De gode samtalene!

Det blir stadig morsommere å prate med Lille Løve. Det er ikke alltid han har lyst til å prate om det vi vil prate om, og da bytter han bare samtaleemne, eller han lar vær å svare! Når han har lyst, har Superpappa, jeg og Lille Løve gode samtaler om stort og smått. Som nå nettop. Lille Løve bader, og forklarer følgende for Superpappa: ”På det pizdastedet, der mamma og jeg kjøper pizda, nede der, så har de noen skinner og noen runde baller som man kan kaste og så kan man treffe noen hvite som er sånn tynne øverst og litt breiere nederst.” Noen som skjønner? Vi snakker om bowling. Mens vi ventet på take-away-pizza tittet vi ned på de som bowlet.

Tidligere i dag fortalte jeg at det hadde vært brann i Hurtigruta, og at i den sammenheng kunne det bli litt jobb på Superpappa. ”Det kan hende han må reise opp og se litt på den”, sa jeg. ”Ja”, sa Lille Løve, ”Og da kanskje vi burde reise opp vi også, for å se hvordan det går med pappa”. Hyggelig tenkt, synes nå jeg.

For en god stund siden snakket vi om hvem som får post. Lille Løve er svært begeistret for å få post. Vi snakket om at han ofte får morsom post fra Mormor og Bestemor, mens Superpappa og jeg får mest sånne hvite konvorlutter med vindu der det på brevet inni står ”betal masse penger nå”. Men så kom Lille Løve på noe. ”Og så får du Dameblad, mamma. Inni sånn gjennomsiktig konvorlutt. Og da blir du veldig VELDIG glad!”. Jeg måtte le. Det er jo helt riktig. En annen dag oppdaget jeg om morgenen rett før vi skulle gå at det hadde begynt å regne, og jeg skyndte meg å bytte veske. Etter å ha sett meg flytte ting fra én veske til en annen i en liten stund, sa Lille Løve ”Oi, du skulle ha med deg mange ting, mamma!” Sant igjen!

Da vi var på hytta nettop, og han ikke ville legge seg til å sove uten at jeg satt i rommet, sa han ”Nei, for når dere sitter i stua ser jeg dere jo ikke og da tror jeg at dere har dratt hjem og at jeg er alene på hytta!” Jeg ble sittende.

Det er helt fantastisk å oppdage hvor mye som skjer inni det lille hodet til Lille Løve nå som han lærer stadig flere ord, og jeg fryder meg over hver gang han har lyst til å prate!