Besøk fra Gamlelandet.

Nå har vi hatt noen hyggelige dager her i Pornichet, både Superpappa, Lille Løve, jeg selv og sikkert også befolknikngen i Pornichet. To venninner av meg har vært på besøk fra Norge, fra sent onsdag kveld til søndag, og jeg mener- de er hyggelige og fornøyde mennesker, og har nok gjort både kelnere og butikkdamer glade. Vi har spist lunsj på restaurant, grillet og drukket vin ved poolen (og ledd litt av de greske søylene som står i den ene enden av poolen, de må ha kostet en formue og ser totalt malplasserte ut…), vært på shopping, drukket kaffe, spist middag på restaurant, drukket mer kaffe, og vært på markedet og prøvd kjoler og tunikaer. Markedet er en tunika- og kjoleelskers drøm… men de fleste klærne er laget for små, smale franske damer, ikke for norsk standard. I syntes hun var ”gørrflink”, som prøvde flere kjoler i de noget luftige prøverommene, men hun er temmelig tydelig på hva slags klær hun vil og ikke vil ha. En av selgerne prøvde å presse på henne en kjole, men nei, ”jeg kjøper den IKKE, ja, farven er fin, men, jeg kan ikke ha sånn skjæring i halsen, og den har VOLANGER!” Greit nok, vi var alle tre enige om at vi ikke liker selgere som prøver å presse på oss ting. H kjøpte seg en masse fine smykker. Selv kjøpte jeg i løpet av tiden de var på besøk en veldig fin hvit kjole, en cool shorts og et par skikkelige ”kjerringsandaler” (man får jo ikke annet her nede) som er riktig gode å gå i. Lørdag var vi på biltur til Pouglien, der vi spiste lunsj (moules frites til meg og crêpes til de andre, Lille Løve fikk smake litt på alt…) og shoppet. Lille Løve og Superpappa kjørte karusell, en utrolig fin gammel karusell der de satte seg i nettop en løve. Desverre har vi ikke bilder av dette, men i morgen kommer Mormor og Morfar, og de har med seg et splitternytt kamera som jeg bestilte på Internettet og fikk sendt hjem til Gamlelandet (ettersom det franske postvesenet viser seg å bruke fra tre dager til tre uker på å få frem en pakke og hun som administrerer leilighetene her er borte i fjorten dager og jeg ikke har anelse om hvorvidt noen tar inn posten, France er deilig men det ER ikke så mye presisjon her….), og da skal det bli litt bilder igjen.

Lille Løve koser seg veldig når vi har besøk. Han skravler (dæædææædæææææ, drrrdrrdrrr, eieieii) og smiler, og er som en liten engel å ha med på restaurant eller café. Null surmuling. Og hvis han får smake litt på det vi spiser, er han glad. Særlig pommes frites er populært. Da gafler han innpå med begge hender og sier ”gnnnihhaaaarrrr” i ren lykke. Og jeg, som er en smule nervøs for at han skal få i seg for mye salt, heller i ham vann (som han heldigvis er veldig glad i). Den ene dagen vi spiste lunsj ute, traff han en veldig søt liten dame på 16 mnd. De to kommuniserte intenst over bordet, vinket til hverandre og smilte stort. Men da damen ville gi ham et avskjedskyss midt i spising av pommes frites fikk hun en kald skulder. Når man spiser er det ikke tid for kyssing. ”Det har han etter meg, sånn er jeg og”, sa superpappa.

Og så har Superpappa kjøpt en fantastisk regnfrakk til Lille Løve, når han har på seg den ser han ut som en ekte gammel sjøulk. Vi får se om det kan la seg gjøre å presentere et bilde etter hvert.