Det var dette språket, da...

Lille Løve kommer med stadig flere ord. Det er kjempegøy. Jeg skal ikke begynne å ramse opp ord nå, for nå blir det en ganske lang liste. Mange av dem mangler første bokstav (akke=jakke), noen mangler litt midt inni (basse=bamse) men noen begynner å bli ganske bra. Som BANAN. Lenge var det BAMAN. Jeg vennet meg til BAMAN. BAMAN, sa jeg og Lille Løve, og visste begge at vi snakket om det samme. Så plutselig en dag da jeg hentet ham hos Dagmamma, sa han ”BARRNAN! BARRNAN!” ”Barna, ja”, sa jeg, ”har du lekt med barna i dag?!” ”BARRNAN”, sa Lille Løve insisterende. ”Ja, barna, ja” sa jeg, ”Har dere danset i dag, da?” ”BARRNAAAAAAAAN” sa Lille Løve og kastet helt plutselig Ku ut av vogna, etterfulgt av et fortvilet og frustrert ”HRUMMMFFFF” , og da forsto jeg at jeg ikke hadde forstått noe, og sa ”BANAN, ja, selvsagt skal du få BANAN”. Og gikk rett inn i nærmeste butikk og kjøpte en banan.

Det er vanskelig å ikke bli forstått, men vi prøver og øver. Blodsukkeret kan jo være litt i laveste laget etter en dag med lek hos dagmamma, og når det er en times tid til middag, kan en enkel banan redde humøret.