Reisen til Frankrike 14.04.09

Vi, som er Lille Løve , Superpappa, og jeg, skal altså være tre måneder i en liten fransk badeby. Superpappa skal jobbe og Lille Løve og jeg skal sose omkring, lære å prate (Lille Løve) fransk (meg) og få sand mellom tærne.

Det ble en litt slitsom reise ned hit. Vi hadde mye bagasje, og vi byttet fremkomstmiddel fem ganger; Taxi, fly, taxi, tog, leiebil. Ut med all bagasje og over i noe annet, og gjerne en runde på en bagasjevogn før vi kunne bære det inn i tog eller bil.

Flyturen gikk greit. Lille Løve sov litt men ville helst krabbe i midtgangen, så Superpappa måtte henge med så godt han kunne. Med unntak av en liten løvefot som kom snikende opp og dultet ned en cola light da vi prøvde å introdusere litt søvn som tidsfordriv på fly, gikk det meste bra. Cola lighten landet i mitt fang, desverre, og jeg ble klissvåt helt gjennom trusa (….), men det kunne vært verre, jeg kunne hatt hvit bukse, det kunne vært vanlig cola, varm kaffe, eller dyr champagne…(neppe).

Da vi landet i Paris (ikke, som man kanskje skulle ønsket seg, chic, sånn som superstjernene, med store solbriller, en baby på den ene armen og en chanelveske på den andre, neida, litt svett og med trusa full av cola light…) ventet vi en halv evighet på spesialbagasjen vår (vogn og bilsete) til vi oppdaget at den sto på en tralle ved siden av pakkebåndet. Hmmmm. Så var det å stable all bagasjen på tralle og ta det med til taxi, noe som innebar en spasertur på kanskje en kilometer forbi noe sånt som 20 utganger.

Og mens vi er inne på emnet flyplass; hva er det med folk som stopper i det de går av rullebånd eller rulletrapp? Hvor tror de vi som står bak dem skal gjøre av oss, da? Og hva er det med å stå klistret inntil bagasjebåndet? Er det angst for at noen skal rappe bagasjen din før du rekker å ta den? Hva med å stå et par meter unna til du faktisk ser bagasjen din og SÅ gå bort til båndet og ta den? Så kan andre også komme frem og få sin bagasje uten å måtte velte et par stykker?

Taxisjåføren snakket kun fransk, så her ble det skolefransk og tegnspråk, men jeg forsto en del, og han fortalte at bilen hans var splitter ny, han hadde kun hatt den i tre dager. Jeg pakket raskt bort brødskivene jeg satt og ga Lille Løve i baksetet, samt fruktvannet fra Imsdal (som vi hadde tydd til for å lure ham til å drikke mens flyet tok av og landet, bare for å oppdage at han helt klart foretrekker vann) ganske fort. Ikke lyst til å søle i ny taxi, nei. Men han var nå i alle fall en hyggelig fyr som kjørte oss dit vi skulle. På jernbanestasjonen fikk vi ikke bare bagasjetralle men en hel mann som trillet tralla (-lala) mens Superpappa holdt på bagasjen så den ikke skulle falle av. Jeg hadde Lille Løve på ryggen, en ryggsekk i den ene hånden og en bærepose i den andre. På det viset vaklet vi oss frem, fikk kjøpt billetter og kom oss på toget, og ikke et hvilket som helst tog- TGV! Ikke mulig å få Lille Løve til å sove der, nei. Han ville krabbe igjen, samt smelle med det utfellbare bordet. Ikke egentlig noen urimelige krav, så han fikk holde på.

Noe vi fant litt pussig, er at damer i Frankrike tar med seg katten sin når de reiser, i et lite kattebur. Det er kanskje ikke SÅ uvanlig, men hva med å ta med seg marsvin og hamster i et lite marsvin/hamsterbur? Det har ikke jeg sett før. Men som Superpappa sa, kanskje folk i Paris ikke kjenner naboen så godt at de kan gjøre som vi gjør i Norge, der vi jo ofte stikker innom og sier ”hei, du, jeg skal på polekspedisjon noen måneder, kan du passe katta og vanne plantene og sende noen blomster til svigermor?” Så da må de vel ta med seg katten og marsvinet i stedet, uansett hvor de skal.

Da vi kom frem til Nantes var vi litt trøtte. Lille Løve og jeg gikk avsted for å finne bagasjetralle (igjen) og for å gjøre en kjedelig historie lang; blablabla, stable opp bagasje, inn i en bitteliten heis med kjempesmal dør, ut igjen, inn, ned, rundt, inn i gang og så inn i en ny bitteliten heis med kjempesmal dør og så en trilletur bortover et smalt fortau til leiebilforretningene. Superpappa slet litt med fortauskantene, da ramlet barnesetet nesten av, men det gikk bra. Leiebilen var hos tredje leiebilfirma. Ikke visste jeg at det tok SÅ lang tid å leie bil. Folk skravlet og pratet og sto i kø. Lille Løve sovnet på ryggen min og våknet da det begynte å regne, men mistet ikke humøret av den grunn. Superpappa fikk til slut ut bilen. Den var på ingen måte tilsvarende vår bagasjemengde, men med like deler kløkt og rå makt kom bagasjen på plass. Nå var Lille Løve litt trøtt og litt sur, men sove? Neitakk. Best å passe på disse gærne foreldrene når man er på steder man ikke vet hvor er. Superpappa kjørte på hukommelse, mental representasjon av kart, og litt på gefühlen, og jammen traff han Pornichet på første forsøk.

Og nå er vi i leiligheten som er bra, men det skal jeg skrive mer om en annen gang.