Regn og sukkerbit!

Nå har det vært regn i to dager. Lille Løve liker det IKKE. Da kan han ikke krabbe ut og inn sånn som han vil. Han har selvsagt fått det til ved et par anledninger likevel, han bryr seg jo ikke om at buksa blir klissvåt så lenge han kan få spist litt bark og noe singel. Når han blir frustrert forvandler han seg til en klatreape som henger rundt knærne mine og som vil bæres konstant, og han veier etter hvert ikke så lite, så jeg kan snart stille opp i sånn muskeldamekonkurranse, tror jeg.

I går morges, etter at Lille Løve hadde spist tørt brød og frukt (som er den frokosten han foretrekker, han er riktignok veldig interessert i kaffe men jeg synes det er litt tidlig) og han krabbet omkring på gulvet, ble det plutselig veldig stille. Mistenkelig stille. Jeg begynte å lete, lurte på om han hadde kommet seg ut, men døren var lukket....eller om han satt i en eller annen krok og tygde på en ledning eller prøvde å stikke noe inn i en stikkontakt... men nei, han satt helt stille under kjøkkenbordet og mumset på noe. Dette er ikke spesielt uvanlig ettersom han stadig kaster halvspist mat ned på gulvet for så å plukke opp de bitene jeg overser og spise dem senere (en variant av drøvtygging...?) Jeg prøvde å se hva han mumset på, men kunne ikke se det, og ble litt urolig....oppvaskmiddel, kanskje? Salt? Farlig??? Så fikk jeg se sukkerkorn...rundt munnen, på fingrene og nedover magen. Og kom på at det hadde falt ut en sukkerbit av skapet over benken da jeg tok ut noe (langt sunnere selvsagt) under frokosten. Sukkerbitene har blitt liggende igjen etter de forrige leietakerne. Nå er ikke jeg akkurat sunnheten selv, men sukkerbiter blir ikke fast innslag i vår frokost, selv om Lille Løve hadde stooore øyne og så veeeeldig fornøyd ut! (Kanskje han EGENTLIG foretrekker sukkerbiter og kaffe, ikke tørt brød og frukt?) Jeg måtte putte ham i dusjen for å få bort alt sukkeret, så kanskje fikk han ikke i seg så mye, tross alt.