Farlig på fortauet?

Her en dag var Lille Løve og jeg ute og gikk. Jeg trillet vogna og han gikk litt bak meg og tuslet. På fortauet sto det en ung mann og studerte døren til en klesbutikk, der det var listet opp diverse merkenavn som butikken førte. Vi gikk rolig mot ham på vårt eget lille vis, da han plutselig snudde seg brått og sa

- ”Åh guuud, det der må du være forsiktig med!”.

Jeg funderte litt på hva i all verden han mente jeg skulle være forsiktig med; å la Lille Løve gå alene? I tilfelle han ville hoppe ut i gaten? Eller noe annet? Jeg sperret opp mine lyseblå og la hodet litt på skakke for å kommunisere at jeg ikke forsto. Mannen satte øynene i meg og sa:

- ”Jeg er svimmel!” (dette ble raskt illustrert av at han presset fingertuppene mot tinningen på hver side av hodet) – ”Blant annet på grunn av epilepsi! Og når jeg står sånn stille og plutselig snur meg og skal gå fremover kan jeg gå RETT PÅ og VELTE ungen!”.

Aha. Forklaring god nok. Jeg må altså være forsitig med å la Lille Løve gå på fortauet fordi svimle menn kan velte ham. Jeg fikk lyst til å spørre denne svimle unge mannen om også små hunder var i fare? Eldre damer? Kortvokste? Hva med gjenstander lavere enn en meter…? Men- jeg bare smilte og nikket til mannen og tenkte at jeg helt enkelt ikke orket å bruke tiden min på å gå inn i en diskusjon om hvem som skal være forsiktig (med å BLI veltet eller å VELTE), så jeg tok Lille Løve i hånden, og vi tuslet videre, begge med et litt spørrende uttrykk i ansiktene våre, mens den unge svimle marsjerte i motsatt retning.