Første dag i Pornichet

Første dag i Pornichet (15.04.09) oppdaget Lille Løve og jeg at hans rutiner ikke passer med de franske rutinene. Lille Løve sover formiddagslur til ca. 11.30, så spiser vi litt og går ut ca. 12.30. Da stenger butikkene etter morgenøkten som er fra 07.00, og de har stengt frem til 15.00. På den tiden pleier Lille Løve å trenge en ettermiddagslur. Dårlig timing med andre ord. Vi fikk kun handlet noen leker til å ha på stranda, ellers intet. Da Superpappa kom hjem fra jobb dro vi til et STORT supermarked og handlet. Vi var alle tre svimle etter fem minutter, men klarte å handle for 90 euro likevel. Det er rart å gå omkring i en fransk butikk, der en flaske balsam eller et par pakker tyggis koster det samme som en flaske vin. Vil man være fin på håret, ha god ånde eller drikke vin, liksom? Så ut som om mange i køen valgte det siste!

Så i dag var vi ute før ni for å handle brød og kaffe, men av en eller annen grunn var det umulig å finne et eneste åpent bakeri. Vi gikk hjem igjen med kaffen vår og Lille Løve tok seg en blund (og jeg må innrømme at jeg duppet av litt selv også…). Etter litt avocado og havregrøt gikk vi på tur igjen (nå var alle butikkene stengt), tittet litt på stranda, ble tutet på av en sur sjåfør fordi vi ikke gikk fort nok over gangfeltet, og satte oss på en parkbenk for å spise eplebiter. Der tok en vennlig eldre mann (med skitten hvit caps, lang jakke, litt posete bukser og veldig tynne legger) kontakt, og han skravlet i vei på fransk, vi forsto en del, men det var ikke så lett å svare på fransk. Lille Løve gjorde ”high five”, og til min store skrekk kom den vennlige eldre mannen med neven sin, der neglene hadde kraftige sørgerender, og klasket med Lille Løve. Oioioi. Litt bakterieskrekk må det være lov til å ha? Men hadde jeg hatt det, så hadde jeg vel hatt våtservietter i sekken….! Den eldre herren ble i alle fall overlykkelig og omtalte Lille Løve som svært søt og meg som en meget vennlig dame, og hvem vet; kanskje ser vi ham igjen. I så fall skal jeg ta et bilde.

Ettersom vi ikke har hatt noen barnestol her har jeg nesten gått fra forstanden hver gang Lille Løve skal spise. Jeg har prøvd å fore ham mens han sitter på fanget, men da forvandler han seg til en mark. Stort sett sitter vi på gulvet og spiser begge to, men ettersom jeg ikke har et par ekstra hender til å stanse ham, er Lille Løve fort oppi sin egen mat eller min. Eller så krabber han avgårde og jeg løper etter med skje eller brødskive. Eller han kommer og biter meg i leggen eller gir meg en god klem, MED grisete smekke, slik at jeg blir helt nedsølet og han helt ren. Det er jo vanskelig å tillegge ham å ha dette som hensikt, men man kan begynne å lure…. Da vi skulle spise middag ble han ikke blid over at jeg tok meg litt mat etter å ha gitt ham en porsjon, han ville ha mer! I forsøket på å rive ned min tallerken fra kjøkkenbenken, dunket han hodet i gulvet (det er stein og fliser overalt her, selv på soverummet….), og det ser faktisk ut som om han fikk en liten blåveis, stakkar…..Men heldigvis hadde Superpappa etter jobb vært på et ENORMT supermarked/kjøpesenter, og han kom smilende inn døren med en fantastisk lyseblå barnestol med bord, og både Lille Løve og jeg ble glade, ettersom ingen av oss liker at måltidene slutter med at vi blir sure på hverandre. Middagen sluttet i fryd og gammen!