullgenser og jeans og triller barnevogn…..) Skal nok ikke ta noe bilde av ham, nei!
Ellers har vi vært på stranda igjen, og Lille Løve prøvde stadig å krabbe UT i vannet. Vi må nok vente litt med det til det er varmere både i luften og vannet!
Ellers har vi vært på stranda igjen, og Lille Løve prøvde stadig å krabbe UT i vannet. Vi må nok vente litt med det til det er varmere både i luften og vannet!
18.04.09

Lørdag og Superpappa jobbet ikke. Vi dro til et ENORMT handlesenter og handlet inn en hel masse. Alle tre ble svimle og Lille Løve ble ganske grinete da tidspunktet for formiddagslur for lengst var passert. Han sovnet godt da vi kom hjem. Så dro jeg på marked på torget. Morsomt! Her kunne man handle litt av hvert. Jeg prøvde noen bukser i et mobilt prøverum, litt kjølig å stå i trusa utendørs i april, men hva gjør man ikke for shoppingens skyld? Jeg fant en veldig fin veske med prikker som jeg kjøpte og som skal brukes masse masse! Som ethvert fransk marked med respekt for seg selv hadde dette en karusell. Neste lørdag må vi gå alle tre, slik at Superpappa og Lille Løve kan kjøre karusell (og jeg se på flere bukser og kjoler…..), og så hadde de fine sko og sandaler til små løveføtter.
Etterpå var vi på stranda, det var forholdsvis varmt, og igjen fikk Lille Løve krabbe omkring. Han ble helt vill; ”løp” avgårde og lo og krabbet og tittet på skjell og steiner, prøvde å få kontakt med noen små franske jenter (eller å rappe bøttene deres), og protesterte da vi plasserte ham i vognen igjen. Vi gleder oss til det blir varmere og han kan krabbe omkring bare i den heldekkende solfaktorbadedrakten….spørs hva han sier om det!(og ikke minst; om drakten…!)
På vei hjem møtte vi et fransk utdrikningslag og jeg tenkte på min kjære kusine som blir drukket ut i dag, noe jeg ikke fikk vært med på pga. dette oppholdet i Frankrike. Håper det ble en strålende dag for henne!
17.04.09 Nye oppdagelser.
Dag fire, i dag har det vært varmt! Lille Løve og jeg var igjen ute før ni (med ALT for mye klær på) for å handle. Denne gangen gikk jeg med Lille Løve til det STORE supermarkedet. Da vi kom dit hadde det ikke åpnet enda. Hittil har vi lært følgende: Butikker i byen åpner syv, stenger halv ett, åpner tre og stenger åtte. Det STORE supermarkedet åpner ni og har ikke stengt midt på dagen, dermed passer det bedre med Lille Løves lurer. I alle fall; der sto vi og tittet på femti gamliser (og noen som ikke var gamliser, men som så ut som litt engstelige typer) som stillte seg opp i kø med handlevogner foran dørene. Vi holdt oss litt i bakgrunnen og tuslet inn etter det verste rushet. Handleturen gikk helt fint.
Senere var vi og tittet på en veldig fin liten strand med klipper. Den var desverre litt utilgjengelig med barnevogn, så vi får gå dit med bæresele en dag! Dessuten var det noen Skumle Ungdommer der som smellte med kinaputtene sine, og Skumle Ungdommer har jeg passet meg for siden jeg var liten. Jeg akter ikke å slutte med det. Dermed gikk vi bort på den store stranda der Lille Løve fikk krabbe. Etter noen runder innså jeg at vi må kjøpe inn et par sko og en strandmadrass. Lille Løve ville gjerne spise sand, tang og skjell, men fikk ikke lov. Han ble temmelig sur da vi gikk derfra, men ble blid igjen da vi gikk på en lekeplass der han kunne krabbe litt inni et leketog og se på noen andre barn som lekte. Han hadde nok veldig lyst til å være med, men sisten ble i overkant for avansert for en som ikke kan gå enda.
