Øyedoktoren.

Nå har vi vært hos Øyedoktoren. Jeg må tilstå at jeg var litt måvøs på forhånd. Ville Lille Løve gjøre noe av det Øyedoktoren sa? Ikke godt å vite. Vi har snakket masse om Øyedoktoren og om at når vi skulle dit, ville det være best å gjøre det som han sa. Jeg sa at hvis Lille Løve ikke forsto kunne han si det til meg, og at kanskje Øyedoktoren kunne prøve på meg først. På mitt forslag om å gjøre som Øyedoktoren sa, svarte Lille Løve ”Nei”, men da jeg sa at hvis vi gjorde sånn som han ba om, ville vi være der mye kortere, ble han litt mer innstilt på å samarbeide. Vel. Vi fant frem og kom oss inn og opp, og så ventet vi en stund på venteværelset. Lille Løve var i topp humør og jeg tenkte ”yupp, detta går bra”, men da vi ble ropt opp og skulle inn til legen, strittet Lille Løve imot og sa ”Nei, mamma, jeg vil ikke”, med snev av panikk i stemmen. Jeg fikk buntet ham sammen og med inn på kontoret for å prøve å roe ham ned litt der, og så tok Øyelegen over. Han var flink! Han fikk Lille Løve til å se på stolen vi skulle sitte i, som han kunne kjøre opp og ned, og så satte vi oss i den, jeg med Lille Løve på fanget. Øyedoktoren lyste i øyet med lykt (og vi som har sagt her hjemme at man ikke skal lyse seg selv eller andre i øyet, nå lysese det friskt i øyet når som helst og helt uten respekt for undertegnede), og han kunne slå av og på taklyset med fjernkontroll! (Imponerte? Det er jeg.) Så prøvde han å få på Lille Løve 3D-briller for å se på 3D-bilder i en bok (det som er SÅ tidsriktig nå), men den gikk ikke. Da tok han frem et kort med 3D-bilder på. De var ganske vanskelige å se, synes jeg. Han spurte Lille Løve om han kunne peke på elefanten. Jeg så så vidt et omriss av en elefant, men det kunne nesten ha vært noe annet litt rundt også (kanskje JEG har samsynsvansker og sjeler? Si ifra i så fall). Uansett har vi ikke vært så opptatt av elefanter her hjemme, så Lille Løve gjorde ikke mine til å peke. Så spurte Øyedoktoren om Lille Løve kunne peke på bilen. DA pekte Lille Løve på elefanten. Øyedoktoren tok det som en spøk, men jeg er ikke helt sikker. For meg var det ganske vanskelig å se bilen også (….), men så spurte Øyedoktoren om Lille Løve kunne peke på en stjerne. Da siktet Lille Løve seg inn, og med en bestemt liten pekefinger traff han stjernen midt på, samtidig som han sa "DER!" Øyedoktoren var fornøyd. ”Det betyr at øynene jobber sammen”, sa han, ”hvis de ikke gjorde det, ville han ikke se den stjernen”. Bra. Så tok Øyedoktoren på seg en hodelykt og lyste litt mer i øynene til Lille Løve, og holdt litt foran øynene hans med noen sorte … greier, og så var han fornøyd. Han mente at Lille Løve ikke sjeler, men at det kan se slik ut fordi han er litt bred mellom øyene, slik at når det ene øyeeplet er i ytterste øyekrok vil man se litt hvitt på utsiden, men det vil man ikke se på det øyet som er i innerste øyekrok. (Eller noe sånt). Øyedoktoren ville at vi skulle komme tilbake om et år, ”Da kommer han til å ta på seg briller, gjøre alt og synes at det er gøy” sa Øyedoktoren. Han var helt super! Han prøvde ikke å presse Lille Løve til noe som helst, og han sa hele tiden at ”du er så flink!” og ”dette går jo kjempefint”.

Jeg tenker det var en fin erfaring å ha med lege, både for meg og Lille Løve! Og enda litt bedre at Øyedoktoren mente alt var i orden!