Dagmamma.

I omtrendt en og en halv måned nå har Lille Løve vært tre dager i uken hos Dagmamma, en hel del korte dager og etter hvert noen litt lengre dager. De første ukene var ganske slitsomme, både for Lille Løve og for meg. Tilvenning hos dagmammaer er ikke for svake sjeler. Det har ikke vært så gøy. Lille Løve tok det først helt coolt, de tre første dagene. Han var der bare noen timer. Så begynte han å protestere allerede nede ved inngangsdøren, han brølte! Dette varte i to dager. Så prøvde han å gjøre seg så tung som mulig for at jeg ikke skulle klare å løfte ham ut av vogna og opp trappen. Etter noen uker gråt han bare litt akkurat når jeg gikk (-jeg hørte at han sluttet før jeg hadde rukket ned trappen, og så sluttet han med en gang jeg lukket døren…). Da Lille Løve ikke var hos Dagmamma på nesten en uke, fordi vi var på besøk hos Mormor og Morfar, og fordi det var mistanke om at moren til en av barna hos Dagmamma hadde svineinfluensa (det ble avkreftet etter to dager, heldigvis), var det litt vanskelig å komme tilbake igjen, men nå går det greit-dvs. han gråter akkurat når jeg går.

For meg har dette ikke vært gøy- det er ikke morsomt å forlate en ulykkelig liten gutt hos en dame han ikke kjenner så godt, uansett om man tror det aller beste om henne og hennes evne til å ta vare på barn. Jeg har fundert på om han virkelig synes det er greit å være der eller om han bare har gitt opp å forklare meg at han ikke vil være der, men så ser jeg på de andre barna, og mange smiler når de blir avlevert hos Dagmamma! Dessuten har Lille Løve fått en veldig myk start, så fort Dagmamma har ringt og sagt at han er trøtt og lei seg (han har ikke sovet så godt der sånn i starten), har jeg hoppet ned i de første sko eller støvler jeg har funnet, og løpt ned for å hente ham hjem. Fremdeles er det sånn at når jeg henter ham og vi skal gå, har han ikke tid til å få på seg skoene en gang, han sier bare ”bæ, bæ” (dvs. ”bær meg”) og når jeg løfter ham opp sier han ”vova, vovoa” (altså, ”au revoir, au revoir”) og vinker febrilsk! Og hvis Dagmamma og jeg prater litt, sier han ”VOVOA, VOVOA”, for at vi virkelig skal forstå at ”Nå vil jeg hjem!”. Likevel, jeg tror han har det fint der, når jeg spør ham, sier han ”Baaan, baaan” (dvs: ”Barn”)- så jeg tenker at han synes det er fint å være sammen med andre barn. Og jeg tror han liker Dagmamma også! Selv om han setter seg på en krakk i gangen og venter på meg i to-halv tre-tiden.

Den siste uken har det forresten vært litt lettere, det har virket som om Lille Løve virkelig har lekt og hatt det gøy, og han har snakket mer om ”baaan, baaan”. På fredag gråt han ikke i det hele tatt da jeg gikk, han fikk riktignok litt verandaleppe, men han gråt ikke, og DET var deilig! (selv om han likevel satt på krakken da jeg kom i halv tre tiden…)

Dagmamma er en bra dame. Det virker som om hun ser hvert barn som et lite mysterium som hun må finne utav, et lite mysterium eller en sjelden blomst; hun funderer på hva som skal til for at barnet skal trives, hva det vil spise og hva det vil leke, hvordan de sover best og så videre. Hun danser og synger og spiller musikk, og hun ler masse, og prater til barna hele tiden. Hun er alltid blid!

Derfor satser jeg på at Lille Løve får bra dager fremover! (Selv om mandagene sikkert blir litt tøffere enn andre dager, og selv om han setter seg på krakken i to-halv tretiden).