Åja, og så kjøpte vi en caps til Lille Løve i dag. Jeg trodde det var en god idé. Lille Løve var IKKE enig. Han river av seg alt han får på hodet, med mindre det er surret fast. Jeg vurderer å sette på ham en hidjab snart. Hvis vi ikke finner en solhatt med bånd til å knytte under haka og helst øreklaffer.
fredag 24. april 2009
Første dag i Pornichet
Første dag i Pornichet (15.04.09) oppdaget Lille Løve og jeg at hans rutiner ikke passer med de franske rutinene. Lille Løve sover formiddagslur til ca. 11.30, så spiser vi litt og går ut ca. 12.30. Da stenger butikkene etter morgenøkten som er fra 07.00, og de har stengt frem til 15.00. På den tiden pleier Lille Løve å trenge en ettermiddagslur. Dårlig timing med andre ord. Vi fikk kun handlet noen leker til å ha på stranda, ellers intet. Da Superpappa kom hjem fra jobb dro vi til et STORT supermarked og handlet. Vi var alle tre svimle etter fem minutter, men klarte å handle for 90 euro likevel. Det er rart å gå omkring i en fransk butikk, der en flaske balsam eller et par pakker tyggis koster det samme som en flaske vin. Vil man være fin på håret, ha god ånde eller drikke vin, liksom? Så ut som om mange i køen valgte det siste!
Så i dag var vi ute før ni for å handle brød og kaffe, men av en eller annen grunn var det umulig å finne et eneste åpent bakeri. Vi gikk hjem igjen med kaffen vår og Lille Løve tok seg en blund (og jeg må innrømme at jeg duppet av litt selv også…). Etter litt avocado og havregrøt gikk vi på tur igjen (nå var alle butikkene stengt), tittet litt på stranda, ble tutet på av en sur sjåfør fordi vi ikke gikk fort nok over gangfeltet, og satte oss på en parkbenk for å spise eplebiter. Der tok en vennlig eldre mann (med skitten hvit caps, lang jakke, litt posete bukser og veldig tynne legger) kontakt, og han skravlet i vei på fransk, vi forsto en del, men det var ikke så lett å svare på fransk. Lille Løve gjorde ”high five”, og til min store skrekk kom den vennlige eldre mannen med neven sin, der neglene hadde kraftige sørgerender, og klasket med Lille Løve. Oioioi. Litt bakterieskrekk må det være lov til å ha? Men hadde jeg hatt det, så hadde jeg vel hatt våtservietter i sekken….! Den eldre herren ble i alle fall overlykkelig og omtalte Lille Løve som svært søt og meg som en meget vennlig dame, og hvem vet; kanskje ser vi ham igjen. I så fall skal jeg ta et bilde.
Ettersom vi ikke har hatt noen barnestol her har jeg nesten gått fra forstanden hver gang Lille Løve skal spise. Jeg har prøvd å fore ham mens han sitter på fanget, men da forvandler han seg til en mark. Stort sett sitter vi på gulvet og spiser begge to, men ettersom jeg ikke har et par ekstra hender til å stanse ham, er Lille Løve fort oppi sin egen mat eller min. Eller så krabber han avgårde og jeg løper etter med skje eller brødskive. Eller han kommer og biter meg i leggen eller gir meg en god klem, MED grisete smekke, slik at jeg blir helt nedsølet og han helt ren. Det er jo vanskelig å tillegge ham å ha dette som hensikt, men man kan begynne å lure…. Da vi skulle spise middag ble han ikke blid over at jeg tok meg litt mat etter å ha gitt ham en porsjon, han ville ha mer! I forsøket på å rive ned min tallerken fra kjøkkenbenken, dunket han hodet i gulvet (det er stein og fliser overalt her, selv på soverummet….), og det ser faktisk ut som om han fikk en liten blåveis, stakkar…..Men heldigvis hadde Superpappa etter jobb vært på et ENORMT supermarked/kjøpesenter, og han kom smilende inn døren med en fantastisk lyseblå barnestol med bord, og både Lille Løve og jeg ble glade, ettersom ingen av oss liker at måltidene slutter med at vi blir sure på hverandre. Middagen sluttet i fryd og gammen!
