Besøk fra Gamlelandet, igjen!

Mormor og Morfar har vært på besøk i Pornichet. De kom kjørende fra Bourdeaux og ankom Pornichet midt på svarte natt til tirsdag, etter en lang reise. De kunne fortelle at de hadde kjørt på GPS hele veien. Den hadde de leid sammen med bilen. Med GPS-en fulgte det egentlig et stativ som man kunne feste på frontruta, men det hadde de ikke fått, så Mormor måtte sitte og holde GPS-en (heretter ”Tom”) opp, mens Morfar kjørte. Når Mormor ble trøtt og armen sank, kom ”Tom” med et brøl (i følge Mormor sa den ”arrrggghhhuuææh”) fordi den ikke fikk kontakt med satelitter. Når Morfar kjørte riktig, sa ”Tom” ”koko”. Så morro kan man ha det i bil.

Tirsdag tok vi det med ro. Vi tuslet litt rundt i byen med Lille Løve i vogna, tittet på stranda, de fine husene og alle de vakre hagene som er her i byen, og drakk kaffe på en café. Der hadde de en liten hund som Lille Løve gjerne ville pirke på nesen. Hunden gjorde ikke noe vesen av det, den lot seg pirke litt på nesen, men så bare flyttet den seg. Lille Løve syntes Hund var kjempespennende og ville helst klappe den litt hardt, men jeg syntes ikke det var noen god idé. Etter å ha prøvd å pirke Hund på nesen nok en gang, samt tilbudt Hund et sugerør som Hund ikke ville ha, mistet Lille Løve interessen (jeg mener; vil ikke ha et sugerør, sugerør er jo utrolig spennende, Hund må jo være heeeelt teit?) og ville helst krabbe omkring. Cafeen lå ut mot et veikryss, så jeg var ikke enig i det, og dermed måtte vi drikke opp kaffen og gå. Kaffen var god. Mormor kjøpte karamell-drops på vei hjem, i noen veldig fine bokser med store skip på. Resten av dagen lekte vi, spiste middag, og Lille Løve tok en lang lur i vogna.

Hurtigkurs i å kjøpe kaffe i Frankrike: Når man ber om en kaffe, får man en espresso.

Onsdag dro vi på tur til Borgby/Byborg (igjen). (Det heter ”middelalderby”). Guérande. Der utvinner de salt. ”Tom” surret litt med avkjørsler hit og dit, både på vei til og fra Guérande, noe som ikke hindret OSS i å finne frem. Mormor var litt skeptisk til ekskursjon men storkoste seg da vi kom dit og handlet gaver både til andre og seg selv. Lille Løve satt i bæresele på ryggen min og hadde det fint, hoppet av og til opp og ned, og sa ”hæææ hæææ hæææ”. Vi gikk inn i en stor kirke der vi tente lys. Inne i kirken var det veldig stille. Lille Løve var også veldig stille, helt til han testet akustikken med et kjempebrøl. Fin akustikk var det, og da vi hadde testet den, gikk vi videre. Morfar tok masse bilder, jeg tok noen bilder, Mormor sa ”høffuff, så masse bilder, da!” Hun koste seg med å se på gamle hus og artsbestemme ulike buskvekster. Vi gikk også inom en lekebutikk med fine leker, nesten alt i tre. Der kjøpte jeg treklosser med hull i og et tilhørende tau som Lille Løve kan tre klossene på. Det synes han er kjempegøy og litt vanskelig. Av Mormor fikk Lille Løve en liten xylofon. Det ser ut som om han synes lyden er morsom, men han har ikke helt skjønt greia enda.