Fortsatt enda mer besøk fra gamlelandet.

I dag dro Bestemor, Bestefar og Tante hjem. Lille Løve synes nok ikke noe om det. Mens de har vært her har han jo, som nevnt, blitt båret omkring for å se på biler. Det minste hint fra Lille Løve om at han ønsket å se på biler har utløst lang tids bæring hit og dit. Nå er det andre boller. Jeg har jo, som de som kjenner meg vet, bare to armer. De må jeg bruke til det meste. I dag har jeg prøvd å gi Lille Løve et bad i et lite, blått basseng, ved siden av det store svømmebassenget. Han har badet i dette flere ganger mens vi har hatt besøk. Da har jeg hatt noen som kunne passe ham mens jeg løp opp og ned trapper og ut og inn med kaldt og varmt vann (varmtvann, ja. For dere som ikke vet det; Små Løver er luksusdyr! Kaldtvann er ikke bra for pelsen!) I dag var det litt vanskeligere. Lille Løve ville helst tømme bassenget selv, eller i alle fall leke med den store og den lille bøtta. Så ville han ta vann fra det store bassenget over i det lille, og omvendt. Så plasket han likegodt baklengs ned et trappetrinn ut i det store bassenget (veldig forsiktig, han går pent baklengs ned trapper) og ble klissvåt på hele buksa (men fornøyd!). Da bassenget endelig var fylt, ville han bare bade der bittelitt. Altså, hvem gidder å bade i basseng alene når man er vant til å ha TO badevakter (Bestemor og Bestefar), en på hver side av bassenget? Lille Løve ville bade sammen med meg i det store bassenget. Så han fikk på en badebleie og ble med uti. Han syntes det var litt kaldt, og foretrakk å sitte på land, der han hellte vann over badebleia, sannsynligvis for å sjekke hva den tålte? Det ble altså et kort bad på oss begge. Lille Løve synes det er i overkant varmt om dagen. 30 grader i skyggen? Da vil Små Løver sløve under et tre? Neida. De vil se på biler.

I går var vi på restaurant. Det var en litt blandet opplevelse. Restauranten lå veldig fint til med utsikt over båthavn der seglbåter kommer og går, men den hadde bare to servitører. Vi fikk bord, men Den Lille Serveringsdamen hadde vanskelig for å finne ut hvor mange vi var. Fem pluss Lille Løve. Etter en stund fikk vi menyer. Etter en ganske mye lengre stund kom hun for å ta opp bestilling. Vi avverget at Bestemor bestilte blodpølse, alle fikk bestilt noe godt. Så tok det ganske lang tid igjen før serveringsdamen kom med vinen, men ingen vinglass, og ingen øl til Bestemor, ei heller eplejuice til Lille Løve, eller vann. Mens vi ventet på maten (og resten av drikken, i og for seg), så vi folk komme, få bord og gå igjen, evt. komme, få bord, bestille, og gå før maten kom. Man kan si at ting tok tid. Den Lille Serveringsdamen løp omkring, snart hit, snart dit, med feil mat til feil bord, så folk ristet på hodet, så hun måtte bære inn igjen maten, eller som de glupsk kastet seg over etter lang venting. Så kom en annen servitør med maten vår. Den smakte aldeles nydelig, dog måtte vi sende ut Lille Løves burger som var rå inni, men den kom tilbake stekt. Han ville likevel ikke ha maten, men prøvde i stedet å få tak i blåskjellene våre. Det hadde fremdeles ikke kommet noen øl eller eplejuice, ei heller vann. Folk omkring oss begynte å gå inn i restauranten for å betale regningene sine, stemningen var litt sånn….hva skjer’a? Ikke mye! Det ble mye ”luftsuppe og venteboller” på folk. Da vi hadde spist opp og ventet og ventet på å få betale, gikk også vi inn for å betale regningen. Der inne sto det en forholdsvis frustrert dame og prøvde å få orden på hva folk faktisk hadde spist og drukket og hva de skulle betale…. vi forklarte at vi ikke hadde fått øl og juice men ville betale for maten. ”Det er katastrofe” sa hun. ”Ikke fått øl”. ”Gå vekk” sa hun til Den Lille Serveringsdamen, ”hold deg unna kassen, det er NOK rot her nå, gå og ta deg av gjestene”. Den Lille Serveringsdamen løp ut og inn med mat og bestillinger, og jeg syntes ganske synd på henne- det var helt klart ikke hennes dag. Da vi hadde gått noen meter kom jeg på at vi nok ikke hadde betalt for vinen. Vi bestemte oss for å gå tilbake og betale (dvs. Bestefar betalte). Da vi kom inn i restauranten igjen var damen der om mulig enda mer frustrert der hun sto med gjester som ville betale for det de hadde fått men ikke for alt de ikke hadde fått. I tillegg hadde Den Lille Serveringsdamen gått avgårde med nøkkelen til kassen. Vi sa at vi ville betale for vinen. Damen så helt vill ut! ”Vin som ikke er på regningen??? Oh-lala! Katastrofe!” Hun ropte inn på kjøkkenet; ”Gjestene kommer tilbake og betaler for vin som ikke står på regningen, jeg har ALDRI opplevd maken”. Hun takket masse mens hun kjeftet på Den Lille Serveringsdamen innimellom. Jeg forsikret om at vi var veldig fornøyde med både mat og drikke, og egentlig det meste, og jeg hadde lyst til å sette meg ned med Den Lille Serveringsdamen, helle i henne en espresso og be henne puste med magen og klarne hodet før neste bestilling. Alt i alt var det for oss et ganske underholdende restaurantbesøk, og som sagt, mat og vin smakte helt vidunderlig.

Etter at Superpappa hadde lest dette, sa han: "Men hun var vel i overkant rotete hun Lille Serveringsdamen?", og det var hun nok. Det var ingen tvil om hvem som rotet det til den kvelden, uansett om det skyldtes for få personale eller at hun bare var....tja...litt rotete?

Ellers kan det nevnes at vi i løpet av tiden vi har hatt besøk har vært på Stort Handlesenter, har grillet ved svømmebassenget med Svensk Nabo som gjest (og han er like glad i å fortelle historier som resten av oss, så praten gikk), og litt mer shopping på markedet.