Så i dag var vi ute før ni for å handle brød og kaffe, men av en eller annen grunn var det umulig å finne et eneste åpent bakeri. Vi gikk hjem igjen med kaffen vår og Lille Løve tok seg en blund (og jeg må innrømme at jeg duppet av litt selv også…). Etter litt avocado og havregrøt gikk vi på tur igjen (nå var alle butikkene stengt), tittet litt på stranda, ble tutet på av en sur sjåfør fordi vi ikke gikk fort nok over gangfeltet, og satte oss på en parkbenk for å spise eplebiter. Der tok en vennlig eldre mann (med skitten hvit caps, lang jakke, litt posete bukser og veldig tynne legger) kontakt, og han skravlet i vei på fransk, vi forsto en del, men det var ikke så lett å svare på fransk. Lille Løve gjorde ”high five”, og til min store skrekk kom den vennlige eldre mannen med neven sin, der neglene hadde kraftige sørgerender, og klasket med Lille Løve. Oioioi. Litt bakterieskrekk må det være lov til å ha? Men hadde jeg hatt det, så hadde jeg vel hatt våtservietter i sekken….! Den eldre herren ble i alle fall overlykkelig og omtalte Lille Løve som svært søt og meg som en meget vennlig dame, og hvem vet; kanskje ser vi ham igjen. I så fall skal jeg ta et bilde.
Ettersom vi ikke har hatt noen barnestol her har jeg nesten gått fra forstanden hver gang Lille Løve skal spise. Jeg har prøvd å fore ham mens han sitter på fanget, men da forvandler han seg til en mark. Stort sett sitter vi på gulvet og spiser begge to, men ettersom jeg ikke har et par ekstra hender til å stanse ham, er Lille Løve fort oppi sin egen mat eller min. Eller så krabber han avgårde og jeg løper etter med skje eller brødskive. Eller han kommer og biter meg i leggen eller gir meg en god klem, MED grisete smekke, slik at jeg blir helt nedsølet og han helt ren. Det er jo vanskelig å tillegge ham å ha dette som hensikt, men man kan begynne å lure…. Da vi skulle spise middag ble han ikke blid over at jeg tok meg litt mat etter å ha gitt ham en porsjon, han ville ha mer! I forsøket på å rive ned min tallerken fra kjøkkenbenken, dunket han hodet i gulvet (det er stein og fliser overalt her, selv på soverummet….), og det ser faktisk ut som om han fikk en liten blåveis, stakkar…..Men heldigvis hadde Superpappa etter jobb vært på et ENORMT supermarked/kjøpesenter, og han kom smilende inn døren med en fantastisk lyseblå barnestol med bord, og både Lille Løve og jeg ble glade, ettersom ingen av oss liker at måltidene slutter med at vi blir sure på hverandre. Middagen sluttet i fryd og gammen!
Reisen til Frankrike 14.04.09
Vi, som er Lille Løve , Superpappa, og jeg, skal altså være tre måneder i en liten fransk badeby. Superpappa skal jobbe og Lille Løve og jeg skal sose omkring, lære å prate (Lille Løve) fransk (meg) og få sand mellom tærne.
Det ble en litt slitsom reise ned hit. Vi hadde mye bagasje, og vi byttet fremkomstmiddel fem ganger; Taxi, fly, taxi, tog, leiebil. Ut med all bagasje og over i noe annet, og gjerne en runde på en bagasjevogn før vi kunne bære det inn i tog eller bil.
Flyturen gikk greit. Lille Løve sov litt men ville helst krabbe i midtgangen, så Superpappa måtte henge med så godt han kunne. Med unntak av en liten løvefot som kom snikende opp og dultet ned en cola light da vi prøvde å introdusere litt søvn som tidsfordriv på fly, gikk det meste bra. Cola lighten landet i mitt fang, desverre, og jeg ble klissvåt helt gjennom trusa (….), men det kunne vært verre, jeg kunne hatt hvit bukse, det kunne vært vanlig cola, varm kaffe, eller dyr champagne…(neppe).
Da vi landet i Paris (ikke, som man kanskje skulle ønsket seg, chic, sånn som superstjernene, med store solbriller, en baby på den ene armen og en chanelveske på den andre, neida, litt svett og med trusa full av cola light…) ventet vi en halv evighet på spesialbagasjen vår (vogn og bilsete) til vi oppdaget at den sto på en tralle ved siden av pakkebåndet. Hmmmm. Så var det å stable all bagasjen på tralle og ta det med til taxi, noe som innebar en spasertur på kanskje en kilometer forbi noe sånt som 20 utganger.
Og mens vi er inne på emnet flyplass; hva er det med folk som stopper i det de går av rullebånd eller rulletrapp? Hvor tror de vi som står bak dem skal gjøre av oss, da? Og hva er det med å stå klistret inntil bagasjebåndet? Er det angst for at noen skal rappe bagasjen din før du rekker å ta den? Hva med å stå et par meter unna til du faktisk ser bagasjen din og SÅ gå bort til båndet og ta den? Så kan andre også komme frem og få sin bagasje uten å måtte velte et par stykker?
