Hjem til gamlelandet og opphold i Paris.

Nå er det veldig lenge siden jeg skrev noe her i bloggen! Beklager det. Vi bodde på hotel de siste dagene og der var nettverket heller dårlig, samt at det var mye vanskeligere å få Lille Løve til å leke for seg selv inne på et lite hotelrom. Han ville helst ha enten mac’en eller iPhonen, og han kaller begge for ”neineineinei”. ”Neineineinei”, sier han, ser bedende på meg og strekker seg etter de tekniske duppedittene. Sukk. Nå har vi vært hjemme i Oslo, der Lille Løve stormet omkring, lekte litt med alle lekene, reiste seg opp og satte seg ned, sjekket kjøkkenskuffene, og prøvde å få opp døren til balkongen, alt mens han skravlet i vei. Jada, det går fremdeles i ”biiil, biiilll”, men nå snakker han også om ”dæø, dæø” (omtrendt), som betyr dør. Han vil helst at jeg skal holde ham opp så han får undersøkt dørhåndtak og lås på alle dører. Det kan bli litt tungt i lengden.Vel. Nå til reisen.

Vi dro altså fra Pornichet med en bil som var temmelig full av bagasje. Bilturen gikk greit og vi kom oss på tog fra Nantes til Paris. TGV, altså, hurtig-hurtig-tog. På toget var Lille Løve temmelig aktiv, hoppet i setet, slo av og på lys, krabbet i midtgangen, og prøvde å få kontakt med store og små. Han ville også gjerne stå i setet og se ut av vinduet. På en stasjon der toget stoppet, sto det en mor og en datter og tok avskjed med noen på toget, vi vet ikke hvem. Datteren (som var sånn 12-14 år) gråt i strie strømmer, mens moren så veldig trist ut. Superpappa og Lille Løve satt på den siden av toget som vendte ut mot perrongen, mens jeg bare så damene på avstand. Plutselig så jeg at de begynte å le, uten at jeg forsto hvorfor, men så sa Superpappa, ”Bra, Lille Løve” og jeg forsto at han hadde noe med latteren til damene å gjøre. Superpappa forklarte at Lille Løve hadde trykket ansiktet mot togvinduet! Vi pleier å gjøre dette, sånn at nesen blir flat eller ser ut som et grisetryne, eller at kinnet blir trykket opp over øyet…. det er ganske morsomt og vi har ledd mye av dette. Så dette velger altså Lille Løve å gjøre til de to triste damene, slik at de begynte å le. Ganske artig, hvis du spør oss! Vi lo av dette hele veien til Paris.

I Paris hadde vi fortsatt masse bagasje (bare minus en avocado og to yoghurt), og på perrongen sto det én bagasjetralle. Superpappa steget ivei mot den, men jeg så også at det kom en mann i dressbukse og skjorte fra motsatt kant. ”To menn, én bagasjetralle”, sa jeg til Lille Løve, men jeg sa videre at; ”jeg tror Superpappa må gi seg, for den typen der ser ut som han er en sleip latmark”, og ganske riktig, Superpappa måtte gi seg for den andres argumenter (som var at han hadde to barn, men han hadde ikke i nærheten av like mye bagasje som oss!) Superpappa fikk trimmet og hentet en tralle og vi kom oss til drosjekøen.

Da det var vår tur til å få drosje, viste det seg at vi enten fikk Verdens Sureste Drosjesåfør, eller bare en Vanlig Drosjesjåfør som hadde en Veldig Dårlig Dag. Han ristet på hodet over all bagasjen og himlet med øynene, og mens Superpappa lempet bagasje inn i bilen, soset han rundt og snakket om hvor mye bagasje vi hadde. Hattehylla lempet han inn i setet der jeg skulle sitte, og da jeg spurte hvor jeg skulle gjøre av den, fikk jeg til svar noe sånt som at ”Ja, det blir problemer når man har så mye bagasje!”. Takk for den, liksom. Så jeg satt og dunket ham litt i armen med bagasjehylla. Vi kom i alle fall frem til hotellet (etter at Superpappa hadde forklart mannen hvordan han skulle kjøre, noe han heller ikke likte, men han visste det jo ikke….), og Lille Løve sovnet i bilen- og fikk seg en ”powernap” som gjorde at han var lysvåken til langt på natt. Til slutt sovnet vi alle tre.

Paris er alltid like vidunderlig, med fortauscafeer, god kaffe, god mat, det er pent der, i det hele tatt-helt greit!! Den ene resepsjonisten var sur, den andre supersøt, så de veiet hverandre opp. Den ene dagen i Paris var det utrolig varmt, den neste temmelig kaldt, også der var gjennomsnittet ok. Vi hadde et forrykende tordenvær mellom den varme og den kalde dagen, og gatene i Paris var fulle av kvist og kvast dagen etter. Superpappa ble forkjølet, eller ”gikk i feriesjokk”, som mormor ville sagt. Lille Løve ble også litt forkjølet. Men alt i alt var vi fornøyde. Det ble aldri noen rengjøring av rommet fordi vaskedamen er noe for seg selv og ikke kan ta hensyn til sovende barn, enten vasker hun rommet når hun er der, eller så blir det ingen vask.

For de moteinteresserte:
I Paris går damene nå med korte jeansskjørt og flate skinnsandaler eller ballerinasko, de går også i sommerkjoler, også de var ganske korte, mange av dem i alle fall! Veldig mange av damene ser også ut som om de ikke spiser.

Og nå er vi på sørlandet, Lille Løve sover søtt, og det er på tide å sove for meg også, skal heller skrive mer en annen dag!