Egypt, del 1.

Egypt

Ettersom soilrør har blitt renovert her i huset, og vi så frem til to uker uten både kjøkken og bad, bare med en porta-potty på balkongen i minusgrader å glede seg over, valgte vi å ta en tur til Egypt. I forkant av turen til Egypt, slo en øreverk til i øret til Lille Løve. Jeg ble lettere panisk for at turen skulle bli avlyst, og holdt ham hjemme fra barnehagen to dager! Nesespray ble flittig brukt av skrekk for ørevondt under flyturen. For første gang testet vi alle Otrivin før flyet tok av. Om det var Otrivinens fortjeneste vet vi ei, men ingen fikk vondt i øret.

Lille Løve, Superpappa og jeg, har altså vært på en ukes ferie i Egypt. Tre blekansikter med rennende neser landet sent en kveld på flyplassen i Sharm el Sheikh. Der var det varmt og deilig, og så mørkt at vi ikke så annet enn blinkende kasinoer og en og annen palme langs veien der vi satt i bussen til hotellet. Lille Løve var utslitt og prøvde å stikke av samt ble rasende et par ganger, men til slutt satt vi alle på bussen, og all bagasjen var med. Før vi kom frem hadde vi snakket masse om nattbad, og Lille Løve var veldig innstilt på dette, men ombestemte seg. Han syntes nok det var litt skummelt. I stedet ble det nattmat og søvn, noe som absolutt var på tide!

Dagen etter spiste vi frokost, og fant oss en plass ved barnebassenget. Der var det langgrunt, og det så veldig tilforlatelig ut, men vi oppdaget snart at det var såpeglatt! Fort gjort å dette på rumpa der, og både små og store stavret seg uti som Bambi på isen. Lille Løve, som er en forsiktig sjel, nektet å gå uti etter et par fall. Crocs hjalp litt på motet, men ikke allverdens. Det beste var å bli båret ut i vannet og ”sjømme” med oss voksne. Etter hvert fikk vi også lånt oss en bademadrass, og på den seilte Lille Løve og Superpappa omkring i bassenget. Siste dagen fikk Lille Løve til og med en sjømmetur på Superpappas rygg i Voksenbassenget. Lille Løve sparket ifra så godt han kunne og storkoste seg.

De egyptiske mennene (ja, for det var jo stort sett bare menn som jobbet, bare noen svært få damer) var villt begeistret for Lille Løve. Stadig skulle de stille seg i veien for ham, prøve å ta fra ham ting han bar på, eller knurre til ham (fordi han var en liten løve). Lille Løve syntes dette ble i meste laget i starten, og ropte ”MAMMA”. Jeg kom til unnsetning og knurret tilbake eller svarte på spørsmål og lot mennene ta bilde av Lille Løve. Innimellom syntes også jeg at det ble litt mye, særlig fordi Lille Løve sjelden fikk gå i fred i matsalen, noe som gjorde at det ble lite ro rundt måltidene. Dessuten skulle de stadig klappe ham på det lyse håret og susse ham på kinnet. En kveld kom Lille Løve og jeg hjem etter en tur på handlesenteret. Jeg hadde kjøpt meg en bikini som lå i en liten hvit pose, som Lille Løve insisterte på å bære. Vi møtte en av mennene på hotellet, og han tok straks tak i posen Lille Løve bar, og spure om han kunne få den. Lille Løve holdt igjen og sa ”MAMMA”. Sånn sto de en liten stund og dro i posen til jeg ble lei, og da mannen igjen spurte om han kunne få posen, sa jeg, med mitt bredeste smil, ”nei, det kan du ikke, for i den posen ligger min bikini”. Egyptske menn blir sikker på et vis vant til oss turister som sprader blekfete omkring i bikiniene våre, men de har sikkert ikke så lyst til å komme hjem med én. Han så ganske flau ut og slapp posen, så Lille Løve og jeg kunne fortsette vår ferd. En annen gang var det en drosjesåfør som stoppet midt på motorveien fordi han plutselig kom på at han ville ha bilde av Lille Løve. Han fotograferte i vei, mens bilene passerte.

Flere av de egyptiske mennene som tullet mye med Lille Løve var hotellets massører som ville massere oss. En av dem fortalte at han skulle bli pappa til en jente om to månede, og han ville gjerne at Lille Løve skulle gifte seg med henne. Da en av de andre fikk høre dette, sa han at hvis vi ga ham et år, skulle han finne seg en kone, gifte seg og få en datter som Lille Løve kunne gifte seg med, og hvis de giftet seg, skulle Lille Løve få en kone til på kjøpet. Vi er ganske sikre på at dette var bruk av både humor og selvironi. Det var nemlig ikke få ganger per dag vi fikk tilbud om å få noe på kjøpet hvis vi bare kjøpte noe. Jeg trodde imidlertid ikke egypterne ville være ute etter norske menn, jeg ble jo advart mot skumle egyptiske menn av både den ene og den andre før jeg dro! Blant annet fortalte en dame på jobben at da hun var der for en tid tilbake, alene med sønnen sin, ble han stadig spurt ”How many camels for your mother?”, og han spurte henne ”Hvorfor sier de det, mamma???” Vanskelig å svare på for helnorske damer. Her var det altså tvert om. Ikke en eneste gang var det noen som tilbød noen kameler for meg.

Drosjesjåfører og drosjekjøring, ja. Ikke så enkelt, det. Vi insisterte på sikkerhetssele, også i baksetet. De tok det som en fornærmelse. ”Jeg kjører veldig bra”. Jadda. Men alle de andre, da? Kjører de også bra? Vi maste fælt om dette og var nok ikke så populære! For oss hjelper det ikke på sikkerheten at de har en lykkeamulett dinglende i frontruta!