Taxisjåføren snakket kun fransk, så her ble det skolefransk og tegnspråk, men jeg forsto en del, og han fortalte at bilen hans var splitter ny, han hadde kun hatt den i tre dager. Jeg pakket raskt bort brødskivene jeg satt og ga Lille Løve i baksetet, samt fruktvannet fra Imsdal (som vi hadde tydd til for å lure ham til å drikke mens flyet tok av og landet, bare for å oppdage at han helt klart foretrekker vann) ganske fort. Ikke lyst til å søle i ny taxi, nei. Men han var nå i alle fall en hyggelig fyr som kjørte oss dit vi skulle. På jernbanestasjonen fikk vi ikke bare bagasjetralle men en hel mann som trillet tralla (-lala) mens Superpappa holdt på bagasjen så den ikke skulle falle av. Jeg hadde Lille Løve på ryggen, en ryggsekk i den ene hånden og en bærepose i den andre. På det viset vaklet vi oss frem, fikk kjøpt billetter og kom oss på toget, og ikke et hvilket som helst tog- TGV! Ikke mulig å få Lille Løve til å sove der, nei. Han ville krabbe igjen, samt smelle med det utfellbare bordet. Ikke egentlig noen urimelige krav, så han fikk holde på.
Noe vi fant litt pussig, er at damer i Frankrike tar med seg katten sin når de reiser, i et lite kattebur. Det er kanskje ikke SÅ uvanlig, men hva med å ta med seg marsvin og hamster i et lite marsvin/hamsterbur? Det har ikke jeg sett før. Men som Superpappa sa, kanskje folk i Paris ikke kjenner naboen så godt at de kan gjøre som vi gjør i Norge, der vi jo ofte stikker innom og sier ”hei, du, jeg skal på polekspedisjon noen måneder, kan du passe katta og vanne plantene og sende noen blomster til svigermor?” Så da må de vel ta med seg katten og marsvinet i stedet, uansett hvor de skal.
Da vi kom frem til Nantes var vi litt trøtte. Lille Løve og jeg gikk avsted for å finne bagasjetralle (igjen) og for å gjøre en kjedelig historie lang; blablabla, stable opp bagasje, inn i en bitteliten heis med kjempesmal dør, ut igjen, inn, ned, rundt, inn i gang og så inn i en ny bitteliten heis med kjempesmal dør og så en trilletur bortover et smalt fortau til leiebilforretningene. Superpappa slet litt med fortauskantene, da ramlet barnesetet nesten av, men det gikk bra. Leiebilen var hos tredje leiebilfirma. Ikke visste jeg at det tok SÅ lang tid å leie bil. Folk skravlet og pratet og sto i kø. Lille Løve sovnet på ryggen min og våknet da det begynte å regne, men mistet ikke humøret av den grunn. Superpappa fikk til slut ut bilen. Den var på ingen måte tilsvarende vår bagasjemengde, men med like deler kløkt og rå makt kom bagasjen på plass. Nå var Lille Løve litt trøtt og litt sur, men sove? Neitakk. Best å passe på disse gærne foreldrene når man er på steder man ikke vet hvor er. Superpappa kjørte på hukommelse, mental representasjon av kart, og litt på gefühlen, og jammen traff han Pornichet på første forsøk.
Og nå er vi i leiligheten som er bra, men det skal jeg skrive mer om en annen gang.
Det ble en litt slitsom reise ned hit. Vi hadde mye bagasje, og vi byttet fremkomstmiddel fem ganger; Taxi, fly, taxi, tog, leiebil. Ut med all bagasje og over i noe annet, og gjerne en runde på en bagasjevogn før vi kunne bære det inn i tog eller bil.
Flyturen gikk greit. Lille Løve sov litt men ville helst krabbe i midtgangen, så Superpappa måtte henge med så godt han kunne. Med unntak av en liten løvefot som kom snikende opp og dultet ned en cola light da vi prøvde å introdusere litt søvn som tidsfordriv på fly, gikk det meste bra. Cola lighten landet i mitt fang, desverre, og jeg ble klissvåt helt gjennom trusa (….), men det kunne vært verre, jeg kunne hatt hvit bukse, det kunne vært vanlig cola, varm kaffe, eller dyr champagne…(neppe).
