Tilvenning og barnehage, nok en gang.

Lille Løve har begynt i barnehagen. Det var kjempetrist å si adjø til Dagmamma, men vi bor jo heldigvis i samme område, så vi treffer forhåpentligvis på hverandre. Vi snakker om henne og har bilder. Kanskje er det meg som savner henne mest, det var så hyggelig å veksle noen ord med henne om morgenen, hun var alltid i godt humør og hadde noe morsomt å si. Men: Tilbake til barnehagen, der vi altså har hatt tilvenning. Det må sies at det gikk litt lettere denne gangen enn hos Dagmamma, noe jeg tror vi kan takke Dagmamma for, samt at Lille Løve er eldre, da, men Dagmamma har nok åpnet øynene for at det finnes hyggelige mennesker å tilbringe tid med utover den nærmeste familien. Dog har det ikke gått helt smertefritt. Ånei. Første uken var fire dager satt av til tilvenning og det gikk helt toppers. Lille Løve smilte og brydde seg ikke noe om at jeg forsvant, han sov godt i barnehagen og var begeistret for barnehagetante M og for alle de nye lekene. Så kom fredagen da jeg skulle på jobb. Den dagen var det ingen voksne Lille Løve kjente i barnehagen. Han så litt betuttet ut da jeg gikk. Neste arbeidsdag var det masse grining da jeg skulle gå. Huff! Og det gjentok seg de neste dagene. Ikke noe særlig å gå fra en stortutende liten løve. Heldigvis har personalet vært flinke til å sende sms om at ”Nå går det bra”.

Så kom en periode der Lille Løve ikke stortutet, etter noen lange klemmer sa han til seg selv flere ganger: ”Pappa ente Lille Løve sin. Pappa ente Lille Løve sin” (det er nemlig Superpappa som henter), og med denne trøsten – om at han BLIR hentet – slo han seg til ro. Barnehagen rapporterte at han så ut til å ha det supert når han vel var der.

Og nå går har han gått i barnehagen i to måneder, og det går enda litt lettere. Lille Løve tusler inn med matboksen sin og setter seg ned for å spise litt frokost, han vil gjeerne ha meg med inn, men hvis han har med seg smoothie eller juice som han VET jeg synes han skal spare til senere, sier han ”Hadet, mamma” mens han tar frem smoothien for å drikke den med én gang. I dag hadde han med eplemos, og da han fikk se det, sa han ”ta av lokket mamma”, og da jeg sa ”skal du spise alt syltetøyet nå? Vil du ikke ha det på brødskiva?” sa han ”Mamma finne skje”, og ”Hadet, mamma”. Så det syltetøyet var nok ikke borti noen brødskive før det nådde magen.

Men så lenge han er fornøyd er jeg det.