Tvångsmössor og stranda igjen.

I dag sydde jeg snorer (som egentlig er skolisser) på en solhatt til Lille Løve, og knyttet den på. Det ble en fiiiin ”tvångsmössa”. Han klarte først å rive den av seg, men så beholdt han den på. Bra. Med ny fungerende solhatt var vi klare for en tur på stranda. Det er lenge siden sist vi var der, og Lille Løve ble kjempebegeistret! Han krabbet omkring som en kule, men tok seg tid til litt graving og til å ødelegge når jeg fyllte bøtter med sand og snudde dem rundt. Kjempegøy! Så tenkte jeg at jeg skulle være litt grei og la ham kjenne på vannet. Ohoi. Lille Løve ELSKER vann. Han storkoste seg, plasket med føttene og stakte bena for å få føttene dypere ned i vannet. Jeg innså fort at dette var litt dumt, han er ganske tung, og det var nesten umulig å holde ham, han ville sette seg ned og krabbe omkring ute i bølgene som slo innover stranda, og han ble rasende da han ikke fikk lov til det. Etter en time på stranda virket han likevel ganske fornøyd over å bli satt i vogna og få litt vann og en brødskive, han nynnet for seg selv på veien hjem. Da han litt senere ble lagt for å sove, derimot, var han ikke mye fornøyd. Oioioi. Jeg har fått kjeft i dag! ”Dærr dærr dærr dærr dærr dærr” sa han med sint sint sint stemme. Det ble til at han ble lagt i vogna igjen og fikk en tur slik at han fikk ”hvile øynene” (farmoren min pleide alltid å si det, ”Sover? Nei, jeg bare hviler øynene litt”) en halvtime.

Ellers er det morsomt å se en fransk badeby bli klargjort for innrykk av turister. Det snekres og males og plantes og klippes. En butikkdame fortalte i går at nå kjøper de inn litt større klær for nå kommer det litt større mennesker på ferie hit (de fleste franskmennene jeg ser her er ganske små). Hver dag, når Lille Løve og jeg går tur i hotellhagen, er noe litt forandret. Det blir fint! Rhododendronplantene har knopper og vi gleder oss til å se blomstene!