Da vi landet i Paris (ikke, som man kanskje skulle ønsket seg, chic, sånn som superstjernene, med store solbriller, en baby på den ene armen og en chanelveske på den andre, neida, litt svett og med trusa full av cola light…) ventet vi en halv evighet på spesialbagasjen vår (vogn og bilsete) til vi oppdaget at den sto på en tralle ved siden av pakkebåndet. Hmmmm. Så var det å stable all bagasjen på tralle og ta det med til taxi, noe som innebar en spasertur på kanskje en kilometer forbi noe sånt som 20 utganger.
Og mens vi er inne på emnet flyplass; hva er det med folk som stopper i det de går av rullebånd eller rulletrapp? Hvor tror de vi som står bak dem skal gjøre av oss, da? Og hva er det med å stå klistret inntil bagasjebåndet? Er det angst for at noen skal rappe bagasjen din før du rekker å ta den? Hva med å stå et par meter unna til du faktisk ser bagasjen din og SÅ gå bort til båndet og ta den? Så kan andre også komme frem og få sin bagasje uten å måtte velte et par stykker?
Taxisjåføren snakket kun fransk, så her ble det skolefransk og tegnspråk, men jeg forsto en del, og han fortalte at bilen hans var splitter ny, han hadde kun hatt den i tre dager. Jeg pakket raskt bort brødskivene jeg satt og ga Lille Løve i baksetet, samt fruktvannet fra Imsdal (som vi hadde tydd til for å lure ham til å drikke mens flyet tok av og landet, bare for å oppdage at han helt klart foretrekker vann) ganske fort. Ikke lyst til å søle i ny taxi, nei. Men han var nå i alle fall en hyggelig fyr som kjørte oss dit vi skulle. På jernbanestasjonen fikk vi ikke bare bagasjetralle men en hel mann som trillet tralla (-lala) mens Superpappa holdt på bagasjen så den ikke skulle falle av. Jeg hadde Lille Løve på ryggen, en ryggsekk i den ene hånden og en bærepose i den andre. På det viset vaklet vi oss frem, fikk kjøpt billetter og kom oss på toget, og ikke et hvilket som helst tog- TGV! Ikke mulig å få Lille Løve til å sove der, nei. Han ville krabbe igjen, samt smelle med det utfellbare bordet. Ikke egentlig noen urimelige krav, så han fikk holde på.
Noe vi fant litt pussig, er at damer i Frankrike tar med seg katten sin når de reiser, i et lite kattebur. Det er kanskje ikke SÅ uvanlig, men hva med å ta med seg marsvin og hamster i et lite marsvin/hamsterbur? Det har ikke jeg sett før. Men som Superpappa sa, kanskje folk i Paris ikke kjenner naboen så godt at de kan gjøre som vi gjør i Norge, der vi jo ofte stikker innom og sier ”hei, du, jeg skal på polekspedisjon noen måneder, kan du passe katta og vanne plantene og sende noen blomster til svigermor?” Så da må de vel ta med seg katten og marsvinet i stedet, uansett hvor de skal.
Da vi kom frem til Nantes var vi litt trøtte. Lille Løve og jeg gikk avsted for å finne bagasjetralle (igjen) og for å gjøre en kjedelig historie lang; blablabla, stable opp bagasje, inn i en bitteliten heis med kjempesmal dør, ut igjen, inn, ned, rundt, inn i gang og så inn i en ny bitteliten heis med kjempesmal dør og så en trilletur bortover et smalt fortau til leiebilforretningene. Superpappa slet litt med fortauskantene, da ramlet barnesetet nesten av, men det gikk bra. Leiebilen var hos tredje leiebilfirma. Ikke visste jeg at det tok SÅ lang tid å leie bil. Folk skravlet og pratet og sto i kø. Lille Løve sovnet på ryggen min og våknet da det begynte å regne, men mistet ikke humøret av den grunn. Superpappa fikk til slut ut bilen. Den var på ingen måte tilsvarende vår bagasjemengde, men med like deler kløkt og rå makt kom bagasjen på plass. Nå var Lille Løve litt trøtt og litt sur, men sove? Neitakk. Best å passe på disse gærne foreldrene når man er på steder man ikke vet hvor er. Superpappa kjørte på hukommelse, mental representasjon av kart, og litt på gefühlen, og jammen traff han Pornichet på første forsøk.
Og nå er vi i leiligheten som er bra, men det skal jeg skrive mer om en annen gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)