Bleier (igjen).

Bleier og deres innhold blir en naturlig del av hverdagen når man har barn.
Lille Løve synes ikke det er stas å skifte bleie. Han har ikke tid! Det er så mye som skal gjøres og undersøkes. Å legge ham ned for å skifte bleie har jeg nesten gitt opp, det skjer kun i nødsfall. Han står, jeg bytter bleia. Stort sett står han forholdsvis stille til bleieskift er over, men han både snur seg og bruker armene i skuffer og skap. Han prøver også å stikke av mens rumpa er ren og bar, før ny bleie kommer på, og det hender jeg løper etter ham en stund før jeg får på bleie og bukse.

Et spørsmål om å skifte bleie besvares ofte med ”IKKE”, uansett hva det måtte være i bleia. Av og til kan det hende han sier ”Bæssa”, men det er sjelden. Dermed må jeg ofte ta en liten titt nedi bleia, spesielt hvis jeg merker noen mystiske odører.

Nå tror jeg imidlertid at jeg må bli litt mer diskrét når jeg sjekker, eventuelt må jeg bli bedre til å si ifra at jeg skal sjekke. Her om dagen skulle jeg rydde i noen klær, og jeg satt på huk på gulvet, med Lille Løve tuslende omkring for å ”hjelpe meg”. Plutselig dro han ut bukselinningen min bak og prøvde å titte nedi, samtidig som han mumlet ”mamma bæssa”. Så der fikk jeg den, sånn er det når noen bare tar seg friheter titter nedi buksa di bak!

Vi, og da tror jeg spesielt det gjelder Lille Løve, gleder oss til ordet ”potte” gir mening!