Gumistøvler, knirk og ærlighet.

Gummistøvler

Nå har det regnet forholdsvis mye ganske lenge. Jeg skal droppe klagesangen over det, og heller konstatere at når det regner så mye såpass lenge, da trenger man gummistøvler. Lille Løve har noen veldig fine gummistøvler som han har arvet. De klarer han å ta på seg selv. Mine gummistøvler er også veldig fine, det er sorte Ilse Jacobsen-støvler, de er helt tette og gode og varme, og de er så høye at selv om jeg blir forbikjørt av en bil som spruter slaps og snø, får jeg sjelden noe av det på leggen eller oppi støvelen. Det er imidlertid et problem med støvlene. De knirker. Kjempehøyt. Så høyt at når Lille Løve sover i vogna er jeg redd for å vekke ham. På grunn av dette prøver jeg å legge vekten på siden av foten eller å gå på hælen, men det er jo umulig å gå lange strekninger på den måten. Dermed har jeg besluttet å gjøre noe med knirkingen. Først ville jeg finne ut om de virkelig knirker så høyt som jeg tror de gjør, eller om jeg er overfølsom. Da vi hadde gjester på lørdag, prøvde jeg ut støvvelknirken på stuegulvet. Samtlige gjester pluss Superpappa holdt på å le seg ihjel, og forsto min stigende aversjon mot å bruke støvlene. (Jeg mener, man kan ikke gå omkring i en butikk med støvler som bråker så mye…). Tips jeg fikk var å få dem vurdert hos en skomaker eller gå tilbake til butikken, evt. kontakte produsent.

Først sendte jeg mail til produsent der jeg spurte om det var en vanlig forekommende feil på disse stølvene at de begynte å knirke ufattelig høyt. Jeg fikk ikke noe direkte bekreftende svar, men de foreslo at jeg tok med kvittering til den butikken der jeg kjøpte dem, da det var to års garanti på støvlene, og så fikk jeg en antydning om at det kanskje var en vanlig forekommende feil gjennom anbefalingen at ”en skomaker vil kunne løsne den ytterste sålen og lime den på igjen. Det vile koste ca 100,- ”. Aha?

Jeg fant kvitteringen. Støvlene er kjøpt i 2006. Arrrrgh.

I dag gikk jeg til en skomaker. Først møtte jeg én mann som sto i kassen. Jeg dro på meg støvelen og demonstrerte knirken en runde på gulvet. Han hentet den ene av de to skomakerne, som sa ”Jøss, det er den høyeste knirkelyd jeg har hørt noensinne”. Og så gikk han i gang med å prøve å finne ut hvor knirken kom fra. Han sa først at det var sålen mot underlaget, altså gummien, som klistret seg litt fast. ”Nei”. Sa jeg. Så prøvde han å bevise det gjennom å smøre på litt fett under sålen. Sålen knirket like høyt. Så prøvde han å ta på litt mer fett. Jeg skle, men sålen knirket like høyt. Så fikk jeg en plastikkpose rundt hele støvelen og måtte gå nok en knirkerunde, for jadda, knirkingen var der fortsatt. Da ga skomakeren opp hypotesen ”såle knirker mot underlag” og hentet sin skomakerkollega. Han sa ”Jøss, det er den høyeste knirkingen jeg har hørt så lenge jeg har jobbet som skomaker”. Jeg måtte gå mange runder så de fikk høre på den høye knirkingen. Så tok de støvelen og diskuterte den litt på verkstedet før de bestemte seg for at de kunne ta av den ytterste sålen og lime den på igjen, fordi knirken satt inni. Det ville koste 250,-! Ikke så ille, med mindre sålen på den andre støvelen også begynner å knirke? Skomakeren syntes jeg burde gå til butikken der jeg kjøpte støvelen og se om de ville betale. Jeg sa at garantien hadde gått ut. Han sa at ”folk er alt for ærlige, sånt kommer man ingen vei med i dag, gå og klag, det ville jeg gjort, si at støvlene har knirket i over et år” Jeg sa at de HAR knirket i over et år men ikke så ille som nå, og at jeg er GRUSOMT ærlig. Han sa at han hadde forstått at jeg var grusomt ærlig gjennom diskusjonen vår, men han syntes likevel jeg burde gå tilbake til butikken med dem, ”Det er dyre støvler”! Han har jo rett. Hvis jeg tør og orker skal jeg gå til butikken og spørre. Tror jeg. Puh. Før jeg gikk konkluderte skomakerne nok en gang med at det var den høyeste knirkelyd…..osv.

Kanskje jeg skal spille inn knirkelyden og sende den til Ilse Jacobsen?