Høst og hyttetur.

Vi har vært på fjellet, eller på fvellet, som Lille Løve sier. Vi tok en helgetur, og dro på fredag ettermiddag, etter jobb. Superpappa og Lille Løve pakket bil i en fei, så da jeg kom hjem var det bare å kjøre. Etter en times kjøring, spiste vi middag på veien, løvbiff og pommes frites. Lille Løve ble så opptatt av alt mulig annet på cafeen at han fikk sin mat i en doggybag, og vel nede i bilen gle alt ned. Vi handlet også litt på veien. Da vi kom opp var det mørkt. Og da mener jeg mørkt. Superpappa var rustet til tennene for fjelltur, som den ”erfarne fjellfolk” han er, dere vet, de man kan lytte til i følge fjellvettreglene. Lille Løve hadde sin lykt i sekken og jeg? Null lykt. Dermed gikk vi i flokk og følge, kun i lys fra Superpappas lykt. Det var riktignok masse stjerner å se, men de er jo litt langt unna. Vi tuslet over mot hytta og Lille Løve tok det hele pent. Superpappa rekognoserte litt og avgjorde at han måtte bære Lille Løve litt noen steder, grunnet mye vann. Så vi vasset rundt i mørket, men fant frem, etter Superpappas rekognosering. Vi kom oss over den smale brua over bekken, og da var det lett å finne hytta. Det var godt å komme inn, og vi hadde fått med oss både litt mat og litt drikke, så vi led ingen nød. Superpappa fyrte opp i ovnen så det ble varme. Lille Løve var helt utslitt av alle inntrykk, og sloknet forholdsvis fort den kvelden.

Lørdagen startet Superpappa dagen med å hente resten fra bilen, før han sopte inn pappapoeng ved å ha tatt med seg en planke og to tau! Lille Løve og Superpappa borret hull i planken og knyttet på tau, og vips hadde de laget en huske. Hvis det bare hadde vært noen trær med fine, rette grener, hadde det ikke vært noen sak å henge den opp. De fant en gren som var bare litt skjev, sånn at husken kunne knyttes opp. Den svingte litt skjevt, men ettersom Lille Løve har sett mye på Mamma Mø og Kråka, har vi lært oss en sang derfra, der Kråka lusker på Bonden mens Bonden sitter på en huske. Så det gjorde vi når vi ikke svingte på husken, vi lusket. Jeg satt på husken og Lille Løve snek seg omkring med en kvist foran ansiktet mens han sang ”Jeg lukker, så tille jeg kan”.

Så kjørte Superpappa nesten til toppen av Dagrønut, og vi gikk opp dit og drakk ekte fjellvann og spiste sjokolade. Lille Løve nektet å gå, jeg tror han syntes bakken var veldig humplete sammenliknet med i Oslo, men vi bar ham på ryggen, og det likte han. På vei ned fikk vi jammen til en snøballkrig også, i en liten snøflekk. Det var strålende sol og fantastisk utsikt over omkringliggende dalstrøk, der det må ha vært tykk tåke, så vidt vi kunne se.

Søndag gikk vi til Kilden og hentet vann. Lille Løve satt nok en gang på ryggen, og vi moret oss med at Superpappa gjemte seg bak trær og sa bø når vi kom gående. Og jammen så vi ikke småfisk i en liten bekk ned fra vannet ved kilden. Artig.

Etter den turen var det bare å rydde og pakke, og så satte vi oss i bilen. Et spennende stopp til hadde vi; Superpappa vasket bilen i en vaskeautomat og vi satt alle inni bilen mens den ble vasket. Det er en historie vi har fortalt og fortalt om og om igjen, det viste seg å være såpass spennende at det ble skummelt, med både spyling og noen grønne tentakler som skrubbet bilen. Til slutt ble det hovedvekt på spennende, etter at Lille Løve satt trygt plassert på Superpappas fang, med full oversikt. Så nå sier han stadig ”kan du tellom da pappa vakka bilen, mamma?”

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!