Og vi prøver igjen!

Nå er det alt for lenge siden sist jeg skrev noe om Lille Løve. Her kommer en kort oppsummering av høst og jul.

I høst har vi hatt masse besøk, både av besteforeldre og av tanter. Mormor og morfar har fått prøve seg som barnevakter mens Superpappa og jeg var på fest, og det viste seg at det gikk helt fint (selv om Lille Løve begge gangene ble grusomt fornærmet morgenen etter, over at Superpappa og jeg kunne pynte oss og stikke av uten ham på den måten).

I julen var det snø! Lille Løve syntes det var fint å ake på kjelke, men det aller morsomste viste seg å være å skrape bilvinduer! ”Kape, kape”, sa Lille Løve, og måtte få en bilskrape i ekstrapresang til jul av Mormor. Ettersom det var sprenkulde i julen, ble det ikke så mye utetid, men vi prøvde å være ute i korte perioder av gangen, og Lille Løve har hatt mye kuldekrem på kinn og nese. Alle andre også, forresten; ”Mamma, kem! Pappa, kem!” Så da er det bare å smøre!

Julegavene porsjonerte vi ut over flere dager- vi pakket opp noen på dagen før julaften, så litt på julaften-dagen, noen om kvelden og noen dagen etter…. og en trehjulssykkel på lille nyttårsaften. På julaften var et par tøfler fra Grandtante favoritt, senere har både duplolego, trehjulssykkel, togbane og bil med lyder vært svært populære.

På tross av sprengkulden var jeg ute og trillet Lille Løve i vogna hver dag så han fikk sove godt i frisk luft (og fordi han nektet å sove inne). Han fikk på seg et par-tre lag ull og lå godt nede i en varm skinnpose. Selv hadde jeg sikkert tre lag ull og brukte lue, noe som er svært uvanlig. Det klør, men hvis jeg ikke hadde brukt lue tror jeg ørene hadde falt av. Da er kløe bedre.

I desember begynte jeg å jobbe, så tre dager i uken er Leo hos Dagmamma. Han koser seg der! Og jeg leverer og løper til bussen og trikken og jobben, og koser meg der.

Nå er det nettop blitt februar, og Lille Løve skravler i vei, men det skal jeg skrive mer om snart.